onsdag 1. mai 2013

Kjøretur med valpene til Djupdalsgropa


Best å gjemme seg så ingen kommer å tar barkebiten jeg har fått tak i.


Etter husvasken i dag så var det bilkjøring med valpene. Denne gangen var de helt stille på hele turen. Skal si deg det var overgang fra foregående turer. I går var de ganske stille på vei hjem fra dyrlegen, så det er håp.


Valpene er ganske fokusert på hvor Happy går, men hun vil helst på tur aleine. I går var vi på tur nede ved elva, da fikk ikke Happy være med. Det klaget hun høyt på, så vi hørte henne lang vei. Med melk i puppene og iskaldt vann i elva, så er det best å la være.


Nå er nye plasser helt topp, ingenting er skummelt, bare kjempegøy og må utforskes i alle retninger.


Korrekturlakk er ikke som den var i gamledager. Den er nok blitt betydelig mer miljøvennlig, for i dag oppdaget jeg at det nesten ikke var noe merking igjen på valpene som jeg tok på på tirsdag. Tidligere har jeg  pleid å merke dem en gang i uka omtrent, så nå må jeg nok finne noe annet å merke dem med. Har noe maling som brukes til å merke grisunger med. Får prøve den i morgen tenker jeg.


Her var det mye nye lukter.


Om det er bløtt eller hardt så er farten like stor for å komme fram.


Valpene fant seg stort sett sin egen retning når de oppdaget nye lukter, så de er ikke særlig avhengig av hverandre eller Happy.


Det er ikke mye snø igjen i skauen lenger, men når de finner noe så skal den spises opp.


Happy er litt opptatt av valpene, men hun ser helst at de lar henne være i fred nå. 


Myk korrigering, men valpene prøver seg igjen.


Til slutt legger hun seg ned for å få ha puppene sine ifred.


Under steinen var det morsomt å grave, så når vi skulle hjem igjen så var dem ganske fulle av grus alle sammen.


Tittei, litt dype traktorspor er ingen hindring...


Grå snuter fikk de alle sammen.


Happy godtar mye av valpene, så disse har ikke fått mye korreks i sitt liv.


Når vi kom hjem lå valpene og sov i nesten to timer. Leiter på å løpe rundt som villmenn i skauen og grusen.


Alt må sjekkes ut, særlig hestehoven var spennende å lukte på. Jeg så ingen som smakte på den.


I kveld er det ny markekur og kloklipp på dem, da tar jeg ny merking også i samme slengen. 


Nydelige valper


Hvor ble de andre av da?


Det er ennå 4 hanner som ikke har noe nytt hjem å flytte til, så det er bare å spre budskapet.


Ikke mye skvetne denne gjengen her.


Litt lyng er ingen hindring for små krabater.


tirsdag 30. april 2013

Firmatur til Kristiansund


Kanskje ikke beste utgangspunkt for å dra på firma tur  men det var ikke noe galt med øyet mitt påsto optikkeren. Neivel, men man blir vel ikke bare sånn? Jo jeg ble det og det ble bare mer og mer også. Skulle jeg ikke ut å fly, så hadde jeg vel ikke tatt meg bryet med å sjekke hos optiker. Men jeg hadde ingen trykk forrandring og det var bare i ytterste linselaget det var blod. Men ved synsforstyrrelse eller annet ubehag skulle jeg oppsøke øyenlege. Da var det bare å pakke kofferten og møte opp på Gardermoen kl 7 fredag morgen.


Som alltid når jeg skal noe så får jeg knallfint vær, tiltross for at langtidsvarslet uka før hadde vist masse regn hele helga.


Ankomst herlige vestlandet og Kristiansund lufthavn. 


Minibussen plukket oss opp og kjørte oss utover Atlanterhavsveien og til Visnes Kalk som er en stor leverandør til oss.


Sjefen min og markeds sjefen for handelsvarer


Dokumentasjon er viktig når en er på tur.


Store forhold i steinbruddet


De har beregnet at de har full drift i 40-50 år til i denne forekomsten av kalk og marmor.


For å minske transportkostnadene på steinen, så var det laget sjakter som dumperene tippet steinen ned i for å ta det igjen i bunnen av fjellet.


Vi måtte ha hjelm på oss under hele oppholdet på Visnes Kalk


Rimelig stort knuseverk. Tankbilen kom opp i bruddet og fylte opp maskinene. 


Etter 25 000 timer blir dem byttet ut, da har de bare hatt to servicer.


Det lå en stor båt inne for lasting, det tok 12 timer å fylle den opp med kalkstein.


De hadde et kjempestort kaianlegg


Med en stor trailer så ser en litt perspektiv på tingene.


På kaia blir steinen tatt ut av sjakten fra fjellet og tippet ned i en ny sjakt til transportbåndet som frakter steinen ombort i båten.


Litt stor fritidsbåt


Stein er nok ikke stein...


Det var jo ikke sommer ennå, så jeg var glad jeg hadde tatt med meg ullgenseren min når vi tuslet ute store deler av dagen.


Transportselskapet hadde bare en type lastebiler... denne var nyoppusset.


Like før middag fikk vi sjekke inn på Thon Hotell Kristiansund. Selve hotellet var knallfint og frokosten imponerende. Men service det var noe de ikke kunne. Hele Kristiansund virket som en gjeng med amatører egentlig. Det var skuffende. 


Store flotte rom


Jeg hadde trodd det hadde vært mange flere måker enn det vi så på turen.


Hurtigruta la til kai rett ovenfor hotellet. I havnebassenget var det et yrende båtliv hele dagen og langt ut over kvelden.


Mange hus i gammel stil, men mye nytt som ødela det fine inntrykket. 


Mange originale med litt fantasi, men det var hus tett i tett. Alt for tett etter min smak, så Kristiansund var ikke noe sted jeg kunne tenke meg å dra tilbake til engang.


Det var den parken de hadde plass til...


Hotellet vi lå på.


Kjøper du deg leilighet her er det vel bare for å si at du bor i Kristiansund?


Mengder med industri rundt hele havnebassenget.


Båtsightsingen i havnebassenget på lørdag var lærerik. Guiden vi hadde var en bitte liten dame som skravla gikk på i ett sett. Og det som kom ut var helt ufiltrert!


Omvisning på Klippfiskmuseet. Hele Kristiansund er bygget opp på klippfiskindustrien.


Hele dagen løp damer og unger rundt og snudde fisken på svabergene.


Forskjellen på tørrfisk og klippfisk er at klippfisken blir saltet i store mengder.


Gjengen på tur med både skipper, matros og guide for dagen.


Stadig ei ny hurtigrute som ankom havna.