Krødsherads dype skoger

I min ungdom var jeg mye i Krødsherad, men når en vokser til så smuldrer gjerne vennskap bort, om det er godt eller dårlig er en annen sak. Men livet tar gjerne noen vendinger i ny og ne, noen som er mer planlagte enn andre. Men turstiene består. Til en forandring så får bokser være bokser og jeg skal bare på tur! Det er jammen meg veldig lenge siden jeg bare har vært på tur utenom når jeg går hjemmefra med hundene. Siden jeg er helt aleine om dagene så har jeg lange ettermiddager jeg skal fylle opp med ting jeg ikke MÅ gjøre. Ja hvorfor skal jeg være skikkelig husmor denne uka? Nei friheten skal nytes med det jeg liker best. Ut på tur med hunder og fotoapparat.

Om det var tørkesnora eller turstien som kom først er meg uvisst, men jeg har vel en misstanke om at snora kom til slutt. Godt det ikke var klestørk i dag, for jeg gikk nå turstien rett gjennom tørkesnora og tilhørende eiendom.

Det er godt merket innover og den ene blå malte streken etter den andre er enkle å følge.

Brei sti med store hvitveis tepper ved siden av på kanten.

Med javn stigning oppover så ble en riktig så svett på ryggen etterhvert. Når vi nærmet oss toppen så var det jammen så bratt at vi ble møtt av rekkverk av tau. Nå ja så bratt var det ikke akkurat at det var nødvendig da.

Men sikker greit en regnværsdag, da kan det nok bli ganske sleipt oppover bakkene.

Landskapet åpnet seg litt og litt og jeg håpet på en skikkelig utsikt når vi nådde enden av stien, eller i det minste toppen av åsen.

Et yrende fugleliv var det oppover lia. Tydeligvis veldig opptatt med å bygge seg reder. Apropos det, så burde jeg absolutt sjekke min egen kasse igjen. Sist jeg kikket var det ingen aktivitet der.

Så blir det flatt i det minste.

Utsikten var ikke så halgæ'n heller. Men ikke en bekk eller vann til hundene, så det måtte bli en stopp i Krøderen før de havnet i bilen for turen hjem.

Det var godt med en pust i bakken på bordet som var plassert i skyggen. Jeg hadde som vanlig ikke med meg noe næring, jeg bare skulle en liten snartur for å se.

Det var veldig merkelig å skrive navnet sitt i ei turbok og ikke "Sognafaret" som jeg signerer loggbøkene i geocachene med. Så jeg må nok gå på litt mer turbokjakt når jeg er ferdig med mine to cacheprosjekter. Ett som jeg jobber med og ett som jeg skal starte på når jeg er ferdig med det første, så kan jeg gå på turbokjakt. Har vel misstanke om at denne sommeren og høsten kan bli like aktiv som vanlig. 

Fordelen med turbokjakt er at de er enkle å finne, man ser de stort sett på langt hold. Også er det blåmerket sti fra parkering og helt fram. MEN man får ingen gule smilefjes på kartet av dem!

God sommer! Håper du har like mange planer som meg, så får vi se om vi får sluttført alle sammen... Kanskje vi har noe å finne på til neste år også... ?

Prestfoss for mine føtter

Hjemmefra så er det ikke raskeste veien å kjøre til Prestfoss om Noresund, men når man skal plukke med seg noen bokser som ligger "rett i nærheten" så er det raskeste veien. Sånn er det med den saken. Jeg måtte bare ta en rask stopp ved "Den gamle mester" for å sjekke om GPS var blitt med i cachesekken etter at jeg hadde lastet over en drøss dagen før. Noen ganger ligger den igjen ved data'n. Noen ganger får den ligge der, men jeg vet ikke helt hvor godt telefonen virker i Sigdalsfjellene så da var det best å sjekke før jeg var kommet for langt hjemmefra.

Ikke alle var like fine i plasseringen sin i dag. En av dem hadde verken stistart eller parkeringshenvisning. Når det ikke går ann å parkere langs veien så bør det nevnes i beskrivelsen og lage et parkeringspunkt der det bør parkeres. Stien sol ledet ut på tuppen av åsen fant jeg på tilbakeveien. Jeg endte opp med å rygge nesten en halv kilometer da det var umulig å snu nede på gårdsplassen jeg endte opp på. Da bør det i det minste nevnes i beskrivelsen synes jeg. 

Så endelig etter mye vas så var jeg framme på parkeringen til dagens hovedmål. Med 3,5 i terreng så trodde jeg ikke at det var så bratt som det det faktisk var. Selv om jeg ikke er så glad i å gå langs veier, så var jeg glad jeg slapp å krabbe opp en bratt sti til denne her. Veien var bratt nok å gå på. Til tross for at det ikke var så lange biten opp, så tok det sin tid når pollenet herjer i lufta for tiden.

Helt grei vei å gå på etter bommen som en parkerte ved.

Veien krabbet seg åpent oppover i lia så en kunne nyte utsikten hele veien. Godt med bekker var det også så Mounty og Ronja fikk slukket tørsten sin.

Prestfoss sentrum

Mange turmål i samme området. Spørs om jeg må tilbake.

Det var litt godt i beina når en nærmet seg toppen og det begynte å flate ut litt. Men jammen var det noen oppoverbakker lenger innover også før en var helt framme ved mastene.

Herfra kom vi...

Bak setra var det veier og stier i flere retninger så det var greit å sjekke kursen, fristet ikke å gå veldig mye lenger enn jeg behøvde. Jeg må bli bedre til å avpasse farten litt, men når en er vant til å holde bra marsjfart når en er på tur så er det ikke så enkelt å kalkulere inn noen høydemeter fra eller til. Her var det vesentlig mange til.

Hundene hadde godt driv hele veien, så det var ikke dem det sto på til tross for Ronjas korte bein.

Så var toppen av tårnet innen rekkevidde og utsikten kunne nytes. For FOR en utsikt!

Sonern med Andersnatten i det fjærne. 

Om man står på Olhovd og ser ned på Kråkefjorden, kan en fint se at den ligner på ei kråke. Sagnet sier at Sigdalstrollet, som bodde i Grågalten, var blitt usams med Eggedalstrollet. Sigdalstrollet greip en neve med jord og kasta etter Eggedalstrollet. Der Sigdalstrollet greip ble det Kråkefjorden, og der det datt ned igjen ble det Andersnatten.

Blei smått i Prestfoss nå gitt...

* *

Frister det å oppleve utsikten selv?

Gressenkeuke

I dag dro Patran på praksisuke på Langedrag, så denne uka blir jeg her aleine med hundene. Jeg har ingen problemer med å være aleine hjemme i det hele tatt og ser for meg at det blir ei uke med kos og forhåpentlig vis noen bokser å finne.

Med den varmen vi har hatt i helga så har badesesongen for hundene startet. Det er godt å ha elva så nære at det er bare å gå ned for å dyppe seg bitte litt. Jeg tror imidlertid at det er lurt å vente noen grader til med å dyppe meg der.

Ronja slukket tørsten før hun la på svøm utover.

Jeg ble overrasket at det var så mye vann i elva når jeg kom ned dit, så det har nok smeltet masse oppe i fjellene de siste dagene. 

Mounty synes det er helt greit å bare stå på bunnen for å avkjøle seg. Han er ikke så glad i å bli våt i hodet han. 

Da de hadde avkjølt seg litt så gikk vi videre oppover i havna på toppen av elva, der er det roligere så Mounty kan få svømt litt også. 

Her minner det mest om høsten.

En konsentrert liten frøken som samler pinner om jeg har kastet dem eller ikke. På land skal dem.

Hun tar alltid pinnene i enden, så det virker som hun har bedre styring på det hun driver med da. Ikke sikkert det er så tungt å dra med seg i vannet som om hun hadde tatt midt på.

Ikke alltid like enkelt å få snudd.

Mounty er slett ingen hjelpsom herremann, nei har må damene klare seg sjøl.

Merkelig nok så tok han ikke pinnen og gikk som jeg hadde regnet med. Ronja fikk beholde den.

Godt å varme seg i sola på land etter flere svømmeturer.

Store hvitveistepper over alt i skauen nå. De fineste blomstene er hvite synes jeg.

Ha en flott uke!

Krødsheradrunde

Konfirmasjonen nærmer seg og i går var det kappeprøving og fotografering i kjærka, da benyttet jeg anledningen til å ta en runde i Krødsherad for å logge noen flere cacher der. Jeg hadde snøtt tre timer til rådighet før Patran skulle hentes igjen, så jeg regnet med at jeg rakk den turrunden som var ulogget, samt plukke noen av de andre som var lagt ut for ikke så lenge siden.

Boksene ble raskt funnet når jeg lærte meg at de stort sett lå 3-5 meter utenfor koordinatene.  Da vara det bare å binde hundene og sirkle seg utover til en fant boksen. Rart det ikke er flere som har tatt denne runden egentlig. En times tid og fire nye smilefjes på kartet.

Med de siste dagenes varme så hadde jammen myggen voknet til live, men var ikke særlig plagsom ennå hverken mot meg eller hundene. Tessy og Lady fant både snø og vann så de var knallfornøyd med turen. 

Innimellom blir Tessy litt lei og vil nok heller være med rundt og leite isteden for å måtte stå i ro og vente. Men siden boksene både er oppe i trærne og på bakken er det ikke sikkert det er så mye hjelp i dem. Da må det være i et område som cachene er funnet litt hyppigere enn disse, som ikke var funnet siden oktober. Ikke mye spor å snuse opp da.

Naturens virkelighet, noen lever og noen må dø...

Jeg med min vanlige flaks for å holde meg på stier, så ble det nok like langt uten sti som med sti mellom boksene, men med slikt terreng så er det ingen sak å bushe seg fram. Stedvis så var det fryktelig vått, så da var det enklest å holde seg utenfor veien.

Med den varmen som var så var det helt greit å gå en god del i skyggen fra skauen. Til tider kunne det friste å dyppe seg litt som hundene, men i mangel på badetøy... eh... egnet vann å bade i, så ble det med å avkjøle hender og nakke.

Med leirduestevne på skytebanen så smalt det ganske javnt, men ingen av jentene brydde seg om det.

Vel tilbake til bilen fant jeg ut at jeg kunne rekke et par raske bokser til. Da måtte jeg en liten tur inn i Modum kommune og to raske stopp i veikanten. 

Middagen har blitt inntatt på verandaen flere dager nå. Da er det liksom skikkelig sommer! Det er godt å kunne sitte på verandaen utover kvelden til sola går ned i nitiden. Når det nærmer seg sangthans så har jeg sol til over ti. Herlig å slippe å dra noe sted for å kose seg. 

Her en dag kom postmann med nye flotte geocacher som er klare til å henges ut. Har en plan om fine turmål som en må gå litt for å få logget. Det er jo det som er geocaching, plukke bokser fra busstopp til busstopp kan en gjøre innimellom, men det var de fine turene jeg hadde i tankene når jeg startet opp med dette her. Planen er 9 stykker på fine destinasjoner og en bonus cache til de som har tuslet disse meterne for å kunne signere loggen. Ulempen med bonus cache er at en må legge ut den først så en får laget koordinater i de resterende cachene som skal plasseres ut. Jeg må bare bli ferdig med et annet prosjekt først... Det blir stritt dette her, men alt blir mer effektivt med tidspress. 25 dager "to go"