fredag 29. januar 2016

Hvordan gikk januar egentlig?


Husker du jeg kjøpte meg en inspirasjonskalender i slutte av året. Der hver måned hadde sitt mål? Nå som januar er snart over er det vel på tide med en liten oppsummering av måneden.


Inspirasjonskalenderens januar mål er lykke, eller utfordring på hvordan vi finner lykken. Jeg er av den oppfattelsen at enhver er sin egen lykkesmed. Man må faktisk gjøre noe selv for å oppnå noe for sin egen del. Siden jeg da fikk i oppgave å være lykkelig i januar, ja så prøvde jeg det.


På jobben har jeg prøvd å gjøre ting som jeg har trodd at kanskje kunne glede noen. Det lille ekstra, det litt uventede, gi andre ros når de har gjort noe bra. Prøve å se mennesket og ikke bare funksjonen dette mennesket har på jobben.


Hjemme så har jeg på en måte fulgt samme taktikken. Prøvd å etterkomme middags ønsker, holde det reint og pent. I går ble det litt ekstra støvtørking av kingelvev i kriker og kroker.Nye gardiner både på kjøkkenet og i stua. Klær vasket, tørket og lagt sammen. Hundene har fått skiturer og andre turer, har fått noen tyggebein i ny og ne. Egentlig er jeg ganske kip på slike ting, så nå har dem vel trodd det har vært julaften hver uke,


Kalenderen ba meg også gjøre ting du ikke kan eller unngår fordi jeg er redd. Dette er året for å møte sin egen frykt. Finn ut hva jeg frykter og hvorfor. Lag en liste over ting jeg skulle gjort i livet mitt, men som jeg har vært for redd for å gjøre pga frykten for at noe galt eller feil skulle skje. Bruk tid på å se for meg hva som er det verste og hva som er det beste som kan skje hvis jeg gjennomfører det.


Akkurat det stadiet er jeg over for noen år siden. Jeg har fått en god del selvinnsikt gjennom livets erfaringer, gjort meg endel tanker om forskjellige ting. Og er kanskje litt vel i overkant prinsippfast. Men man trenger vel ikke finne opp hjulet to ganger, eller gå på de samme brøler'ne gang på gang. Man må da kunne lære av sine feil? Erfaring er ikke hva du lærer, men hva du gjør med det du lærer var det en klok person som sa engang i tiden.


En undersøkelse viste at det gamle folk stort sett angret på, var ting de ikke hadde gjort. Jeg vil ikke sitte som gammel og angre på ting jeg egentlig hadde lyst til, men ikke gjorde. Gå for det du vil ha, om det ikke er verdt å kjempe for, nei så vil du vel egentlig ikke ha det heller.


Jeg har derfor ikke noe jeg ikke har gjort fordi jeg har vært redd for å gjøre det. Jeg gjør det jeg har lyst til. Jeg har bare ett liv, og det skal jeg leve som mitt. Jeg skal ikke bruke opp mitt liv på å leve andres liv. Nok av eksempler på de som har ofret hele sitt liv på andre, og sitter igjen gamle og ensomme når livet ebber ut.


Du kan jo ikke vite hva du egentlig vil om du ikke kjenner deg selv, kan du vel?


Selv om man er to, så behøver man ikke å tilbringe 24 timer i døgnet sammen. Tror alle blir lykkeligere av å kunne gjøre ting de virkelig vil uten å måtte ha tillatelse av den andre eller måtte kompensere med noe for å "få lov".  Jeg har den enkle filosofien at om du nekter noen noe, så blir de sure fra du sier nei, fra til de skulle ha gjort en ting, de er iallefall sure når de skulle vært på denne tingen og en god stund etterpå. Om en derimot sier ja, så er de blide i forkant, så er de borte en stund og så er de overlykkelige når de kommer tilbake. Høres ikke det best ut å si ja med en gang?


Passer ikke andres vei til deg, nei så må du velge deg din egen vei.


Månedens ord er LIDENSKAP. Min store lidenskap er hunder, de er enkle vesener å forholde seg til. De er overlykkelige hver gang du kommer hjem, klager aldri på noe, tar oppvasken sin og har veldig lite klær som må vaskes. De protesterer aldri når kamera blir tatt fram, og slutter aldri å posere. De er fornøyd bare de får være i nærheten av deg. Lykkelige når de får være med, og storfornøyd om det blir tur i skauen eller på fjellet.


Ting blir ikke bedre om du gnåler opp igjen og opp igjen om det samme. Bli ferdig med ting og gå videre i livet. Fortiden kan gjøre deg blind for framtiden.

På mandag er det ny måned med ny inspirasjon...

torsdag 28. januar 2016

Skysskafferen


Skysskafferen er en øy i Krøderen, der er det en cache.


Krøderen, eller Krøderfjorden som mange kaller den, starter ved Hallingdalselvas munning ved Gulsvik i Flåkommune, sør i Hallingdal. Innsjøen ligger 133 meter over havet, er om lag 41 km lang, har et areal på 42,88 km² og utløpet av sjøen skjer i Snarumselva i sørenden av innsjøen, ved tettstedet Krøderen


Ronja var med på tur i dag, så når det var et stykke å gå fra bilen fikk hun bli med ut for å strekke litt på beina hun også. 


Selv om det var kaldt så vasset vi i vann over til øya. Jeg og Hilde bestemte oss for at dette var en boks vi måtte ta om vinteren, vi hadde ikke lyst til å bade.


Men at den egnet seg for vinter var vel egentlig å dra den litt langt. Godt det ikke var mer snø. Vi endte opp med å leite øya rundt, men det viste seg at den lå der den skulle.


Stø kurs mot boksen


Dobbeltsjekking om vi er på riktig spor.


Det ble endel risting i snøtunge greiner


Ronja konkluderte raskt med at vi ikke skulle helt over til andre siden


Gode venner på tur...


onsdag 27. januar 2016

Ringnes Gård


Første gangen vi vet med sikkerhet at navnet forekommer er i et «skinnbrev» (diplom) fra 17. oktober 1325 i Flå. Erik benevnes som eier av Ringanes. I samme brev nevnes også Gudulff a Weikakre, nå kjent som Veiaker på østsiden av fjorden.

Guddulf regnes som stamfar til bryggerislekten Ringnes. Dette vet vi ikek med sikkerhet og om du skulle vite noe, ville jeg være takknemlig om du lar meg få vite.
Ca 1440 kjøpte Gudulv Gunnulvson fra Veikåker deler av Ringnes og han kjøpte senere flere gårder i distriktet som lå øde etter svartedauen. I alt 14 eiendommer ble kjøpt og slått sammen til en storgård med en eier.

Bare en av gårdene var bebodd antagelig det praktbygget du ser fra cachen. Ringnes Gård har vært i denne familiens eie siden 1400 tallet. gården har også gitt navn til ølmerket Ringnes. 
I dag drives stedet som kurs og konferansested med sengeplass til 42 gjester. Stedet har en gourmetrestaurant med en kapasitet på 70 gjester samtidig.

Hagefugltellingen 2016


I år går Hagefugltellingen av stabelen lørdag 30. og søndag 31. januar. For at skoler, barnehager o.l. skal kunne bli med har vi også inkludert uken før og etter selve helgen (23. januar til 7. februar). Alle oppfordres til å delta på Hagefugltellingen. Noter fuglene du ser i hagen din, og legg inn det du har sett på internett etterpå. Bli med på å kartlegge vinterfuglene i Norge du også!

Hagefugltellingen arrangeres hvert år i slutten av januar, og er et samarbeid med andre nordiske landene. Danmark, Finland og Sverige har gjennomført opplegget i flere år enn i Norge, som var med for første gang i januar 2008. En av målsettingene med hagefugltellinga er å sette søkelyset på hvordan klimaendringene endrer artssammensetningen for overvintrende fugler i Norge og Norden, samt å synliggjøre foreningenes arbeid med fuglevern utad.

Legg inn din rapport HER.

Det er niende gang at NOF arrangerer hagefugltellingen og de håper som vanlig på stor deltakelse. De forventer rapporter fra ca. 7.000 foringsplasser som vil involvere rundt 15.000 personer i alle aldre. Antall registrerte fugler forventes å bli minst 350.000 fordelt på et stort antall arter.

Målet med Hagefugltellingen er å skape blest om fugler og natur med fugleforing som en spennende og underholdende aktivitet. Volumet på innrapporteringen er nå så stor at de begynner å danne seg et bilde av bestandsutviklingen for våre vanligste vinterfuglarter.

Klimaendringer
Klimaet har gjennom en årrekke gått i retning av mildere og mer snøfattig vintre her til lands. Naturen påvirkes av dette og blant enkelte fuglearter ser NOF tydelige endringer i utbredelse, mens andre arter som normalt trekker ut av landet velger i økende grad velger overvintring.

Går vi noen tiår tilbake så var stillits og kjernebiter fugler som hadde sin hovedutbredelse rundt Oslofjorden. De senere år har begge disse artene dukket opp på nye steder og brer seg ut over landet både i vestlig og nordlig retning. Spettmeis og pilfink er andre arter som har vist stor framgang. 

Svarttrost, rødstrupe, gjerdesmett og munk er arter hvor størstedelen av bestanden trekker ut av landet på høsten, men stadig flere prøver nå å overvintre. 

Mislykket hekkesesong
NOF har hatt flere henvendelser i vinter fra folk som mener det er markant nedgang i antall fugler på foringsplassen. Våren og sommeren 2015 var en av de kaldeste på lang tid og snøsmeltingen kom seint i gang. Dette medførte stor mangel på larver og insekter og elendig hekkeresultat for mange fuglearter. 

NOF fikk mange rapporter om forlatte egg og døde fugleunger i meisekasser rundt om i landet. Derfor blir de ikke overrasket om hagefugltellingen viser en klar nedgang på flere arter, blant annet hos meisene. 

Regionale forskjeller
På landsbasis er det alltid kjøttmeis, blåmeis og skjære i nevnte rekkefølge som er de fugleartene med størst utbredelse. Når det gjelder størst antall så er også kjøttmeisa på topp med 55.869 individer fra i fjor, etterfulgt av gråspurv, blåmeis, gulspurv, pilfink og grønnfink.

Ser vi på den fylkesvise fordeling fra i fjor er mange interessante forskjeller. For eksempel hadde Rogaland svarttrost og rødstrupe til stede på henholdsvis 91 prosent og 79 prosent av alle foringsplasser, mens i Hedmark, med sitt kalde og snørike innlandsklima, var tallene 10 prosent og 1 prosent. Ved å gå inn i telleresultatene finnes en rekke muligheter med blant annet fylkesvise visninger, kart som viser utbredelsene, trender siden 2008, enkeltresultater fra foringsplassene osv.

Stor interesse for mating av fugler
Det er stor interesse for å mate fugler i Norge. Årlig selges ca. 16.000 tonn med villfuglmat. Det er ca. 400.000 nordmenn som hjelper våre små fjærkledde venner med mat nå i vinterkulda. Flere og flere nordmenn finner ut at mating av fugler er en spennende og lærerik hobby. Dessuten skaper det liv og farger i de kalde omgivelsene nå vinterstid. 

Vinteren er selve flaskehalsen for alt liv i naturen. Spesielt er kalde og snørike vintre vanskelige å takle for både fugler og dyr. Selv om våre overvintrende fugler er skapt for å klare seg gjennom det harde vinterklimaet her nord, så sier det seg selv at en fôringsplass framstår ofte som en oase i et ørkenlandskap, og vil nok føre til at færre fugler dør. 

Invasjonsarter
Enkelte år når frøsettingen er dårlig i de store skogene i nordlige Russland, Finland og Sverige kan vi få masseinnvandring av fugler fra øst. Det kan være sisik i hopetall, flokker med dompap og grønnfink, eller store antall av flaggspett. I år er det rapportert om ganske stor innvandring fra øst av dompap. Denne flotte fuglen er meget populær hos de som fôrer fugler og i år kan mange få sjansen til å oppleve denne på sin fôringsplass. 

Hva skal telles?
Hagefugltellingen foregår ved at vi noterer alle fugler som blir sett på fuglebrettet og rundt fôringsplassen på en dag. Det skal noteres det høyeste antall vi ser på en gang av hver fugleart. Ser vi fugler som flyr over nærområdet, eventuelt andre observasjoner gjort under tellingen kan det også noteres. 

Det samme gjelder de pattedyr som måtte dukke opp, som blant annet ekorn og rådyr. Tellingen av fuglene skal legges inn på hjemmesiden til Fuglevennen. Oversikt over antall hager, arter og individer som registreres oppdateres med en gang noen har lagt inn sine observasjoner.

tirsdag 26. januar 2016

Strømløst


Denne lille krabaten var det ikke enkelt å ta bilde av, ikke før jeg hadde fått den i fokus så flakset den til neste kongle. Den sang av full hals hele tiden, så det var enkelt å høre hvor den var. Men når en først må finne den med blikket, så med kamera for å zome inn på den og trykke på avtrekkeren... men til slutt klarte jeg det. I forkant så endte jeg opp med mange konglebilder uten fugl. Begrenset hvor mange en trenger av det,


Jeg hadde ikke før kommet hjem fra jobb i dag før strømmen forsvant. Satt en stund, men når det ikke er strøm så er det begrenset for hva en kan foreta seg. Siden vi har egen brønn som det er pumpe på, så har vi ikke vann når strømmen er borte. Men en ting gjorde vi ikke, vi frøys ikke! Vedovnen fungerer veldig bra både med og uten strøm. Tipper dem jubler de med varmepumpe når strømmen ikke kommer tilbake forholdsvis raskt. 


Det ble brødmat til middag i dag, så når strømmen var tilbake etter en times tid så var det ikke middagslaging som var i sentrum.


Strømleveringen var nok mer ustabil tidligere, da hendte det rett som det var at den var borte i mange timer hver gang om vinteren, Så fikk vi egen transformator nede på jordet fra lavspenten som går der. Men i ettermiddag var hele bygda mørklagt, Når man ikke bor i byen, så skjønner jeg ikke at folk tørr å basere all oppvarming av boligen sin på strøm. 


I helga ble det en liten runde nede ved elva. Det er ikke så ofte jeg går der med hundene, men nå var det ikke mye snø så da er det forholdsvis greit å ta seg fram i havna.


I og med at fossen ikke er helt frosset, så var det mye is å ta bilde av med mengder av istapper.


Vann og kuldegrader er aldri feil, det endres fra dag til dag.


Det er lekkert ute i naturen. Ronja var veldig flink til å holde seg inne på land. Malin var litt mer fristet til å sjekke ut, men holdt seg klokelig i skinnet når jeg fulgte med.


Det var forholdsvis kaldt for disse to frysapinnene i helga, så det ble genser og dekken,


Men på land holdt Ronja full fart.


Jeg kunne gått ved fossen å tatt bilder en god stund til, men en blir litt kald på fingrene når en skal ta bilder. Jeg får iallefall ikke til å ta bilder med votter eller hansker. 


I morgen er det fridag, spørs om jeg skal sjekke opp hvordan det går med bilen min da. Må si jeg savner den gamle vectra'n, er ikke helt komfortabel med automat BMW jeg altså.


Ut å tisse til kvelds? Nei jeg kan holde meg jeg... 

Veien blir til mens du går...


Da passer det å starte planleggingen av neste sommerferie.


Ei jeg jobber sammen med hadde en bok om fotturer på vestlandet, da er det bare å planlegge.


Alle turene er godt beskrevet og ikke minst tegnet inn i terrenget på et fotografi. Da får en en god følelse om hva slags tur det er. 

Agility en aktivitet for alle

* *

Hovedsaken er å ha det gøy, det er ikke alle som trenger å konkurrere. 

mandag 25. januar 2016

Staketrening


Ikke så godt å være liten å følge etter de store ut i løssnøen utenfor løypa.


Etter jobb i dag så var det mørkt når jeg tok skituren på jordet, så bildene er fra helga. Etter helga er kjøleskapet stort sett ganske tomt, så det ble handling i tillegg, før jeg kunne lage middag. Middagen ble etter Patrans ønske... Taco. Greit nok, det er raskt å lage og smaker ikke så aller verst. 


Patran steikte kjøttdeig mens jeg ryddet bort resten av varene, så jeg kunne spise nesten med en gang. Godt når ungene har blitt så store at de kan hjelpe til og ikke være avhengig av at jeg må hjelpe dem.


Når en sitter inne og helt rolig mesteparten av dagen, da bare må man ut om kvelden. Skier er praktiske anretninger når det er snø, da får hundene løpt litt og ikke bare tuslet rundt for å snuse. Da det var blitt mørkt og jeg ikke tenkte på å ta med meg hodelykt ned på jordet. Da var det ikke så enkelt å gå på ski, det ble mest staking. For skiene fulgte sporet som var kjørt opp, men det var ikke så enkelt å gå vanlig på ski. Litt skummelt i nedoverbakkene, men det var bare å la det stå til.


Jeg har jo akt det noen hundre ganger, så jeg har jo en viss formening om både fart og avstand, og ikke minst når løypa svinger i bunn av bakken. Litt spenning i hverdagen må man jo ha.


Så kom Ronja til jordekanten, da ga hun opp med å følge etter de andre. Selv hun har lært seg sine begrensinger etterhvert. Tungt å vabbe i nysnø for små korte bein.


Hun fant fort ut at det enkleste var å tråkke seg rundt så hun kunne gå i sine egne spor tilbake til løypa igjen.


Kjekt med genser, så en slipper all den kalde snøen inn på naken mage.


Ronja sliter seg fram etter beste evne ute, full innsats hele tiden. Men når vi kommer inn så er hun rask til å hoppe opp i sofaen for å kunne ligge rett ut å snorke.


Det gode skal en hugge i fjell, det onde skal en skrive i snø.


Det er ikke bare Ronja som det er mye snø for. Det rekker de store godt opp på magen også, så de får brukt litt muskler de også.


Jeg er ikke så glad i oppoverbakker,så jeg pleier å gå i et åttetall på jordet, da kan jeg ake i to nedoverbakker og gå på skrå opp til toppen igjen. Men det er litt oppover om en skal til toppen.


Tessy og Malin


Når pappa freset veien på søndag, så sto Mounty helt rolig og lot seg frese ned. Da blir en hvit fra topp til tå. 


Så ble både gårdsplassen og veien fri for snø igjen.


Pålsmesse



Blir det fint vær i dag, blir det fint vær i
høyonna. Blir det skyet vær, blir det en regntung
sommer.
Klart vær er godt vær resten av året.

Pålsmesse til minne om apostelen Paulus' omvendelse. Hans minnedag har satt betydelige spor etter seg i vår tradisjon. Alt i eldste kristentid ble Pålsmesse påbudt som stor helligdag i Gulatingsloven. Over hele Norden het det at man ikke måtte gå i gang med noe større arbeid denne dagen, for det kom til å bli mislykket. Dagen er betegnet på en rekke primstaver med merker som kan tolkes som korstegn, sverd eller spyd. I Telemark og Setesdal ble merket oppfattet som en bue, og dagen derfor kalt Pål med bogen eller Pål skyttar.

søndag 24. januar 2016

Olberg kirke



Det har vært kirke ved Olberg helt siden 1347. Den nåværende kirken ble innviet den 19. oktober 1859. Jørgen Moe, som da var prest i bygda, engasjerte seg veldig i prosessen for å få bygd en ny kirke. Dessverre ble den gamle stavkirken revet, - det skal nevnes at den var sterkt preget av dårlig vedlikehold.Tidligere het kirka Krødsherad soknekirke, og var anneks under Holmen kirke i Sigdal. Det var kapell der fra 1752. Navnet Olberg kommer fra ål som betyr stripe - stripe i berget.  Den gamle kirka var dårlig vedlikeholdt. Den var også mørk innvendig og etter hvert for liten. Jørgen Moe, som var kapellan i Krødsherad fra 1853 til 1863, engasjerte seg i å få reist en ny kirke. 


Bygging av Olberg kirke ble satt i gang i 1857. Tegningen som ble brukt, var laget av arkitekt Gustav A. Lammers til byggingen av Bamble kirke i Telemark i 1845. Dette var den samme tegningen som var blitt brukt til å bygge ny kirke på Holmen i Sigdal i 1853. Med visse justeringer ble den nå også brukt til Olberg kirke. Kapellan Jørgen Moe var opptatt av eksteriøret og sørget for at det ble flere vinduer i tårnet og sidegalleriene. Kirken ble innviet 19. oktober 1859. Jørgen Moe skrev salme til innvielsen. Jørgen Moe samlet inn eventyr sammen med Peter Christen Asbjørnsen. Altertavlen "Jesu dåp" er malt av Azel Ender i 1878. Fire glassmalerier i koret er laget av Emanuel Vigeland i 1917.