På søndag ettermiddag ble det testing av om snøen bar meg og ikke bare hundene. Jo da, jeg kunne gå så si som jeg ville, så da ble det en liten runde oppe i havna.
Hundene kunne gå hvor de ville, jeg måtte holde meg et stykke unna busker, Det var mindre hold i skaren der det var tettere med busker.
Med det mildværet som er spådd med regnskurer, så er det ikke sikkert det er så lenge det er skareføre. Da er det bare å nyte så lenge en kan.
Til hundenes store glede var det en åpen bekk. Bella og Varga stupte nedi.
Det smakte bra mente Bella
Det er mye nytt å sjekke ut for små jenter når de er på skautur.
Jeg synes hun har vokst veldig mye. Hun har begynt å høre nei rimelig greit, men det hender jo hun prøver seg litt innimellom.
Det var tydelig at det hadde gått noe både på kryss og tvers.
Det er litt gøy å se hvor selvstendig hun er.
Reven var det bare jeg som så. Kanskje like greit, for Varga hadde sikkert løpt etter den.
Jeg hadde tenkt meg ned til elva, men der var det for mye is ennå. Ikke noe vits i at Varga vaser seg uti der om isflaket knekker.
Jeg er virkelig fornøyd med dette kjøpet mitt. Det viser seg at det er en tispe fra White Artic Mist ved Heggen, så kanskje det blir et lite mini kenneltreff iløpet av sommeren.
Hun minner veldig mye om Bella da hun var valp. En valp som stoler på eieren og følger uansett, tar initiativ på egenhånd og godtar det jeg foreslår.
Gruppebildene kommer seg litt etter litt for hver gang vi prøver.
Varga har funnet seg godt til rette i flokken. Nå er hun med på leiken og får ikke kjeft lenger. Hun har lært å tilpasse seg og kattene er blitt ganske tollerange også.
Jeg må bare fortsette å ta med meg Varga på ting på egenhånd. Da fungerer flokken utrolig bra også.