Noen ganger klarer jeg ikke å la kattepusene være, særlig Oliver. Han er nemlig bitte litt mer frampå enn de andre kattene. Han liker å ligge i sofaen, men det gjør jeg også. Jeg trenger ikke å ha sofaen aleine, men det insisterer Oliver å ha. Så da er vi igang da.
Vi får lov å holde på litt, så lenge jeg klarer å ti stille når vi holder på. Låting er ikke innafor inne her i huset. Om du lurte så er hjørnebord bare en forlengelse av sofaen. Det er vi heller ikke helt enige om her i huset visst.
Litt hovmodig til tider er Oliver.
Han kan breske seg og true med labben. Om jeg ikke tyner det for lenge, så holder han klørne på innsiden.
Jeg nærmer meg sakte og forsiktig, for er jeg for voldsom så forsvinner han.
Tenk han sitter bare her titter på meg.
Men jeg klarer ikke å sitte sånn rolig veldig lenge. Ja for det er jo ikke så gøy i lengden.
Oliver snakker litt i klar tekst
Da er det best å holde litt avstand, greit å trekke seg litt tilbake
Er jeg ikke rask nok så kommer labben igjen
Etter hvert så legger jeg meg, for da kan vi jo ligge i hver ende og kose oss sammen
Men om jeg har tynet han litt lenge, så er han ikke så enkel å overtale til å ta ting litt rolig
Hallo Oliver! Ta å legg deg nå
Hey, ikke bit!