Luftetur etter jobb i solskinn

Til tross for at det er kaldt om natta, så får en en herlig vårfølelse når sola skinner når en kommer hjem fra jobb. Sola varmer og en kan kose seg på tur. Jeg hadde tenkt å gå rundt hengebrua, men Oliver møtte opp når jeg gikk nedover veien. Da måtte jeg gå motsatt vei av hva jeg pleier slik at jeg kanskje fikk risten han av meg før jeg skulle krysse riksveien.

Det viste seg at han ble distrahert av noen biler når vi kom ned til postkassa, så jeg kunne gått som jeg hadde tenkt. Men når jeg først var i vei, så var det bare å fortsette.

Sola tar skikkelig tak i veikanten, der har det begynt å smelte skikkelig iløpet av få dager.

Midt i veien begynner oljegrusen å titte opp, og isen på siden av veien er forholdsvis myk. Det er nok ikke mange sjansene til med sparkeføre om det ikke kommer mer snø som blir kjørt til.

Det klør litt i kroppen når en sitter inne på jobb om dagen og kikker ut på knall blå himmel og veit at en har månedsavslutning på jobb. Da er det liksom ikke bare å ta seg en dag eller to fri for å sløve ute i sola. Noen feriedager er kjekke å ha når høstsola skinner på fjellet også.

I år har det ikke blitt noe brøyting av hengebrua for min del. Det har liksom ikke snødd når jeg har passert. Kun en gang i vinter, men da hadde jeg med barnevogn. Lite egnet å stoppe da, for da hadde hun sikkert våknet før jeg var ferdig.

Klokka har passert 16 og sola holder seg godt over kanten av Holleia fremdeles. Det er bare å nyte dager som er sånn, snart blir det overskyet og kaldt igjen tenker jeg.

De nærmer seg ferdig hogget, så når snøen forsvinner kan en ta en runde over åsen der for å komme igjen på Igletjern.

Adskillig mer tømmer her enn det som ble hogget hjemme.

God temperatur så jeg tok en sving inn ved Væla for å sjekke om det gikk ann å komme fram med barnevogn der. I veikanten var det ikke mye snø igjen i solhellinga.

Men ellers var det langt fra bart ennå.

Ikke mye aktivitet på denne i vinter.

Det ble litt og litt mer subbete etterhvert, så det er nok en liten stund før trilleturen kan legges om Gardhamarsaga.

Det siste snøfallet var ikke brøytet her, men siden jeg gikk på beina var det helt greit framkommelig.

Jeg burde tenkt meg at det ikke var solskinn inne i skauen der, men hadde et håp om å rekke den før den gikk ned for godt, nede på veien igjen.

Når vi kom over brua ved Væla var det brøytet vei igjen. Men om det blir brøytet på andre siden, så er det bare over brua og opp bakken som er tungvind med vogn. Men egentlig så må det nok bli bart før vi tar den runden uten å ha sjekket forholdene med barnevogna.

Fossen endrer seg for hver gang en passerer.