Likegyldighet er et negativt ladet ord, men det kan være en positiv holdning i lengden. Blir man mer likegyldig med tiden, eller er man mest likegyldig i yngre dager. Hvor på skalaen er du?
Man er ytterst sjelden likegyldig til egne ting. Når jeg fikk se at et agurkfrø hadde spiret i potta på kjøkkenbordet, når jeg kom hjem fra jobb i dag... Ja da vil jeg anta at det ikke er veldig mange andre enn Patran som har sådd det, som engasjerer seg i dette frøet som har spiret. 99.99% av alle andre er likegyldige til at mine frø spirer i dag eller aldri spirer...
La oss ta en annen plante. Jeg fikk en flott blomst av Sofie. En skikkelig påskeblomst. Tror du det er like stor likegyldighet til denne blomsten som til agurkfrøet som spirte i potta? De er begge planter, de står begge på mitt kjøkken. Begge plantene kommer fra unger som jeg er i slekt med. Vil begge disse plantene skape like mye engasjement hos meg, eller for å holde seg til likegyldighet. Er prosentsatsen på likegyldighet like stor for begge disse plantene?
Hva skaper engasjement hos deg? I dag gikk jeg forbi en sommerfugl larve på veien. Med høye brøytekanter var det ikke mye å bidra med for at denne larven kanskje kom til å utvikle seg til en sommerfugl. Hadde det være vår med gress eller busker i nærheten hadde jeg tatt den ut av veien. Men i dag var det liksom ikke noe sted å gjøre av den.
Jeg for min del har blitt veldig mye mer likegyldig de seinere åra. Jeg bryr meg kun med den som jeg har i min nærhet. Jeg har på en måte fått evnen til å ikke engasjere meg med årene, ting som jeg ikke kan gjøre noe med, ikke har noe utbytte av å gjøre noe med. Ja så klarer jeg å være likegyldig til endel ting som jeg ville hatt stort engasjement for tidligere.