Legenden bak tulipanen

Tulipaner i friske og glade farger er fulle av liv og gir oss den energien vi trenger. I motsetning til andre snittblomster fortsetter tulipanene å vokse i vasen. De bøyer og strekker seg mot lyset. En bukett tulipaner gir et lekent og mykt uttrykk ettersom stilkene strekker seg og bøyer seg utover kanten på vasen. Det gjør derfor ingenting om tulipanene står tett i vasen. Tulipanene trenger ikke mye stell, bare de får påfyll av friskt kaldt vann hver dag for tulipaner er tørste blomster.

Ingen annen blomst har hatt så stor innflytelse på politikk, økonomi og kultur som tulipanen. Etter at tulipanene ble innført til Europa fra Asia på 1500-tallet ble den raskt en verdifull handelsvare og et statussymbol. Tulipanene ble innført til Europa fra Asia på 1500-tallet og ble raskt en verdifull handelsvare og ikke minst et statussymbol. Tulipanene kom først til Holland, men det var bare overklassen som hadde råd til de sjeldne og dyre tulipanløkene. Folk gikk mann av huse for å kjøpe seg disse løkene, og etter hvert kunne sjeldne løker gå for skyhøye summer. I 1636 pågikk den såkalte tulipanmanien i Nederland, som førte til at handelen med tulipanløker ble utbredt i så stor grad at enkelte begynte å kalle den for verdens første finansboble.

Flere og flere involverte seg i tulipanhandelen og prisene steg i takt med etterspørselen, noe som fikk spekulasjonene til å starte. Denne boblen holdt seg frem til 1637. Da den sprakk, gikk landet inn i en økonomisk depresjon. Det hele endte med børskrakk, og finanskrisen var et faktum. Etter krisen stabiliserte markedet seg, og i dag er tulipan en stor eksportartikkel for Nederland, som eksporterer 
tulipanløker til hele verden.

På begynnelsen av 1700-tallet ble tulipanen dyrket både som hageplante og til medisinsk bruk. Planten ble raskt populær som handelsvare, spesielt i Nederland. I 1636 var tulipanløker den fjerde største handelsvaren der, etter genever, sild og ost. Folk likte disse flotte løkplantene så godt at de bød over hverandre for å få tak i dem, og det hele utviklet seg til en “tulipanmani”.

Det sier mye om hvor populær tulipanen var for samfunnet, allerede da. Man mener at prisen på en tulipanløk på denne tiden kunne øke så mye at den endte på en tredel av det en normal årslønn var. Dette førte til at det forekom en del tyveri og svart handel med tulipanløk.

Botanikere krysset fram tulipaner som enda mer dekorative og fristende. Sorter med mørk farge eller striper var spesielt populære. Løkene ble vanligvis solgt ut fra vekt, og de kunne fortsatt ligge i jorden. Handelen med tulipanløk som ennå ikke hadde spirt, ble kalt “vind-handel”, fordi kjøper og selger ikke så varene de handlet med. Børsspekuleringen førte til at prisene ble høyere og høyere, og til slutt var ikke kjøperne villige til å betale for tulipanene. Da hadde mange satset hus og hjem for å få tak i sjeldne tulipaner.

De første norske tulipanene ble dyrket i Bergen. Det var legen Henrik Høyer, som dro til Leiden i Holland, som brakte tulipanen til Norge. Høyer fikk med seg en rekke løker og knoller hjem til Bergen høsten 1596. Og våren 1597 blomstret tulipaner for første gang i Norge. Etter dette har det bare gått en vei; Selv etter 400 år er tulipaner fremdeles på mote. Vi nordmenn har dyrket tulipaner omtrent like lenge som hollenderne. Nå, over 400 år etter at de første tulipanene kom til Norge, er tulipanen fremdeles en trendy blomst.

Dramatikk og kjærlighet, legenden bak tulipanen I fra antikkens Persia fortelles det om et forelsket par. Tragedien rammer dem med at den unge kvinnen blir drept av røvere. I fortvilelse rir den unge mannen rett utfor et stup og dør i fallet. Der blodet fra den unge mannen renner ned i jorden, vokser det opp noen vakre røde blomster som ingen har sett før, de første tulipanene. Blomstene hadde en fasong som lignet på en turban og fikk det persiske ordet Toliban.

Tulipaner er for det meste ettårige planter. Man bør derfor ikke forvente å få tulipaner i hagen som kommer igjen og igjen. Det finnes imidlertid en del flerårige arter som produserer nye løker, slik at de fortsetter å blomstre også etter ett år. Men da er det de nye løkene som blomstrer, ikke de opprinnelige. Tulipanen finnes i 6 000 registrerte arter, hvorav rundt 400 dyrkes i Norge i dag. Det er en plante som ikke krever mye for dem som vil pynte i hagen, men den krever litt omtanke og stell for å trives ordentlig godt.

Hvis du ønsker tulipaner som kan produsere nye løker anbefales blant annet artene Purissima, Gavota og Salmon impression. Er du som samtidig ute etter store, flotte tulipaner med sterke farger kan du ta en titt på Apeldoorn, som også klarer å produsere nye løker. Mellom november og april er det sesong for tulipaner – en blomst som virkelig får fart på vårstemningen. Tulipan er snittblomsten det produseres mest av i Norge. Det settes mellom 70 og 80 millioner tulipanløker i norske drivhus under sesongen. Det vil si at det produseres om lag 400.000 tulipaner daglig under den aktuelle perioden. Tulipaner står tørre i butikken, ellers blomstrer de for raskt. Med en «tørr» behandling går tulipanen nemlig i dvale, slik at den ikke blomstrer før du setter den i vann hjemme.

Men før du setter tulipanene i vase er det viktig å snitte stilkene. Skjær stilkene rett over, ikke lag skråsnitt. Løkvekster ønsker vi ikke at skal vokse så mye. Tulipaner av samme variant vil utvikle seg likt, men om vasen din består av ulike tulipaner, med for eksempel ulike farger, kan de vokse i litt forskjellige vinkler og høyder.

Norske tulipaner har en blomstringstid på en uke, utenlandske koster gjerne litt mer, men holder lengre.