Jeg sjekket NoFence appen når jeg dro fra jobb en dag og så at kuene var ganske nære veien. Da jeg hadde kamera liggende i bilen så var det bare å svinge av. Jeg parkerte ved bommen, for det er ikke så mange steder å stå med bilen når jeg avlikevel måtte gå opp på gruppa for å se dem.
Der hadde det jammen vokst til på kort tid, så det var ikke så godt å se alle med en gang. De ble raskt oppmerksomme på meg, men fortsatte med det de dreiv med når jeg snakket til dem. Det er jo ikke så lenge siden jeg så dem sist.
Jeg kom nok midt i ettermiddagshvila på mange av dem. Det er jo ikke så lenge til jeg skal ha litt beitetilsyn med dem, så da er det jo kjekt at de har sett meg i skauen også og ikke bare hjemme i fjøset.
Disse hadde sikkert full oversikt over hvor kalvene var, men jeg måtte kikke litt før jeg fant dem. Jeg kjenner dem jo ikke så godt at jeg veit hvem kalv som hører til hvilke ku. Men sånn nogenlunde en kalv til hver ku i antall, så regner jeg med at de vedkjenner seg avkommet sitt selv.
Det var to grupper egentlig. Noen som drøvtygde og noen som spiste.
Denne hadde jeg ikke hilst på tidligere, så jeg holdt litt avstand til den. Man skal ha litt respekt for de ukjente som bare står å stirrer på deg når du beveger deg rundt.
Da jeg gikk oppover gruppa for å se til de som NoFence påsto sto litt lenger opp, så var det en kalv som koset seg med mamman sin. Om jeg ikke visste at de skulle være der så hadde jeg ikke sett dem fra der jeg sto tidligere.
Jeg var ikke så nære at jeg klappet noen av dem, helt greit å ikke bli skviset mellom en flokk kuer i ulent terreng. Du løper ikke fra ei ku veit du.
Denne hadde fulgt etter meg nedenfra den andre gruppa som lå og koset seg på den åpne sletta. Om hun lurte på hva jeg dreiv med, eller om hun ville ha kos vet jeg ikke. Kan nok tenke meg at hun var mest nysgjerrig.
Sendte en snapp til bondekona om at alt sto bra til på beitet, så de trengte ikke å stikke innom på ettermiddagen egentlig.
Koser seg med mamman sin. Det er så kos med kalver som får være med mamma'n sin. Men så er ikke dette melkekuer heller.
Kalven var litt nysgjerrig
Bringebærkrattene tok nesten overhånd enkelte steder, så det ble litt omveier for å komme bort til dem.
Det var noen gamle stubber etter tidligere hogst, så jeg klatret opp for å få litt oversikt. Ellers hadde det blitt mange bilder av bare ører og toppen av hodet.
Det er jo ikke så pent...
Da jeg antok at jeg hadde sett alle sammen og at de hadde det bra uten skader, så gikk jeg i retning bilen igen.
Kuene snudde seg rundt og fortsatte med sitt.
Lettere usikker på kukroppsspråk, men liggende ører er sjelden positivt blant andre dyreslag, så da var det helt greit at jeg bare passerte for å komme til bilen. Hun stoppet og begynte å spise, så da var vel ferden min forbi godtatt.
