Likegyldighet er et negativt ladet ord, men det kan være en positiv holdning i lengden. Blir man mer likegyldig med tiden, eller er man mest likegyldig i yngre dager. Hvor på skalaen er du?
Man er ytterst sjelden likegyldig til egne ting. Når jeg fikk se at et agurkfrø hadde spiret i potta på kjøkkenbordet, når jeg kom hjem fra jobb i dag... Ja da vil jeg anta at det ikke er veldig mange andre enn Patran som har sådd det, som engasjerer seg i dette frøet som har spiret. 99.99% av alle andre er likegyldige til at mine frø spirer i dag eller aldri spirer...
La oss ta en annen plante. Jeg fikk en flott blomst av Sofie. En skikkelig påskeblomst. Tror du det er like stor likegyldighet til denne blomsten som til agurkfrøet som spirte i potta? De er begge planter, de står begge på mitt kjøkken. Begge plantene kommer fra unger som jeg er i slekt med. Vil begge disse plantene skape like mye engasjement hos meg, eller for å holde seg til likegyldighet. Er prosentsatsen på likegyldighet like stor for begge disse plantene?
Hva skaper engasjement hos deg? I dag gikk jeg forbi en sommerfugl larve på veien. Med høye brøytekanter var det ikke mye å bidra med for at denne larven kanskje kom til å utvikle seg til en sommerfugl. Hadde det være vår med gress eller busker i nærheten hadde jeg tatt den ut av veien. Men i dag var det liksom ikke noe sted å gjøre av den.
Jeg for min del har blitt veldig mye mer likegyldig de seinere åra. Jeg bryr meg kun med den som jeg har i min nærhet. Jeg har på en måte fått evnen til å ikke engasjere meg med årene, ting som jeg ikke kan gjøre noe med, ikke har noe utbytte av å gjøre noe med. Ja så klarer jeg å være likegyldig til endel ting som jeg ville hatt stort engasjement for tidligere.
Vi endrer oss med tiden, og jeg tror kanskje at et brennende engasjement hører ungdommen til. Jeg var mer engasjert i ting før enn nå, men likegyldig er jeg ikke. Det er et negativt ladet ord ja, og det vil jeg ikke være :)
SvarSlettAs I've gotten older, much older, I try to have a positive attitude all the times. It works more often than not.
SvarSlettJag är inte likgiltig för allt som sker i världen eller i min närhet men jag orkar inte engagera mig i särskilt mycket. Hjärnan orkar inte med för mycket så jag får engagera mig i det som ger mig något positivt. Som bloggvänner och allt kul och spännande jag får vara med om i den bloggvärlden :D Och jag bryr mig faktiskt om att det lilla gurkfröet gror :D
SvarSlettWe get smarter and smarter as we age. What once was an issue is no longer an issue. Works for me.
SvarSlettThank you for joining the Happy Tuesday Blog Hop.
Have a fabulous Happy Tuesday, Lillian. Scritches to the furbabes. ♥
Man har sim regel nok med seg selv. Jeg prøver å engasjere meg der jeg får det til:)
SvarSlettHappy.blogg.no
I think we learn as we get older that we have to let some things go. We can't worry about everything (and worry in itself really doesn't help anything anyway). So we "let go" of thinking about things we are unable to do anything about. We have to take care of ourselves.
SvarSlettFor me, it's more like acceptance than indifference. I just surrender everything to the good Lord and accept the things I cannot change.
SvarSlettHugs and blessings, Lillian.