Latesombonde i helga

Det er bare å takke for tillitten, godt de koser seg borte når jeg koser meg "på jobb". Jeg ble veldig fornøyd med mange av bildene fra søndag formiddag. Mange naturlige i rolige omgivelser, de brøy seg døyten om jeg kom selv om de lå og småsov i skauen.

I helga var jeg litt latesombonde, jeg skulle fore kopplammene som står inne ennå og se etter de som går ute på beitet. Gutta går naturlignok for seg selv, men de trenger litt tilsyn de også. Jeg stoppet bilen i veikanten på vei ned til beitet. De subbet i graset med nesa i bakken, gumlet gras på harde taket. Neimen er det gutta mine sa jeg og da skal jeg si deg det ble reaksjon.
 

Mat mat mat mat, litt av et liv de har...

Den ene slår de andre i kosing en høy grad.

Men de andre tropper opp hakk i hel. Litt skuffa at jeg ikke hadde noe ekstra til dem, men jeg kan ikke skjemme de bort hver gang.

Om jeg ikke har planer så sier jeg ja til litt tilsyn. Koser meg jeg når jeg blir spurt om å bistå litt.

Slett ingen tvil om at sauer har stor personlighet.

Hadde det vært opp til sauen så hadde jeg stått ved gjerdet og klødd han under haka ennå.

Men søyene og lamungene som ikke er kjørt til fjells skulle ha litt tilsyn de også. Litt usikker på hvor de egentlig holdt til, for jeg så ikke en sau når jeg kjørte forbi gjerdet. På vei til koppelama trodde jeg først at jeg hadde misforstått hvor de gikk. Men siden grinda var igjen så fikk jeg nå krabbe over da tenkte jeg. De har jo ikke bjeller når de går inngjerdet.

Brått dukket det opp ei søye og et lam, så da regnet jeg med at jeg snart traff på resten av flokken også.

Det var blitt forholdsvis varmt i sola, så de hadde lunsjpause i skyggen.

Venninna mi var ikke kjørt til fjells. Hun kommer alltid for kos og når hun ikke får mer, så skubber hun hodet mot låret mitt. Må være litt obs når jeg setter meg ned for å ta bilde, for plutselig dytter hun til meg. 

Litt Dumbo

Ingen reaksjon når jeg gikk litt lenger for å finne resten også. Trivelig når de oppsøker meg isteden for å forsvinne over alle hauger når de hører noen kommer.

Ulempen med linselus er at det blir noe kort hold for å ta bilder til tider. Men da får en kose litt da, alle er ikke like ivrig og holder med litt kos. 

Det tar litt lenger tid å få lokket lamungene til seg, de står og titter på et par meters avstand. 

Jeg hadde planer om å gå tilbake til bilen noen ganger, men det kom stadig noen hindringer i veien.

Noen av lammene var større enn de andre og en var bitte liten. Den gikk litt rundt og breket, men ingen av søyene svarte den. Den ga seg til å spise gress så da tenkte jeg at den hadde slått seg til ro i flokken med noen av de andre søyene. 

Tankefull, eller lettere oppgitt?

Denne ville ha kos, men var litt skeptisk til å begynne med. Men med litt tålmodighet så får en til det meste.

De trekker i skyggen når det blir for varmt.

Noen gjemmer seg litt mer enn andre.

Disse fulgte etter ned til bilen igjen. 

Skjult drikking i hjemmet kan være litt problematisk til tider, men her foregår det forholdsvis åpenlyst for de andre.

Virker som de setter stor pris på trærne som de kan klø seg på.

Ligger noen i veien så vabber de bare over hverandre.

Undercoverskygging på høyt nivå.

Ulempen i skauen i forhold til jordet er bitte litt kvister i ulla.

Litt som strutsen... kan jo late som jeg har gjemt meg bak bjørka.

Høyt henger de og litt beske er de, men rogn ser ut til å smake bra.

Noen sover

Mens andre ikke er fult så trøtte

Der og kunne jeg vel vært ennå, men jeg skal snart tilbake når bonden og bondekona skal ha ferie.

Bon Voyage

Ferietid, men ikke for meg

Den såkalte fellesferien har startet for fult denne helga, men jeg skal vente til 11. august med et par uker til med ferie. Været er ikke det helt store, det kommer både regnbyger og til tider skikkelig vindvær. Den store varmen har gitt seg og det er nærmere 10 grader om natta. Nei ingen stor sommerfølelse. Har kjøpt meg nytt batteri til fjernutløseren til kamera, men den virket ikke avlikevel, så jeg bestilte meg en ny på nettet i går kveld. I og med at det blir lange kvelder på verandaen så bestilte jeg meg en håndfull bøker. Jammen kommer det litt bomullsgarn også, for jeg tenkte å strikke noen kluter. Disse er kjekke å gi bort sammen med såpestykker. 

Ellers så blomstrer og utvikler det seg endel i drivhuset om dagen nå. Jeg har døra igjen på natta, så det skal holde seg lunt der. Vinduet står åpent, for litt luft må inn. Det er ikke så kaldt at alt må lukkes til kvelds. Det ser ut til å bli mange sukkererter i år. Mange har begynt å utvikle seg med belger, mens det kommer mange flere blomster. Jeg har hele langveggen med sukkererter, så det blir en middag med sukkerertstuing en dag. 

 

Mange av planene for helga ble utsatt til neste helg, så da ble det ikke så kosehelg på meg. Men en jobbehelg. På lørdag begynte jeg å pusse vinduer, det er noen år siden sist så det trengtes. Når man pusser vinduer så må man vaske gardiner og tørkestøv. Og ommøblere litt, det hører jo med. Jeg får begynne å følge med på Finn.no for jeg har lyst på ny sofa. Skal man kjøpe ny sofa så er det svindyrt, mye lekkert å få tak i brukt. Men ikke akkurat slik jeg har lyst på. Jeg må ha skinn og jeg skal ha en det går ann å sitte i. Sånne med en lang tarm uten ryggstøtte, sofa med løse puter og annet ræl skal jeg ikke ha. En titt i går kveld viste en drøss jeg ikke hadde lyst på.

Jeg skulle hentet de siste såpene vi laget og laget noe mer lotionbarer, men Anne var blitt syk så vi får vente til formen hennes blir bedre. Men jeg var latesom bonde i helga, da koset jeg meg veldig og det ble en drøss med bilder. Disse kommer en annen dag, det tar litt tid å gå i gjennom dem.

Noe annet som gror villig er den ene agurkplanten min. Den andre kan du skimte nederst til venstre. Omtrent en meter forskjell på dem. Den minste har jeg sådd selv og den andre er kjøpt. Tomatplantene kommer seg også, der har jeg sådd alle selv. 

Slangeagurken er på størrelse med sylteagurk, så jeg får følge med for de vokser jammen raskt. Det er ikke lenge siden det var et par blomster bare. Og nå er det mange kart... det heter kanskje ikke kart når det er agurk?

Jeg er blitt flink til å både vanne og gjødsle, så de skulle ikke ha noe å klage på for å trives i tilværelsen. 

Prosjekt feriekroppen har startet. Nå har det meste begynt å stramme av klær. Jeg hadde tenkt å rydde i klesskapet mitt, så de siste ukene har jeg ikke lagt inn reine klær i skapet når de var nyvasket. Jeg har brukt klær fra skapet, på den måten så var det enkelt å rydde der etterhvert tenkte jeg. I helga ryddet jeg inn alle klærne i skapet igjen, og utsatt til prosjekt feriekropp er ferdig. Et hårete mål om å ta av en kilo i uka til ferien er over om 7 uker. Oppstart i dag, så får jeg være flink. Nista i dag er rundstykke med ost, skinke og salat. Farris med hjemmefra, så det ikke er te med mye sukker. Ingen brus og snop i ukedagene, bare litt i helgene. Veiing hver mandag på jobb, der er det vekt som er kontrollert av juster vesenet.

Drueplanta fra i fjor er blitt rimelig stor. Jeg som trodde den hadde dødd i vinter. De to jeg kjøpte i vår er slett ikke så små de heller. Spørs om de overlever da. Jeg har trua. Har egentlig trua på det meste jeg nå da.

Sitrontreet har virkelig kommet seg når det ble plantet i jorda i drivhuset og ikke står i potte lenger. Det har blitt høyere enn agurkurten som virkelig strekker seg i været i år.

Tomatplantene kommer med en mengde blomster, så jeg håper på en varm høst så jeg har tomater langt utover sesongen.

Utrolig flott krukke jeg har på trappa til verandaen. Klematrisen min står fremdeles full av knopper, så det er ut som den skal vente til neste år med å blomstre...

Disse sådde jeg i verandakassa tidlig i mai, nå for det første ser det ut til at de skal bli noe ut av. De ble litt tett i ene enden av ei av kassene, så det må ha vært mye dårlig frø jeg har fått tak i.

Regnbue, naturens vakreste lysshow

Jorden er den eneste planeten i solsystemet der man kan se regnbuer. Den lengst varende regnbuen kunne ses i nesten ni timer. Kulturelt sett innvarsler regnbuen typisk håp, endring, lykke og mangfold. Deltakerne i 1600-tallets tyske bondekrig bar for eksempel regnbueflagget som tegn på en ny tidsalder kjennetegnet av håp og sosial endring.

Regnbue er et fargefenomen på himmelen. Du kan se en regnbue når du står med sola i ryggen og ser mot en regnbyge. At en regnbue er et optisk fenomen betyr at den ikke er en faktisk ting – det er noe som oppstår når forholdene er riktige, altså at sol skinner på vanndråper i lufta, og at du som ser den står på riktig sted. To personer som står ved siden av hverandre vil se hver sin regnbue, som oppstår i forskjellige vanndråper. Og hvis du flytter deg, vil regnbuen oppstå i stadig nye regndråper. Det er derfor umulig å gå til «enden» av regnbuen.

Som naturvitenskapelig fenomen ble regnbuen første gang forsøkt beskrevet av den greske filosofen Aristoteles (384-322 f.Kr.). Han så regnbuen som et speilbilde av solen i et ujevnt «speil» på overflaten av en sky. Skyen består av myriader av dråper som reflekterer fram regnbuen på himmelen, var teorien til Aristoteles. Det var imidlertid først på 1300-tallet at mysteriet om regnbuen ble oppklart. Det skjedde i et kloster der dominikanermunken Theodoric (1250-1310 e.Kr.) eksperimenterte med kuleformede flasker som han fylte med vann. Eksperimentene avslørte at regnbuer oppstår når lysstråler brytes og speiles i regndråpene.

Siden eldgamle tider har regnbuen vakt nær menneskelig oppmerksomhet. I Bibelen fremstår hun som et tegn gitt av Gud som et tegn på tilgivelse og forsoning med mennesker. Den engelske filosofen og naturforskeren Roger Bacon (ca. 1214-1292) undersøkte fenomenet regnbuen nøye i sitt store verk, The Great Work. Han mente at regnbuens farger var et subjektivt fenomen forårsaket av fuktigheten i øyet.

Theodorics oppdagelse om regnbuer gikk i glemmeboken igjen, frem til den franske filosofen og vitenskapsmannen René Descartes (1596–1650) i 1637 gjentok forsøkene og skrev ned oppdagelsene sine. Den første teorien om regnbuen ble gitt i 1637 av den franske filosofen og matematikeren René Descartes (1596-1650). En mer nøyaktig teori ble utviklet i 1836 av den engelske astronomen George Erie (1801-1892). Teorien hans er basert på beregningen av fenomenene diffraksjon og interferens som følger med møtet av solstrålene med gitteret som dannes av regndråper.

En regnbue oppstår når sollys brytes ned av regn eller tåke vanndråper som flyter i atmosfæren. Disse dråpene avbøyer forskjellige lysfarger forskjellig (brytningsindeksen for vann for lengre bølgelengde (rødt) lys er mindre enn for kort bølgelengde (fiolett) Når lys går fra luft til vann sier vi at det brytes. Fordi tettheten i luft og vann er forskjellig (vann er tettere enn luft), vil farten til lyset endre seg når lyset treffer vann, det vil bremses. Det gjør at lyset endrer litt retning.

For en observatør på bakken ser en regnbue vanligvis ut som en bue, en del av en sirkel, og jo høyere synspunktet til observatøren er, desto fyldigere er regnbuen (fra et fjell eller et fly kan du se hele sirkelen ). Midtpunktet til regnbuen er i retning av den rette linjen som går gjennom solskiven og observatørens øye, det vil si på det punktet motsatt av Solen. En regnbue er en del av en sirkel rundt det punktet med en radius på 42 grader. Lyset inne i vanndråpen blir reflektert av bakveggen i vanndråpen før det igjen brytes på vei ut av vanndråpen. Når lysstrålene forlater vanndråpene kan vi se en regnbue.

Hvor mye av regnbuen du ser kommer også an på perspektivet ditt. Jo høyere opp du står, jo mer av regnbuen kan du se, og hvis du er på en fjelltopp eller i et fly slik at du ser ned på vanndråpene vil du kunne se hele regnringen. Fargesekvensen i en regnbue er den samme som i solspekteret, og vanligvis er rød plassert langs ytterkanten, og fiolett langs den indre kanten. Fra siden av den indre kanten er sekundære fargebuer noen ganger synlige ved siden av hovedregnbuen. Den synlige delen av buen bestemmes av solens posisjon: når den er i horisonten, ser regnbuen ut som en halvsirkel, når solen stiger, den synlige delen av buen avtar, og i solens høyde på 43 grader, regnbuen forsvinner.

Området mellom hovedregnbuen og sekundærregnbuen er mørkere og kalles fra gammelt av «Alexanders bånd», oppkalt etter Alexander fra Afrodisias som beskrev dette rundt år 200. Området er mørkere fordi det ikke blir kasta brutt lys mot deg som ser regnbuen utenfor de røde båndene i hovedregnbuen og i sekundærregnbuen. Lysstråler som blir reflektert en gang inne i vanndråpene er enten med på å forme hovedregnbuen eller med på å lyse opp området innenfor hovedbuen. Lysstråler som blir reflektert to ganger inne i vanndråpene bidrar enten til å forme sekundærregnbuen eller til å lyse opp området utenfor sekundærbuen.

Et fenomen som ligner på en regnbue kan sees i sprøyt av fontener, fossefall. Utseendet til en måneregnbue og en regnbue fra kunstige lyskilder er mulig. En annen regnbue blir ofte observert med en vinkelradius på ca 52 grader og omvendte farger.

Som om du ikke fantes

På en tallerken på kjøkkenet hos foreldrene til Tess står det: "I dag er den første dagen i resten av ditt liv." Tess repeterer disse ordene for seg selv mens hun er på togreise i Italia. Hva har livet i vente for henne? For å forevige øyeblikket på Ponte Vecchio i Firenze ber hun en ukjent gutt ta et bilde av henne og venninnen. Gutten heter Gus, og han er i Firenze sammen med foreldrene sine i håp om at de alle skal komme over dødsfallet til storebroren Ross. Det Tess og Gus ikke vet, er at deres veier kommer til å krysse Hverandre mange ganger i løpet av de neste 16 årene, uten at de møtes og blir ordentlig kjent. Ikke før mange år senere, da de treffer hverandre igjen i Firenze, forstår de hvordan alt henger sammen.

Som om du ikke fantes er en annerledes kjærlighetsroman om den indre reisen vi må gjennom for virkelig å møte vår sjelevenn. Og når du tenker etter så kan du faktisk leve et slikt liv parallelt med den som skjebnen har pekt ut til deg uten at du skjønner det. Før du til rett tid er på rett sted og du skjønner det. Det kunne vært boka om hver av oss.