Skitur på Fekjan

 

Lurt av en Halling. Eller kanskje ikke lurt akkurat. Men gått på ski midt i mai har jeg aldri gjort. Ikke har jeg vel koset meg så mye på ski før heller. Det er vel bare å slå fast at Hallinger er godt turfølge. Når Inger Synøve frister med skitur, så blir jeg med. Klart da må jo Pink bli med også for å få ut litt energi.

Jeg husker ikke akkurat hvem sin ide det var, eller om det var snakk om tur på beina føler vi endte med skitur. Hvor vi skulle gå ble ikke bestemt før lørdag morgen. Vi gikk for den flateste varianten til Hallingnatten. 

Jeg kan avsløre med en gang at til Hallingmatten kom vi ikke. Jeg har ikke vært på Fekjan siden jeg bodde hjemme og var med på multetur. Det vil si at det ikke akkurat var i går.

Pink liker dårlig å gå til slutt, da er det endel kjefting. Men etterhvert så fant vi en flott rytme på det etterhvert ganske bløte sporet.

Pink har vært på tur noen ganger med Findus og Tølle og de har akseptert hverandre som greie nok turkompiser. De sitter bak i bilen ved siden av hverandre i hvert sitt bur med bare en netting i mellom. Det er ikke et kny mellom dem, så da kan det brått bli mange turer til. 

Jeg har funnet nok et sted jeg skal tilbake til til sommeren. Det kommer til å bli en aktiv sommer og høst.

Vi hadde ikke gått så langt før det ble mindre skau og utsikten åpnet seg, Glimt av snaufjellet som bader i sol mellom trærne.

Ikke nykjørte løyper, men hvor kan man regne med det 13. mai? På formiddagen var løypene forholdsvis harde, men vi regnet med at det kom til å bli ganske bløtt når vi skulle hjem igjen. I og med at Pink skulle på campingtur når vi kom igjen på ettermiddagen, så måtte vi begrense oss bitte litt angående tidsforbruken.

Når man er på flott tur så er det viktig med litt dokumentasjon. Særlig når man blogger, og når to bloggere er på tur så blir det mange bilder.

Noen som setter like stor pris på snøen fremdeles er hundene. De storkoser seg når de får rulle seg rundt i snøen.

Jeg for min del satte ikke fult så mye pris på nærkontakt med tung våt snø. Men når det butta litt, ja da var det bare å gå ned for telling.

Det var overraskende få bare solhellinger innover, så vi satte oss egentlig ned i første bare hellinga vi fant. Det var glovarmt i sola og det var egentlig bare å nyte dagen.

Vi fant vel ut på turen at vi var litt livsnytere begge to. Hadde vi hatt valget så hadde vi vel ikke jobbet, men vært på tur ved hver anledning i flott vær. Ingen av oss har det store forbruket av penger, for en tur i naturen er forholdsvis gratis.

Pink er trivelig turselskap, siden ingen av mine hunder har veldig sansen for skitur.

Kakao hører med på tur med Hallinger. Da er det kos som står i høysetet, og jeg har vel bikket litt over i den dumpa jeg også. Når jeg var på tur før så hadde jeg aldri med meg mat, kanskje til nød med meg drikke. Drikke er lurt har jeg fått erfare, så det er med uansett nå egentlig. Men mat har jeg sjelden med meg på tur aleine. Jeg setter meg sjelden ned for pause heller aleine. 

Men så mye kos det blei på denne turen, det tror jeg ikke vi har hatt tidligere.

Til og med Pink var smal i øya og sov en god stund.

Sånn lunsjutsikt er det ikke hver dag. Jeg nyter stillheten i fjellet, men denne dagen var det noe buldring når snøen datt ned i elva som stadig kom med mer og mer smeltevann. Plutselig braket det skikkelig så både jeg og Inger Synøve skvatt, hundene hadde fult kor og vi var vel overbevist om at det skjedde noe stort. 

Vi ble sittende å se ned på denne bekken eller elva for å se snøklumpene seile nedover og vannet brøyte seg fram der det var snø når vi satte oss ned.

Når klokka nærmet seg to begynte vi å pakke sammen for å ake ned mot bilen igjen.

Snøen hadde mistet endel av holdet sitt, så hundene tråkket litt igjennom på vei tilbake til bilen.

Det ble noen fotostopp på veien tilbake også.

Noen myrer flommet simpelthen over. Tipper det blir en veldig våt vår i fjellet.

Pink fikk virkelig opp farta på vei tilbake til bilen. Helt tydelig at hun storkoset seg på tur.

Helt nydelig å avslutte en så flott dag med nanbrød, kyllingfile, salat og creme fresh på verandaen. Jeg kan også avsløre at det ble en bitte liten dubb etter middagen i kveldssola.  Tusen takk for turen Hallinger, jeg tar gjerne turen igjen, Vi har jo allerede en plan for 17, mai. 

Utplanting i drivhuset

 

Nå har jeg trua på at det blir vår. Nå har skauen begynt å bli grønn og snøen er borte fra jordet. Nå ligger det bare bittelitt igjen i skaukanten. Pappa har begynt å pløye og trekkfuglene synger så det ljomer. 

På fredag etter jobb spadde jeg opp all jorda i drivhuset. Da vrimlet det av meitemarker, så jeg håper plantene mine kommer til å trives der i sommer. Digre feite meitemarker, som kravlet rundt. Jeg har aldri likt meitemarker, men de gjør jorda fin for planter så da får jeg bære over med dem.

Jeg klippet ned tørre kvister på forskjellige planter. Det ser ut som bare en av de tre druene har overlevd vinteren. Jeg spadde ikke opp røttene, dersom jeg skulle tatt feil og de spirer fra rota iløpet av våren. Jeg får heller spa de opp til høsten om de ikke kommer seg utover våren.

Det tar ikke mange ukene før dette treet er fult av hvite blomster tenker jeg. Knoppene har blitt ganske store allerede.

Rosebuska så også død ut, men det ser ut som et lite skudd har klart seg. Det stikker litt ut i plenen, så jeg satte en pinne som markør der. Ellers så forsvinner den nok sikkert ved første plenklipp.

Jeg tok vekk døde planter fra bedet når jeg førts var der, da kom peonen skytende opp.

Litt lenger bort i bedet var det flere peoner som hadde kommet litt lenger opp fra bakken.

Pinseliljene pleier alltid å blomstre i pinsen, håper de klarer det i år også. Det tyder bra så langt.

Jeg måtte fortsette å spa opp resten av jorda i drivhuset, så jeg fikk plantet ut alt jeg har hatt på kjøkkenet siden mars. Det er godt med litt bedre plass der igjen.

Jordbærplantene har klart seg bra gjennom vinteren.

I år går jeg for en ny variant for å støtte opp tomatplantene. I og med at det er en god del av dem, så holder det ikke bare med ytterveggene for å støtte dem.

Jammen ble det ikke en 3-4 planter av frøene jeg kjøpte for å teste natursvamp. Blir spennende å se om jeg får til så det kommer svamper på plantene i løpet av sommeren også.

Squash håper jeg også at jeg kan spise noen av iløpet av sommeren.

Agurkplantene var ikke blitt så store. Ingen av dem faktisk, så jeg håper de kommer seg. Ellers blir det nok ikke noen agurker å spise.

Patran bar ut plantene fra kjøkkenet og satte de på verandaen, så tok jeg de derfra for å ta dem ut av pottene så jeg fikk plantet dem.

Da er det bare å passe på å vanne godt, lufte litt når det blir varmere og krysse fingrene for stor avling utover sommeren. Tar du en titt inn på  TrädgårdsFägring, så får du kanskje noen ideer til din egen hage.

Sånn liten stolpejakt etter jobb

Skulle vi tatt de stolpene på Sokna på torsdag kanskje? Ja, så det var noen på Kløftefoss også. Ja det er lurt, da har vi en plan. Jeg og Hilde var fornøyd med å komme oss på en liten luftetur etter jobb. Litt stolper er bra og vi var veldig enige om at vi var glade vi var ferdige med geocaching og den stressfaktoren det var. Alltid følge med om det kom nye og stresse av gårde for å kanskje få logget den først.

Under frokosten på torsdag tikket det inn ei melding fra Hilde om at nå var kartene på Noresund og Krødsherad publisert også. Jo vi kunne jo ta de da isteden for Kløftefoss, i og med at de var nærmere. Vi møttes på Skolen på Sokna for å ta lysløypa der, før vi samkjørte til Noresund. Greit å plukke med seg fra en kant.

Etter å ha plukket stolpene på Noresund ble det en stopp på Krøder'n kro for å spise litt og kanskje få i seg litt drikke. Vi hadde ikke tenkt på å ta med oss vannflaske, vi skulle jo bare tusle etter noen stolper etter jobb.

Etter påfyll på energitanken satte vi kursen mot Krøderen for å plukke de stolpene der også før vi skulle hjem igjen.

Vi bega oss ut i nok ei lysløype. Der var det ikke lenge siden det hadde vært snø, for bakken var til tider litt i overkant klinete. Det hjalp jo ikke at det hadde kjørt hogstmaskin i enden. Men vi fant alle stolpene og kunne sette kursen mot bilen igjen. Det gikk kanskje en sti på andre siden av vannet så vi ikke hadde behøvd å gå fram og tilbake, men når det var så bløtt valgte vi å gå tilbake for å ta den neste stolpen. Vi hadde jo bare joggesko på oss.

Hundene begynte å bli litt lei etterhvert. Det ble jo kjøring mellom hvert kart da de ikke ligger så tett heller.

Det var noen idylliske plasser på turen, men det ble få bilder denne gangen.

Med en idyllisk solnedgang over Krøder'n når vi skulle tilbake til bilen som vi hadde parkert på butikken, ble vi enige om å ta kartet på Kløftefoss også før vi ga oss. Det er jo ingen som satt hjemme og ventet på noen av oss.

Så en liten runde etter jobben ble en runde fra halv fem fra Sokna til halv elleve når vi var tilbake til Sokna. 50 stolper rikere. Garmin klokka stoppet på litt i overkant av 30 000 skritt. 

Det begynner å dra seg til litt nå. På landsbasis ligger jeg på plass 4 156 av alle som har scannet stolper.