Løvetannbarn

 

Både roten og bladene av løvetann virker blodtrykkssenkende. Løvetann er kjent som et mildt styrkemiddel som renser kroppen ved å øke utskillingen av giftstoffer, avfallsstoffer og forurensinger både via leveren og nyrene.

Løvetann kan du plukke fra tidlig mars og hele sommeren. Hele planten er spiselig. Bladene kan minne om ruccuola og egner seg derfor godt i salater. Du kan også bruke stengel, blomsterknopper, blomster og roten.

Løvetann setter vanligvis frø uten befruktning (apomiksis). Dette gjør at tilfeldige endringer i arvestoffet blir ført videre. På denne måten har det oppstått mange småarter som er svært vanskelig å holde fra hverandre. Når løvetann navngis som Taraxacum officinale, kan dette navnet omfatte mange av disse småartene som normalt ikke skilles fra hverandre i urtemedisinen.

Løvetann er flerårige planter som inneholder en hvit, bitter melkesaft. Plantene har en lang og tykk pælerot og mer eller mindre sagtaggete blad i en rosett ved grunnen. Den gule blomsten er en kurv som sitter på toppen av en innhul, bladløs stengel.

 Det vi kaller blomst hos løvetann er ikke én blomst, men mange blomster som sitter samlet i en kurv, og denne blomsterformen er grunnen til at plantefamilien kalles kurvplantefamilien. En enkelt løvetannblomst produserer ca. 200 frø og en plante kan produsere ca. 5000 frø på en sesong. 

Frøene kan overleve i jorda i inntil fem år. Løvetannplantene har røtter som går dypt ned i jorda hvor de henter næring fra de dypere jordlagene og bidrar til å løse opp jorda og gjøre den mer fruktbar.

Løvetann er opprinnelig viltvoksende i Europa og Vest-Asia, men er nå innført i mange andre områder av verden. Ulike småarter av løvetann finnes i Norge utbredt over hele landet og plantene vokser primært på kulturmark, som i enger, plener, veikanter og på brakkmark. Løvetann anses mange steder som et plagsomt ugras. Kommersiell dyrking av løvetann foregår både i USA og Europa, og løvetann til medisinske produkter kommer hovedsakelig fra Øst-Europa.

Drogene er luktløse, men smaker bittert. Det meste av de skarpe og bitre stoffene sitter i hovednerven i bladet, og mye av det skarpe unngås om denne fjernes dersom grønne blad skal brukes. Hele planten samles inn om våren, røtter uten bladskudd graves opp tidlig på våren eller om høsten. 

Frisk rot anses for mer kraftfull enn tørket rot. Løvetanndrogene kommer både fra innsamlinger i naturen og fra dyrking. De landene som eksporterer mest løvetann som medisinplante er Bulgaria, Romania, Ungarn og Polen.

Av løvetann lages et homeopatisk preparat som kalles Taraxacum. Det lages ved at hele planten, inklusive roten, høstes når blomstene er i ferd med å åpne seg, for så å finhakkes og trekkes i alkohol før væsken fortynnes og potenseres.

Løvetann er en plante som nå er utbredt i de fleste tempererte områder av verden. Det antas at løvetann kom til Norge på begynnelsen av 1700-tallet, så planten er ikke særlig gammel i vår hjemlige flora. Løvetann opptrer imidlertid så tallrikt at den på forsommeren kan farge kulturlandskapet gult. Mens de fleste betrakter løvetann som et plagsomt ugras, ser de som har kunnskap om urtemedisin på denne verdifulle planten med ærbødighet.

På samme måte som løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten, sprenger noen barn seg vei igjennom livet.

Endelig ute på jordet

 

Disse dager er det ingen overraskelse om at vi må en tur innom dyra når vi drar fra barnehagen. Like lite overraskende som at det blir ett eller annet med tomatbønner til middag når vi kommer hjem. Litt overraskende er det at hun har liten tid til kuene nå.

Det er inn i fjøset som gjelder. Men på onsdag var fjøset tomt, bortsett fra koppelammene. Til og med bingen til gutta var tom. En liten snartur inn i bingen måtte det bli, og hun setter seg på kassa. Det er det helt tydelig at koppelammene er vant til at folk gjør. De stiller nemlig mannsterke opp for å få kos.

Jeg hadde hørt nyss om at sauene fikk komme ut, så jeg hadde sett de oppe på jordet. Det hadde ikke Sofie, så hun ble skuffet over tomt fjøs. Vi kan gå bak og se om de er der mente jeg.

Det var ei som ble kjempeglad for at de gikk rett bak fjøset og første spørsmål var om vi kunne gå over gjerdet.

Vi fant grinda og slapp å klatre over gjerdet. Sofie hadde litt mark i rumpa og klødde i fingrene etter å kose med dem. Men det er litt enklere om hun står helt rolig og venter på at de skal komme bort.

Alle er ikke like villige til å komme bort.

Lamungene er ikke like sikre på hvilken side av gjerdet de skal være, men vi fant en som ikke fant veien inn på jordet igjen. Den løp fram og tilbake bak fjøset og breket etter hjelp. Jeg krabbet over gjerdet og tok tak i den. Krabbet over gjerdet igjen og da ble det kos før vi slapp den løs igjen.

Da pilet den bort til de andre lamungene som hadde fulgt med fra avstand.

Lamungene er fine lenge. De løper rundt og leiker og bryr seg lite om mamman sin nå. Bare en liten melkesup før det er full fart igjen.

De løp rundt Sofie, så om hun var endel av leiken, eller de ville ha henne med er lettere uvisst. Men det virket som de hadde det veldig gøy alle fire.

Noen ganger var hun først, andre ganger sist.

Søya sto bare og kikket

Dette er den samme som kom bort til gjerdet sist gang vi var der og fikk skikkelig koset seg.

Hun kom for kos denne dagen også

Sofie var ikke vond og be

Det var flere andre også, men de kom ikke helt bort

Ikke lenge før de drat til fjells

Nei det er ikke en border collie som snoker rundt på jordet

Det er ikke så enkelt å få kommet seg til bilen, det går fort en times tid når vi er i gang.

Skal dere dra alt?

Sokna hjort del 5

Jeg regnet kanskje med at det ikke hadde vært så mange hjorter å se når jeg stakk innom på onsdag, før jeg plukket opp Sofie i barnehagen. Men jammen tuslet de rundt og spiste . Noen lå bare å koset seg i sola, mens andre foretrakk skyggen blant trærne.

De er alltid nysgjerrige når man kommer opp til gjerdet. Nå har jeg vært her så mange ganger at de burde kjenne meg igjen. Kanskje det er derfor de holder seg i nærheten.

Ikke alle er like ferdige med vinterpelsen ennå

Det var flere stykker som fortsatt lå rolige, de bare leet litt på ørene når det låt i kamera

Et par stykker satte kursen mot skauen

Men stoppet opp før de gikk lenger innover

Hjertesnute

Tipper åkeren frister dem litt når den kommer opp igjen.

Om noen uker nå så er det plenty av små hjortekalver tenker jeg. Det var endel som var gode og runde i magen.

Men ikke alle

Denne så skikkelig bisk ut

Men lå like rolig hele tiden

De liker litt oversiktlige steder å ligge, så de får fulgt med på det som skjer

Mat er tingen, og man behøver ikke reise seg opp for å få i seg maten

Spørs om jeg må stikke innom litt regelmessig framover, så ungene ikke blir så store. Unger vokser jo så fort. Det ser man bare når man er innom fjøset og skal se på lamungene.

Denne gikk et godt stykke mot meg, så jeg trodde hun hadde kommet bort til gjerdet.

Men det ble spising isteden... kanskje neste gang

Barnehagen er stadig på hjortebesøk, så jeg trenger ikke ta henne med hit. Men når jeg hadde plukket henne opp, så ville hun i fjøset. Så onsdag ettermiddag ble det lamunger som fikk koset seg.

Her satt det forholdsvis mye pels igjen, er nok ikke helt sikker på om sommeren kommer denne her.

Del 1
Del 2
Del 3
Del 4

Etter at jeg flyttet viltkamera mitt, så fikk jeg bilde av litt annet enn småfugl.