7 ukers vær

Været denne dagen varer til 3. pinsedag.

Blåste det kaldt ville den samme kalde vinden vare i 7 uker.

Andre påskedag

Været 2. påskedag skulle vare i 3 uker.

Slutt på ferie, siste fridag, påsken er over eller hva en nå velger å kalle det. Det er jobb i morgen om en vil eller ikke, hvordan en nå snur og vender på ting så er både påsken og mars på siste slutt. 

De siste dagenes vær har ikke vært noe å ta bilde av, så jeg har ennå igjen noen av de jeg tok i starten av påsken. Nydelige solnedganger og knallblå himmel på dagtid. Det får duge. I dag skal jeg nemlig ingen ting, da skal jeg bare sitte på rumpa i sofaen og se på tv og data, Det lengste jeg skal er ut i skjulet for å hente ved til ovnen. Jeg skulle ha vasket, men det får jeg ta en dag til uka. I dag skal jeg ha ferie!

Ronja var derimot ikke enig i min konklusjon på dagens gjøremål. Hun var med ut etter ved, da kom pappa kjørende og stoppet ved uthuset. Hun ville ha kos, så det var full fart og bare ventet på at han skulle komme ut av bilen. Jeg skulle inn igjen med veden, men hun ville ikke inn nei. Skal du kjøre bil? lurte pappa på. Da trengte han ikke spørre om flere ganger for Ronja satt allerede i forsetet.  Neida, hun er slett ikke bortskjemt! 

Ronja fikk sin kjøretur og jammen ble hun ikke invitert inn til nabo'n etter kjøreturen også. Jeg sto i vinduet og kikket på dem når de kom tilbake fra kjøreturen. Hun smatt ut av bilen og stilte seg opp ved ytterdøren. Etter et kvarters tid kloret hun på veranda døra her for å inn igjen. Godt en bor litt landlig til så hundene kan styre hverdagen sin litt selv!

Påskekyllingene gjør seg klare til å dra til påskeharen... eller kanskje det er blåmeisen som leiter etter en partner så de kan flytte inn i fuglekassa jeg har satt opp.

Blåmeisen har en nydelig sang som bærer langt avgårde. Trillende toner så en må nesten se seg rundt for å se hvor den sitter.

Ronja blir riktig så snurt når hun blir plassert i hundegården, men når det smelter som mest om dagen og gårdsplassen er mer eller mindre våt og klissete. Da er det greit å være der litt mener jeg. Med pelsen som flagrer rundt både poter og mage, for ikke å snakke om ørene som subber rundt når hun snuser seg fram. Greit med snø og hundegård da. Snart er det bare våt kline der også tenker jeg. Men bare tælan går så blir det tørt der. Snøsmelting og hunder er ikke noe særlig god kombinasjon. 

Da er det greit å ha grind i trappa, så hundene kan tørke seg nede og få av seg den verste grusen i dusjen på vaskerommet. Når de er tørre og reine så får de komme opp i stua igjen. Sølelabber er ikke noe særlig i sofaen iallefall.

I går kjørte jeg Merethe og Marius hjem igjen. Planen var å cache litt på veien hjem, men det blås så surt og var skikkelig guffent vær. Det ble med en boks, men iløpet av det neste året, så bør jeg ha plukket de fleste på veien herfra til Gjelleråsen kanskje? 

Malin er ikke så nøye på hvor hun sover så lenge hun får ligge i nærheten av meg når jeg sitter ute i sola. 

Ronja derimot er litt mer propell når hun er ute i sola og skal sole seg med meg. Hun kan ligge litt på fanget, men stort sett så er det full sjekking av det som er rundt. Tror hun kommer til å savne snøen like mye som de andre hundene. De siste dagenes regnvær har tæret mye på snøen, så nå må jeg nok parkere skiene for godt for denne vinteren. Patran har hatt sine dager i slalåmbakken, hele tre ganger i påsken.

Alle mine hunder trenger en klipp, så i dag tok jeg en skikkelig skuv på Ronja. Både med maskin, effileringssaks og trimmekniv. Tenkte jeg skulle vente med bad og klipp av de andre til det hadde tørket litt opp. Bare noen dager med sol nå, så hjelper det mye.

Leif reiste tilbake til Danmark i dag tidlig, så nå er det hverdag igjen på meg og Patran. To og en halv måned så har jeg sommerferie, så da blir det bra. Flott tid framover nå.

Første påskedag

Regn denne dagen er merke på en dårlig sommer.

Australian Cobberdog

Drøbak hundehotell fornekter seg ikke. De har vel funnet ut at doodler ikke er så fancy lenger, så da finner vi på et nytt navn og øker prisen litt. Her er et lite utdrag sakset fra deres egen hjemmeside.

Australian Cobberdog ble godkjent i raseregistret MDBA (Master Dog Breeders Association) i 2012 som en rase under etablering under navnet Australian Cobberdog. Australian Cobberdog er ikke det samme som Labradoodle, men de startet opp med samme grunnstamme for mange år siden og har siden gått forskjellige veier. Cobber er Australsk slang for kompis, og det er akkurat det som kjennetegner denne rasen, du får ikke en jakthund, vakthund eller gjeterhund, men du får en kompis. Kennel Nor v/ Drøbak Hundehotell As har som den første oppdretter i Norge fått godkjent sitt oppdrett i MDBA, Australia. Det betyr av vi fortsatt er de eneste med Godkjente Australian Cobberdogs i Norge.

Men i Norge så forholder seriøse hundefolk seg til Norsk Kennel Klub som er tilknyttet FCI. MDBA er dermed ikke verdt noen verdens ting i Norge. Men MDBA har jo tatt høyde for dette i sine retningslinjer:

2. Member Checks and accountability

We have checks and balances in place to ensure that through the course of their membership our members continue to uphold our values. Their puppy buyers get free MDBA membership which ensures our breeders are accountable and responsible. The puppy buyers become MDBA Smart Dog Owner Club members and have our support in the rare event that something goes wrong. Our members know that the MDBA expects high standards and ethics and understand that one bad breeder can have enormous impact on the entire MDBA fraternity. The MDBA will take swift action when required if any breeder is reported to us and after investigation we find they are not compliant with our codes and regulations.

Hvorfor kan ikke NKK sette slikt på sine hjemmesider, så er jo all useriøs avl borte for alltid... ?

Sakset fra Canis.no

Regner med at kontrakten deres ikke er verdt papiret det er skrevet på, hvis man går til rettsak. Hund er dessverre fremdeles en vare i Norge.

Sommertid

Til tross for noe varierende vær i påsken, så har det blitt både skiturer og andre turer. Nå går det mot hverdagen igjen og påskebesøkende drar hvert til sitt. Det skal bli litt godt også. Den siste måneden har det bare vært meg og Patran, så med fem i påsken så ble det "folksomt". Hundene satte stor pris på påskebesøk, de fikk jo skikkelig med kos i alle bauger og kanter. Ekstra turer og ekstra sengekos. Spørs om overgangen blir stor til hverdag igjen.

Siden det er spådd regnvær noen dager,så kan en ta det litt roligere da dersom man har vært aktiv i påskedagene. Ferie er late dager for noen, her er det vel aldri noen late dager om det er ferie eller ei. Planer må man ha.

I Norge er det Helse- og omsorgsdepartementet som administrer sommertiden gjennom «Forskrift om sommertid», selv om det ikke har noen beviste fordeler helsemessig å skru klokka fram eller tilbake. Grunnen til at Norge har sommertid, er rett og slett at det er praktisk, fordi EU har det.

Klokka 02.00 natt til søndag skal klokka stilles fram en time, og dermed blir den 03.00. Vi mister altså en time av natten.

Spørs om jeg har hatt min siste skitur i dag, nå begynner det å renne ganske mye vann i nedovderbakkene på jordet, og skaren er det ikke mye hold i heller. Så i dag buttet det skikkelig når jeg akte. Jeg lå så lang jeg var med masse snø under genseren. Det var bare å karre seg på beina, riste genseren og avslutte runden.

Nå som sommeren nærmer seg så er det på tide å starte planleggingen. Lang tur, eller kort tur? Hotell eller telt? Bil eller fly? Mange valg å ta, selv om man er spontan...

Bølereika

Eika er trolig den største i Akershus fylke, og antas å være nærmere 900 år gammel. Treet er ca. 20 meter høyt og har en omkrets på 6,2 meter to meter over bakken. Det er et stort hulrom i rota og noe råte oppover, men ellers ser eika frisk ut. Eika er fredet etter naturvernloven.

Konsul L. Meyer kjøpte eika i 1871 for 25 spesidaler. Meyer eide det store jord- og skogbruksgodset Losby på Lørenskog. Betingelsene for kjøpet var at ingen hadde rett til å hogge treet. Meyer var sannsynligvis glad i trær, for Bølereika var ikke det eneste treet han har kjøpt. I 1983 ga Losby Bruk eika til Nittedal kommune som nå står som eier. Grunnen tilhører fortsatt Bøler gård.

Langfredag - Marimesse

Skinte sola så lenge at en kunne sale en hest ble det et godt år/ fint vær i sju uker.
Marimesse

Slik været er i dag, skal det være i 7 uker.

Er det en kald dag - en kald vår.

Er det en varm dag - en varm vår.

Skinner solen og varmer godt - blir det en varm

August.

Ser du vårtegn, spår det ille, vinteren kunne 

ta hevn.

Marimesse om våren, vårfrumesse, Maria budskapsdag, Maria bebudelsesdag, en av de mange kirkehøytidene for jomfru Maria, egentlig til minne om at erkeengelen Gabriel forkynte for Maria at hun skulle føde Kristus. Primstavene kan ha en krone som tegn for Maria som himmeldronning. Dagen var den siste av de viktige merkedagene før sommermål, og vi finner særlig mange merker for vårværet. Dette kan ha sammenheng med at folk har misforstått navnet vårfrumesse og ment at det hadde med årstiden å gjøre. Over hele landet heter det at så lenge bekkene surrer før Marimesse om våren, så lenge skal de tie etter. Vårtegn i mars spådde ille. Mange aktet særlig på Marimessenettene, tre før og tre etter; de første spådde for våren, de siste for høsten.

Vaffeldagen

Vaffeldagen 25. mars har svensk opprinnelse, og datoen er langt fra tilfeldig. 25. mars er nemlig den dagen da man tradisjonelt har feiret Marias budskapsdag – altså den dagen Maria fikk beskjed av engelen Gabriel om at hun var gravid med Jesus. Men hva har det med vafler å gjøre?

Forklaringen skal være at Maria i tidligere tider ble omtalt som ”vår fru”. Budskapsdagen var ”vårfrudagen” – og det ble altså til ”våffeldagen”. Et slags bevis på at det er sant er at folk i Skåne ikke fikk den samme tradisjonen. Og der heter dagen ”fruedag”, som på dansk.

En like sannsynlig forklaring kan kanskje være at det i slutten av mars begynte å bli litt mer tilgang til både egg og melk etter mange magre vintermåneder, og at feiringen av denne dagen var en kjærkommen anledning til å kose seg litt.

Vaffelhistorie

Begynnelsen til vafler kan spores helt tilbake til det gamle Hellas. Grekerne stekte flate kaker mellom to varme metallplater, som hadde varmeisolerende håndtak av tre. Denne måten å steke på spredte seg gjennom middelalderen til store deler av Europa.

De første egentlige vaffeljern ble laget i Tyskland og Nederland på 1300-tallet. Dyktige håndverkere smidde jern som hadde det karakteristiske vaffelmønsteret. Vaflene ble vanligvis laget av bygg, og ble stekt over åpen ild eller i ovn.

Jernene ble etter hvert utstyrt med emblemer, våpenskjold og ornamenter, og var mest vanlige i den mer velstående delen av befolkningen. Det første elektriske vaffeljernet ble laget i USA i 1911. Det var ganske avansert for sin tid, og hadde termostat for at vaflene ikke skulle bli svidd.

Visste du at:

• Navnet vaffel kommer fra det nederlandske ordet wafel.

• I middelalderens Europa var det vanlig at folk skaffet seg en ekstra inntekt ved å selge vafler utenfor kirkene ved forskjellige høytider. Kampen om de beste salgsplassene var hard. Så hard at kong Charles IX av Frankrike på slutten av 1500-tallet innførte en vaffel-lov, som fastslo at det skulle være minst 4 meter mellom salgsbodene.

• Den hjerteformede vaffelen som vi er vant til er en skandinavisk variant som antagelig opprinnelig kom fra Tyskland. I andre land er det vanlig med vafler som er firkantede, store og runde eller formet som et kakestykke.

Våren er her

Nå er det bare å følge med framover, nå er det ikke lenge før den ene trekkfuglen etter den andre dukker opp på verandaen. Enn så lenge får vi kose oss med de som er her hele vinteren. Jeg synes både gulspurv og de andre er trivelige besøkende jeg da. 

Gulspurv, fugleart i buskspurvfamilien. Litt større enn gråspurv. Hannen betydelig gulere enn hunnen med oversiden stripet i rødbrunt og svart. Var tidligere en vanlig rugefugl fra Sørlandet til Finnmark, fra lavlandet og opp til bjørkebeltet. I sangen teller den til 7 i sitt karakteristiske sangmotiv. Siden ca. 1960 har den avtatt betydelig i antall, noe som muligens delvis har sammenheng med miljøgifter. Bestanden har nå tatt seg en del opp. Reiret, som oftest plasseres på eller nær bakken, består av gress og fôres med fine strå og hår. De 3–5 gråhvite eggene med brune og svarte snirkler og flekker ruges av hunnen i 12–14 dager. Ungene forlater reiret etter 12–13 dager. Frøspiser, men tar også noe insekter. Stand- og streiffugl, men noen trekker ut av landet.

Selje, busk eller tre i vierfamilien. 3–8 m høyt, med helrandete, grågrønne blad, blomstrer på bar kvist tidlig om våren, med hannrakler og hunnrakler på atskilte trær. De gule hannraklene, «gåsunger», blir ofte drevet frem innendørs ved påsketider. Vanlig i lavlandet i hele landet, til fjells opp til ca. 1150 moh. Yteveden er helt lys, kjerneveden gulbrun. Densiteten ved 15 % trefuktighet er 0,53 g/cm3. Trevirket er stabilt og seigt, men lite elastisk, og det har dårlig holdbarhet under fuktige forhold. Det anvendes til tresko, treull, kurvmøbler og sponarbeider.

Gåsungene står i full blomst på selja. Hestehoven nærmer seg heimen, blåveis fant vi på geocachetur langs Randsfjorden i påsken. Våren er definitivt i nærheten. 

Ikke bare naturen som er yr i påsken. Lady er ferdig med løpetiden og kan ferdes fritt på jordet igjen. Nå er det bare Tessy og Ronja igjen, så er det et halvt år til neste gang. Tessy burde startet, hun har pleid å være rimelig samstemt med Lady.

Kanskje hun venter til Merethe drar hjem fra påskeferie, så hun får nyte senga så lenge som mulig... bare vent til søndag kveld!

Tidlig nok på dagen så kan jeg også gå på skaran, men utover dagen så gjør ikke så reint få varmegrader seg gjeldene. Er nok ikke så lenge til med skiføre på jordet heller, man får nyte det når man kan. 

Jobber med en cacheserie som skal ha en bonuscache, nå har jeg funnet et bra sted tror jeg. Så nå må jeg dra dit så jeg får koordinatene slik at jeg kan lage hintene til de andre cachene. Spørs om det er litt mye snø rundt om ennå, men mange av dem kan jeg plassere ut. Spørs om jeg må ha litt hjelp av Partran så jeg slipper å bære rundt på så mye alene. Blir litt kontorarbeide i forbindelse med den. 

For dere som ikke geocacher så kan jeg legge ut beskrivelsen her, så får dere en liten fornemmelse fra en svunnen tid...

Skjærtorsdag

Dette er en merkedag for året.

På denne dagen satte de en bøtte med vann ut

på gården med en sopelime oppi.

Frøs den fast i løpet av natten, slik at de kunne

løfte bøtten opp etter sopelimen, da ble året kaldt.

Det er slutt på sledeføret.

Slik denne dagen er skal våren bli.

Ventetiden kan bli lang

Begrenset hvor det kan monteres, for med 30 meter ledning så må det være innen rimelig nærhet.

I går ble fuglekassa hektet opp på veggen på garasjen, så nå er det bare å vente på at det flytter inn noen leieboere. Godt fornøyd med bildet kamera gir, spent på om lyden er like klar...

HER kan du bestille deg din egen fuglekasse.

Det er kanskje litt tidlig på at de skal sette igang redebygging, men om ikke vinterfuglene vil ha det, så håper jeg at det er noen trekkfugler som kunne tenke seg å flytte inn om ikke annet. 

Hakadal kirke

Hakadal kirke, slik den står i dag med tilbygg, skriver seg fra 1620-årene og er dalens eldste kirke. Kirken har prekestol, altertavle og døpefont med utskjæringer fra 1720-årene. Det er 150 sitteplasser i kirken.

Hakadal kirke ligger nord for Kirkeby gårdene, på østsiden av dalen, ca. 12 km. fra Nittedal hovedkirke. Det er tydeligvis et gammelt kirkested, og i nærheten (Klokkertoppen) er det registrert 3 graver fra jernalderen.

Første gang vi hører omtalt en kirke i Hakadal, er i biskop Eysteins Jordbog, hvor det i 1393 oppregnes alle de gårder som hører til kirkens gods.

Kirken selv kalles St. Laurentius kirke. At denne kirken har vært beskjeden forstår vi dels av at kirken var viet St. Laurentius - de fattiges helgen, dels at bosettingen i Hakadal før jernverkets oppkomst i midten av 1500-årene, var meget sparsom og dels at funn av oldsaker fra forhistorisk tid og middelalder er få.

Middelalderkirken ble revet før 1589.

Bønsnes kirke

Bønsnes kirke er en liten langkirke fra 1100-tallet. Den ligger på Bønsnes, ytterst på Røysehalvøya i Hole kommune, Buskerud fylke. Bønsnes kirke har lange tradisjoner som gavekirke, og kan ha vært det fra begynnelsen av. Kirken ble tidligere gjerne datert til tidlig på 1000-tallet, men det er nå mer alminnelig å tro at den først ble bygget etter både Norderhov kirke (ca. 1170) og tidligere Stein kirke (trolig bygget i årene etter Norderhov kirke).

På folkemunne heter det seg at det var Olav den Hellige som bygget kirken, men denne teorien er forlengst forlatt av både forskere og vitenskap. Det står imidlertid en bauta til hans minne inne på kirkegården, like foran klokketårnet. Noen mener også at Olav kan ha vokst opp på Bønsnes, som er en gammel storgård (nå delt). Andre mener at det var på Stein han vokste opp.

Bønsnes kirke kalles en middelalderkirke fordi den har vesentlige bevarte konstruksjonsdeler fra middelalderen. Den middelalderske steinkirken var forfallen og ute av bruk i 1500 og 1600-årene. Fra 1680 begynte en oppbygging av kirken fra gaver som ble gitt den og fra ca 1727 ble Bønsnes kirke tatt i bruk igjen. Murene er ca 130cm tykke og pusset utvendig og innvendig. Øvre delen av begge gavlmurene ble tatt ned da kirken fikk et nytt tak med mindre takvinkel på 1800-tallet. Et vesttårn av tre ble oppført foran vestgavlen i 1862. Vestportalen er opprinnelig, men den ble omarbeidet i 1952 da den fikk nye dører.

Randsfjorden

Ute i Randsfjorden er det et stort antall "?" på kartet, så jeg og Hilde bestemte oss for å plukke dem en etter en i dag. Når vi først var på de kanter så tok vi med oss noen ordinære cacher også. Totalt i dag ble det 28 cacher på meg.

Denne runden bragte oss høyt opp så vi fikk skikkelig utsikt over Randsfjorden. Både oppover og nedover. Cachene var på begge sider av fjorden, så vi tok en side om gangen.

I morgen blir det handling til fridagene i Påskeuka og langtur med hundene!

Ulvestøtten

I vegkanten ved Røyseveien står en støtte kalt Ulvestøtten, til minne om en ung gutt som skal ha blitt drept av ulv på begynnelsen av 1800-tallet. For å gi fred til guttens sjel begynte folk som passerte å legge grankvister i en haug ved dette stedet. Haugen ble fjernet en gang mellom 1945 og 1960, og støtten ble reist i 1963.

Støtten, som er en flott Ringerikshelle, bærer påskriften:

"Påkastet her minner om ungt liv og brå død i fjerne tider"

På baksiden er det festet en metallplate som beskriver hendelsen:

"Et sagn forteller at en gutt som var på vei til konfirmasjonsforberedelse i Hole prestegård i begynnelsen av attenhundreåra, ble revet i hjel av ulver på dette sted. For å gi hans sjel fred , kastet de som kom forbi friske grankvister på stedet helt til kvisthaugen og en gammel gran som stod her blev borte engang mellom 1945 og 1960"

For å minne om dette sagnet ble denne stein reist i 1963 av direktør Throne-Holst på Rytteraker i samarbeid med Hole Ungdomsforening.

Det er flere ulvehistorier fra området. En annen er gjenfortalt av Øivind Fjeldstad:

"Detta som jeg nå vil fortelja, skal ha hendt i Byermoen itte langt frå Kastebakken. Det var en kar frå en av Flatinrud-plassa som skulle ut på noe arbe på en av Byer-garda. Nere i moen varte'n v´ar en gråbein som såg ut som'n ville gå på'n. Mannen bar ei øks i armkroken, men hu var kortskafta, så han fant'a itte høvlig som verje. Karen fant seg da en tørrstaka med en rotkluns i enden, og fikk dratt sei oppå en litten hau. Bestet flekte tenner og kom imot'n med busta telværs, men måtte angripe i motbakke, så mannen gredde seg godt. Han dengte laus på ulven med tørrstaken tel nakkeskinnet løsne og revne, så det vart henganes framover aua på'n som ei kappe. Enda ga itte ulven seg, men tel slutt fekk da karen kakka høl i hausen på'n, så han fekk livet av'n."