Store forventninger

 

Det er litt gøy når jeg kommer til Sokna for å gå tur med Wenche Lill og Virre. Er det noen som har store forventninger til tur, så er det Virre og Bella. Virre venter inne til Wenche Lill er klar. Da står han i vinduet og tittet ut på Bella som står på gårdsplassen og kikker mot døra, for å se når de kommer ut.

Det er slett ikke solskinn hver gang jeg er på tur. Men har man hund så må man ut på tur om det er sol eller ei. Jeg liker ikke tur i regnvær, men i kveld så var det mer sludd til tider. Det regnet ikke direkte. Det var trått føre på ettermiddagens tur, så det ble en drøy time runden om Blystad. De kunne nok godt ha skrapet veien rundt byggefeltet.

Når vi krysset riksveien og gikk bortover mot Brekkebygda var det slett ikke snø og is i veien lenger. Virre holder siden av veien og sjekker ut etter alle de andre hundene som har gått der siden sist han gikk der.

Alleen ved Lundesgårdene er vel kanskje et av stredene på Sokna som flest har tatt bilde av når de går tur. Her begynte isen i veien igjen, så det er nok mengden trafikk som har holdt den borte lenger ned.

Over Blystadjordet er det snødekke. Litt halvtinet is under, men det var ikke glatt i det minste.

Så krysset vi over Furumoen byggefelt for å slippe å gå langs veien med endel trafikk til tider.

Ned gangstien og krysse over veien til Strømsoddbygda før vi fortsatte ned gangveien mot skolen.

Krysset riksveien igjen og gikk byggefeltet tilbake til bilen.

På slutten av runden snødde det ganske tett, så hundene fikk snødekke på ryggen. Jeg var blitt ganske våt i håret og det rant litt av luggen, for å si det sånn. Vel inne i bilen igjen dugget rutene, så det var bare å få på varmen når vi kjørte hjem.

Til tross for at en går samme runden så kan en legge inn en god del variasjon. Det er mange veier, stier og fortau man kan kombinere. På sommeren kan en også legge inn en runde i lysløypa.