Husker du hvordan det var å være nyforelsket og alt dreide seg bare om en eneste ting fra en våknet til en la seg om kvelden? Når man hadde lagt seg så håpet man på å drømme om denne personer, da gjerne med litt mer utvikling enn det som skjedde når en var i våken tilstand.
En forelskelse varer, ifølge forskerne, sjelden mer enn to år. To år med bankende hjerter, stormende følelser og et brennende ønske om å være nær hverandre hele tiden. Så stilner det. Stormen går over i lett bris. Hverdagen marsjerer nådeløst på, med langvarige forkjølelser, smakløs pasta, hullete sokker, uendelige antall bleieskift og barn som ikke vil sove. Og der står vi, har lovet troskap og kjærlighet i all evighet, og det eneste som brenner, er middagen. Hva i all verden skal et kjærestepar ta seg til da?
Når man går inn i et nytt forhold, tenker de færreste på at det en dag kommer til å ta slutt. «Honeymoon-fasen» er preget av forventning og forelskelse, og håp for fremtiden. Dessverre går livet i bølgedaler, og de færreste er like lykkelige sammen hele livet. Realiteten er at parforhold er hardt arbeid, og at virkeligheten ikke er like rosenrød som man skulle ønske. Det er vanskelig å forene to ulike individer, og det er å holde sammen over tid er enda vanskeligere.
3-4 år ut i en relasjon er sannsynligheten for brudd på sitt absolutt høyeste. Når denne fasen er over, kan det kjennes som om man ikke lenger er forelsket i partneren sin, og at alle kjærestefølelsene har forduftet. Når par har vært sammen i sju år begynner de å ta hverandre for gitt.
Hubby and I have known each other for 46 years. We've been married for 21 years. I still love him to pieces. I do agree that most don't last very long.
SvarSlettThank you for joining the Happy Tuesday Blog Hop.
Have a fabulous Happy Tuesday. ♥
We need to do everything we can to save bees.
SvarSlettThe hubs and I have been married for 29 years. We drive each other nuts but the love is still there. Haha! You can say the honeymoon phase is long over!
SvarSlettFabulous photos as always, Lillian!
Det är sant att det är ett hårt arbete att hålla liv i relationen men om man vill, och kämpar för det, så kan det bli väldigt bra. Vi fick uppleva många perioder med nyförälskelse och även under de lite svårare perioderna så visste vi att vi båda ville fortsätta att kämpa. Mesta tiden var det kärlek men kanske inte lika stor passion som i början. Det är inte så dumt att vara både bästa kompisar och älskande :D
SvarSlett