Mamsen har fri i dag, så kanskje vi skal finne på noe veldig spennende etter at jeg har klippet meg i dag.
Det ble en siste runde på jordet før papsen til mamsen skal begynne med våronn. Da blir det bare kline der og ikke kjekt for pelsdotter å løpe der. Klart vi synes det er gøy, men mamsen synes ikke det er gøy å få oss inn etterpå. Så da blir det som mamsen vil.
Vi måtte ned og sjekke hvor stor elva var blitt de siste dagene. Husker du buska som jeg og mamsen lå på i sommer? Nå er den under vann ser du!
Men noe bading ble det ikke på oss. Det fristet ikke mye heller i det kalde vannet.
Mamsen sa jeg heller skulle få et varmt bad når vi kom inn igjen, da skulle jeg få såpe også!
Da var det jo bare en ting å gjøre da, komme seg hjem til vann og såpe!
Langs jordekanten oppe ved skauen er det fortsatt snø å gni seg rundt i for de som ikke har fått nok av vinteren ennå.
Så må man riste seg skikkelig etterpå.
Til Malins store glede, så var det en stor vanndam på stien som går langs gjerde.
Så bar det videre, siden både Tessy og Lady har løpetid så blir de med Malin på tusleturen oppe i havna. Ingen vits i å annonsere løpetid bygda rundt.
Nå har det jammen blitt vår på måsasia også, for nå har blåveisen kommet i havna.
Tessy graver i håp om å finne noe spennende.
Jeg hadde ikke tenkt å stå å vente til hun hadde funnet noe, så da valgte hun å bli med videre hun også.
Lady, Tessy og Malin
Mor og datter. Når løpetiden er over så er det bading og full klipp på alle sammen. Reine tepper og ut med alt på hunderommet, så blir det bra til valpene kommer i juni.
Malin fant mer snø oppe i skauen
Jeg må si det er godt å kunne gå tur etter jobb i solskinn og uten ullgenser. Herlig sommerfølelse med nærmere 20 varmegrader i skyggen.
LINERLE
Utbredelse: Arten finnes utbredt i hele landet, fra kyst til høyfjell (1500 m.o.h.). Vi har en stabil bestand hos oss, på et sted mellom 100 000 – 500 000 par. Habitat: Det virker som om linerla trives i lag med mennesker, og er ofte å finne i nærheten av bebyggelse. Områder den unngår er homogene og ubebodde miljøer. Forflytninger: Linerla er et av de første sikre vårtegnene. De første kommer til Norge allerede i mars, men mesteparten ankommer i april. Om høsten drar de ut av landet i september og oktober. Noen få individer prøver å overvintre hvert år, men de fleste trekker nedover mot Sør-Europa og Nord-Afrika.
Næring: Maten består av insekter og andre småkryp. Hekkebiologi: Linerla gjemmer reiret sitt bort i hulrom. Den bygger reiret sitt av fjær, tørt gress og hår. Fem til seks hvite egg med brune flekker blir lagt mot slutten av april og i mai. I løpet av en hekkesesong kan de gjerne ha to kull. Eggene klekkes etter 14 dager, og ungene flyger ut etter to nye uker i reiret.
Det mange ikke vet er at det er fullt mulig å lage fuglekasser til linerla. Den finner normalt passende hekkeplasser overalt der den kan stikke seg litt bort, under takstein, i murer osv. En avlang kassetype med åpning helt opp under taket kan også fungere godt. De kan også bruke store kasser som er tilpasset ugler og ender.
Jeg fikk lurt med meg mamsen og Mounty for å sjekke hesten igjen i går.
Jammen var vi ikke heldige og fikk se både Onkel Ola og mamsen hans.
Jeg ville stoppe for å titte på dem, men det hadde ikke mamsen tid til. Hun hadde nemlig skinkesteik i ovnen som ikke måtte bli for mye stekt.
Vi gikk helt til brua på Veme, da smakte det godt med kaldt elvevann skal jeg si deg.
Mounty tok årets første turbad på Veme, det gjorde ikke jeg. Nei jeg vil heller ha litt mer temperert vann altså, gjerne med litt såpe også. Bare mamsen får en fridag nå så skal jeg få meg en skikkelig klipp. Ja for når jeg får løpetid så skal jo jeg på frierføtter til Skoger, da må jeg jo se skikkelig ut. Trasig å komme dit da også snur Blackie ryggen til meg fordi jeg er uklippet og sjuskete. Nei det må vi unngå sier jeg.
Jeg er absolutt ikke like sikker som mamsen på at jeg hadde kledd en rød sløyfe i luggen... nei vil ikke gi det en sjanse heller.
Best å sette snuta hjemover igjen.
Etter en sånn langtur på en mil eller så,så kan jeg late meg i sola på verandaen resten av ettermiddagen, med god samvittighet!
Det er ikke bare hunder som har noe å lære av oss... vi har litt å lære av dem vi også... eller ikke?
I går ble det tur helt ut til brua på Veme med Mounty og Ronja. Mounty trenger litt tankeadspredelse fra Lady og Tessy. Lady var på topp i går, så det ble en parring på morgenen og en på kvelden. Da var det godt med en liten pause på tur i mellomtiden.
Før jeg kjørte Merethe til bussen i Hønefoss så ble det skinkesteik til middag, jeg rakk å kaste inn en henger med ved også og vaske noen maskiner med klær. Husvasken tok jeg i dag, for nå er stort sett Lady ferdig med å grise, så er det bare en ukes tid til før det minker hos Tessy også. Så kanskje det blir dobbeltseng igjen neste gang Merethe er hjemme igjen.
Siden det var så varmt var det greit å gå ned til elva på Veme for å avkjøle hundepoter og slukke tørsten.
Mounty ville ta seg en skikkelig runde,men jeg ville ikke slippe han der. Elva er ganske stri før brua og han har kun badet nedenfor brua tidligere. Dumt om han skulle bli med i dragsuget og slå seg.
Men jeg må si jeg ble lurt av titlene til seminaret. Det ble ikke helt som jeg hadde trodd nei. Men maten var bra da...
Gry Løberg startet med "Hvordan vi avler gode hunder som fungerer i dagens samfunn?" Jeg kan ikke si hun kom med noe som var nytt. Noe fikk jeg bekreftet av det jeg visst fra før og noe var jeg slett ikke enig i.
Utover dagen kom hun inn på at størrelsen på hunden var avgjørende om hvor stor kontroll folk ville ha på dem. Dyrevelferdsloven §25 tar seg spesifikt av avl.
§ 25.Avl
Avl skal fremme egenskaper som gir robuste dyr med god funksjon og helse.
Det skal ikke drives avl, herunder ved bruk av genteknologiske metoder, som:
a) endrer arveanlegg slik at de påvirker dyrs fysiske eller mentale funksjoner negativt, eller som viderefører slike arveanlegg,
b) reduserer dyrs mulighet til å utøve naturlig atferd, eller
c) vekker allmenne etiske reaksjoner.
Dyr med arveanlegg som nevnt i andre ledd, skal ikke brukes i videre avl.
Gode familiehunder skal klare å være alene hjemme, takle en dag med lite aktivisering innimellom, ikke bry seg plagsomt mye om andre hunder eller mennesker. Gode familiehunder krever godt avlsarbeid og en oppdretter som kan og gjør jobben sin. At du som valpekjøper velger en rase og linje basert på objektive kriterier. Sosialisering og miljøtrening. 95% av alle hunder er kun familiehunder. Topp en som kommer til adferdskonsultasjoner i både Norge og andre land b.la USA er en blandingshund. Utfra forskning så var det kommet fram til at visse proteiner og reseptoner har sammenheng med aggressivitet hos hund. Det er ulik arvbarhet på ulike "diagnoser" fra rase til rase.
Rådet for Dyreetikk har ansvaret for etiske vurderinger av dagens hundehold. 22% av alle hunder avlives pga atferdsproblemer. Arvbarheten er høy på slike problemer. Men atferd er både arv og miljø. Aggresjon mot eier er stort sett kun miljøbetinget. Fortisper gir ofte flere stresshormoner til sine valper ved slutten av svangerskapet og i valpekassa,enn tisper som ikke flytter sted for å få valpene sine.
Epigenetikk er dårlige opplevelser hos tispe som føres videre til neste generasjon. DVS miljøpåvirkning som går i avl. Fryktatferd økes gradvis fra 5 ukers alder hos valpene.
Preging er atferd som er et resultat av passiv eksponering. Atferden er i reversibel og begrenset til de første 48 timene. Dette gjelder for dyr der avkommet er på beina iløpet av første timen, Så pr definisjon så preges ikke hunder, de sosialiseres. Større frykt for fremmede gir økt tilknytning til eier. Sosialisering hemmer jaktatferd mot den arten den er sosialisert mot. Hjernen blir skapt etter miljø. 0-4 måneder så øker hjernevolumet fra 8% til 80% av voksen størrelse. Det er nervetrådene skaper kontakt og tar inn inntrykk. Så mindre sosialisert valpeoppvekst gir mindre hjerner. Med en underutviklet hjerne er det begrenset hva en kan bruke hunden til som voksen.
37% av hundene som kom for atferds konsultasjoner var årsaken manglende sosialisering hos oppdretter. Jeg savnet mer dokumentasjon på det som kom fram. Litt interessant var det jo hvem raser som kommer til atferds konsultasjoner og hvordan det har endret seg over tid, men jeg synes det hadde vært vel så interessant å vite om det var et problem som var utpreget hos en rase, eller om alle rasene hadde samme problemer. Mye av statistikken og eksemplene var gamle. Ikke en ting som var nyere enn 12 år. Mye var fra USA, men det poengterte hun at var lite sannsynlig at var overførbar til Norge, da det var store forskjeller innad i Europa til og med.
Så var det lunsj med salat, rundstykke, pastasalat og kylling. Kyllingen kunne godt vært stekt litt bedre inni og ikke bare utenpå for å si det sånn, men det andre var veldig godt.
Maj-Brit Iden startet opp etter lunsj og gikk gjennom mentaltesten steg for steg.
Vær realistisk, noen ganger er det bare å innse at du har kjøpt "Katta i sekken!" Lager man valper som må selges til eksperter,så må man selge dem til eksperter, ellers lager du familiehunder.
Vi har mange tester til hunder. Karaktertest, funksjonsanalyse som du får bestått ikke/bestått på, mentalbeskriving som du får en beskrivelse av hundens reaksnoner, brukstester som f.eks gjeting, forsvar, spor, jakt...
Mentalbeskrivelse, protokoll fra lite -> mye
Brudd fra fører, da kan hunden stille igjen. Brudd fra dommer, da kan ikke hunden stille igjen på ny beskrivelse. En hund kan maksimalt ta to mentalbeskrivelser.
8 Spøkelsene - gå inntil, ta kontakt, trussel, redsel, nysgjerrighet, kontakt
9 Lek og skuddprøve - lekelyst, griping, skudd
* *
Man trenger en måte å teste atferd på, men samtidig skal man ikke skvise det gode mot det beste. Det er tre mest vanlige atferdsproblemer. Aggresjon mot mennesker, hunder og separasjonsproblemer. Arvbarhet er et statistisk mål på variasjon i en egenskap som kan forklares av genetisk variasjon i populasjonen. Studer nært beslektede individer. Jo mer lik foreldrene, jo større arvbarhet. Samtidig som du må ta stilling til om den egenskapen du måler er hensiktsmessig å måle. Med en mentaltest så får en ting i system. Det er kjent, synlig og skaper en felles forståelse. Den viser også raseforskjeller. Frykt er en av de vanligste årsaker til atferdsproblemer. Det fører til aggresjon. Frykt er nødvendig for å overleve i naturen. "Better safe than sorry"
Klasisk betinging forteller hunden om sammenhengen mellom ting. Ikke viljestyrt respons på en stimuli, Ikke avhengig av konsekvenser. Ubehag vedlikeholder frykt. Alt hunder gjør styres av konsekvenser. Situasjon, læringshistorie, individ og rase. Fra frykt til aggresjon, skifte fra passiv strateg til aktiv strategi. Dyr gjør alltid sitt beste for å redusere redsel. Forebygging er viktig. Valper må oppfostres i hjemmemiljø, bred sosial kontakt og utsettes for vanlige stimuli. Unngå å forsterke uønsket atferd. Ikke trøst en redd hund, belønne at den ikke er redd. Unngå angrep fra andre hunder!
En hund skal vise engasjement og løse oppgaver på en rasjonell måte. Å tørre - hvor redd er hunden Å ville - hvor nysgjerrig er hunden