Min absolutt sterkeste side her i liver er å sitte på rumpa i sofaen og gjøre absolutt ingenting hele døgnet. Vandre mellom senga, kjøkkenet og sofaen... eller ikke. I da endte jeg opp med en dag hjemme fra jobb, tror nesten ikke jeg kan huske om det har skjedd siden jeg brakk ankelen i november 2011.
Forrige helg merket jeg at stemmen begynte å svikte og søndag kveld var den nesten borte. Den holdt seg fraværende hele uka. Merkelige saker, for jeg hadde ikke vondt i halsen, feber eller snørr. På lørdagskvelden returnerte stemmen, men da begynte jeg å hoste. Også noe så vanvittig til tørrhoste. I dag ringte vekkeklokka, men når jeg hadde vært oppe på do og skulle kle meg for jobb, ble det med tanken.
Jeg sendte melding til Vibecke og gikk for å legge meg igjen. Lettere å stå opp et par timer seinere kjente jeg. Men lufte hunder og fore ved i ovnen tok på. Hittil i dag så kan jeg bare konstatere at det blir en hostende affære så langt.
Jeg er ikke så iherdig på husarbeide, så når jeg er hjemme på dagtid når det er lyst, så ser jeg absolutt hva som burde gjøres. Men i dag orker jeg ikke annet enn å hente ved i skjulet og sette på en vaskemaskin. Det lar seg nemlig helt greit kombineres med hverandre. Jeg må ned for begge deler. Så når det trengs litt fyring så kan jeg sette på vaskemaskinen. Bunken med reine klær blir lagt sammen litt etter litt hver gang jeg er på do eller kjøkkenet, da blir det passert. I før jeg skal lege meg i kveld er kanskje de klærne i stabler, klare for skapet.
Om jeg er litt slaraffen og det er 13 kalde grader ute, så må de firbeinte få en liten runde. Da er det jammen godt å bo slik til at en kan kle på seg, gå 100 meter opp i skauen og så herjer de litt rundt på egenhånd. Godt en har noen bilder å gå på også, for på lørdag var det nisseluer med i lomma. Det hører jo førjulstiden med, firbeinte med nisseluer. Kattene er ikke like entusiastiske som hundene, men de kommer seg år for år.
I går kom Patran på besøk, hun hadde med seg pakkekalender til meg og ble langt utover kvelden. Ikke ofte hun har fri en hel kveld fra jobb nå i disse julebordstider. Vi hadde elgbiff og bakte poteter til middag og koset oss med litt filmer. Så nå gleder jeg meg til onsdag, da jeg kan pakke opp den første gava. Jeg er glad jeg laget så mye middag i går at jeg kan bare varme litt på det, så har jeg steik og bakt potet i kveld også. Matlysta er det ikke noe i veien med, heller ikke halsen, så da får en krysse fingrene for at hosten stilner.
Det er bare å klare å holde seg i ro, da hoster man ikke. Og jeg sitter mye roligere på jobb enn jeg gjør hjemme her. Så intensjonen om å prøve seg på jobb er absolutt tilstede. Det er jo tross alt ny måned og to hektiske uker fram mot årsavslutningen som kommer i januar,
Om jeg nyter denne uventede fridagen er vel å ta i, men det er ikke så mye å gjøre med. Kurering pågår etter beste evne med isspising og bok i badekaret. Så i og for seg nyter jeg fridagen i så måte.
Noe husarbeide blir det heler ikke, eller noe julepynt. Det får jeg ta en dag seinere i uka. Burde vel ha vasket og tørket litt støv før julegardiner og nisser finner veien opp fra kjelleren. om de ti centimeterne med snø kommer i natt som Hr. Yr lover så blir det brått litt julestemning å ta tak i.
Holder det seg kaldt framover så er det nok ikke lenge til skøytene kan finnes fram heller.
Nei, jeg har ikke tenkt å gå på elva, selv om jeg hadde mange timer på elva når jeg var liten. Jeg og nabojenta gikk mye på skøyter like overfor fossen. Elva er ikke så dyp der og det er lite strøm som lager isen utrygg.
