Jeg er så glad jeg ikke bor sentralt til når det er både tigging til "gode formål", "innsamlingsaksjoner" og unger som reker rundt og liksom skal være morsomme. Da slipper jeg nemlig at de som ikke skal inn ringer på min dør.
Hvorfor i all verden skal unger fly rundt hele nabolaget og tigge godteri? Jeg har ikke veldig sans for julebukker heller, men de gjør nå noe hyggelig og blir tilbudt ting, de ber ikke om noe. Julebukker synger julesanger og blir de ikke invitert inn, så takker de bare pent for seg og går. De styrter ikke fra hus til hus og grafser til seg fra godteskåla og løper førstemann til neste hus.
Og som er nevnt i flere kommentarfelt på nettet: "Foreldre som synes det er ok at ungene sine stapper i seg smågodt som fremmede har klasset sine uvaskede hender over etter do besøk, er vel ikke så glad i ungene sine?" "Ikke lukke opp døra, når det ringer på? Enn om det er noen som vil på besøk? Nei, voksne må vel ikke gå på besøk til venner, når det er Halloween."
Halloween er natten før allehelgensdag, 1. november. Navnet er en sammentrekning av det engelske navnet på allehelgensaften, "Allhallows Eve". Halloween feires med at barn kler seg ut og går fra dør til dør. De sier "Knask eller knep?", den norske oversettelsen av "Trick or treat?", og får godteri fra folk i nabolaget. Halloween feires også med utkledningsfester for voksne, og forbindes gjerne med utskårne gresskarog skrekkfilmeffekter.
Halloween-feiringen opprinnelig var en gammel keltisk ildfestival. Festivalen ble kalt Samhain. Samhain markerte slutten på innhøstingen og begynnelsen på vintertiden. Samhain betyr nemlig slutten på sommeren! Dette var siste sjanse for folk til å feste sammen før vinteren og mørket kom.
Festivalen var også en feiring av de døde. Kelterne trodde de døde bodde i et land som het Tir nan Og. Her fikk de døde evig lykke og rikdom. Det døgnet som Samhain varte, fra solnedgang den 31. oktober til solnedgang 1. november, kunne de levende få kontakt med de døde i Tir nan Og. Dette trodde de iallefall.
I Samhain-natten var det vanlig å herje med naboer og venner. Dersom de ikke fikk noe når de banket på døra til naboen, fant de på noe lureri. Dessuten skremte de vekk onde ånder med turnipser de hadde skåret ansikter i.
Men skjønner vi egentlig noe særlig av Halloween-feiringen her i Norge? Vi vet at Halloween har dype røtter i USA, mens vi nordmenn bare tar til oss en del av tradisjonen. Som for eksempel at vi kjøper gresskar, kler oss ut og tigger godteri. Halloween har sin opprinnelse fraEngland og Irland, men kom til Norge som en kulturimpuls fra USA. Dagen feires nå overalt i den vestlige verden.
Halloweenfeiringen har røtter i den katolske allehelgensdagen. Den har tatt opp i seg trekk fra flere hedenske høstfester, blant annet den romerske festivalen for Pomona og kelternes fest for dødsguden Samhain. Den sterke dødssymbolikken i amerikansk halloweenfeiring med skjeletter, hodeskaller, flaggermus og teaterblod er inspirert av den meksikanske allehelgensfeiringen, De dødes dag.
Tradisjonen med å gå fra dør til dør har sin opprinnelse i 1800-tallets allehelgensfeiring. Ifølge folketroen kunne de døde ferdes fritt allehelgensaften. De reiste rundt i store følger, som ble kaltoskorei eller åsgårdsrei, sammen med nisser, alver og annet skrømt.
I både Irland og England var det vanlig at ungdom gikk i maskerte åsgårdsreier mellom gårdene. I Irland gjorde de pek og spiste matofferet som var satt frem til de døde. I England banket de på og ba om sjelekaker. I Irland skar de også ut lykter av grønnsaker, men de brukte turnips, ikke gresskar.
I både Irland og England var det vanlig at ungdom gikk i maskerte åsgårdsreier mellom gårdene. I Irland gjorde de pek og spiste matofferet som var satt frem til de døde. I England banket de på og ba om sjelekaker. I Irland skar de også ut lykter av grønnsaker, men de brukte turnips, ikke gresskar.
Irske og britiske emigranter tok med seg tradisjonene til USA, der feiringen fant sin nåværende form. På 1930-tallet var det politiske kampanjer mot halloweenfeiringen i USA, men skikken ble ufarliggjort av at de yngste barna ble hovedpersonene.
I Sverige fikk feiringen et slags gjennombrudd 1995 og i Norge rundt 2000, drevet frem blant annet av påvirkning fra amerikansk massekultur. Religionshistoriker Asbjørn Dyrendal mente i 2010 at barnehagenes behov for høstaktiviteter var hovedårsaken til at høytiden ble populær i Norge på 2000-tallet.
Han mente at den andre viktige årsaken var økt mediemangfold, med en langt bredere amerikansk kulturpåvirkning enn da folk flest bare hadde tilgang til et par-tre TV-kanaler for tjue år siden. Han mente videre at handelsstanden så et salgspotensial i dette hullet før jul, og markedsførte derfor halloween-effekter så godt de kunne. En rapport fra SIFO for 2012 sier at oppslutningen er avtakende i og med at under 15% feirer dagen mot 17,8% i 2011.
Han mente at den andre viktige årsaken var økt mediemangfold, med en langt bredere amerikansk kulturpåvirkning enn da folk flest bare hadde tilgang til et par-tre TV-kanaler for tjue år siden. Han mente videre at handelsstanden så et salgspotensial i dette hullet før jul, og markedsførte derfor halloween-effekter så godt de kunne. En rapport fra SIFO for 2012 sier at oppslutningen er avtakende i og med at under 15% feirer dagen mot 17,8% i 2011.
