Gammalnorsk spælsau på nært hold

Når helgeværet viser seg med sol, da er det bare å ta med seg noen firbeinte pelsdotter og gå en runde i bygda.

Det er ikke så ofte jeg har med meg kamera når jeg bare skal gå rundt om hengebrua, men i helga hadde jeg planer om å ta bilde av sauene til naboen. På bygda er vi vel alle naboer så sant de er innen synsvidde?

Høsten begynner å komme sigende, et sikkert tegn er når nyperosene ikke er roser lenger, men store flotte nyper. Nypesyltetøy er noe av det beste syltetøyet jeg vet. Men det er ikke noe jeg lager selv. I alle fall ikke av nyper langs veien. Jeg husker når jeg var liten, da hadde mormor og bestefar et kjempenyperosekjærr midt på gårdsplassen. Da plukket vi nyper hver høst og laget syltetøy.

Til tross for at det ikke har vært kuldegrader så har høstfargene tittet fram langs veikanten.

Rognebærgele kan en jo også lage, men det synes jeg ikke er noe godt. De får fuglene kose seg med helt aleine.

Når jeg egentlig skulle ta bilde av sauene så var de ikke på jorden nede ved veien. Litt usikker på om jeg måtte helt opp på gårdsplassen for å få litt nærkontakt så ble det ikke noen bilder da. Men i helga hadde jeg funnet en strategisk rute langs jordekanten og opp til gjerdet der de gikk.

Jeg bandt hundene i noen busker så de ikke skulle skremme vekk sauene om de plutselig skulle begynne å bjeffe. Da hadde jo alt vært forgjeves. Sauene var litt skeptiske til å begynne med og jeg fikk ikke lurt dem så nærme at jeg fikk klappet dem. Spørs om de må bestikkes med mjøl for å få det til. Øvre Johnsrud gård kan du lese om her. De har saueskinn til salgs fant jeg ut og jeg må si de fristet skikkelig.

Denne var skikkelig flott,spørs om jeg må tinge på skinnet til denne når den engang skal slaktes. De har mange nyanser av alle farger i pelsen sin, mye lengre pels enn andre vanlige sauer. Gammalnorsk spælsau er som etterkommer etter den gammelnorske sauen blant de mest opprinnelige av sauerasene våre.

Gammalnorsk spælsau stammer fra den gammelnorske sauen, som har gitt opphav til dagens spælsauraser. Gammelnorsk sau regnes som den mest opprinnelige typen av sau her i landet. Den er etterkommer etter den typen sau som var utbredt i hele Nord-Europa i eldre tid.

Denne sauetypen var antagelig nokså enerådende i Norge fram til 1600-1700-tallet. Fra tidlig på 1700-tallet ble det importert sauer fra Storbritannia. Dette var større sauer med finere ull, lange haler og høyere slaktevekter. Etter hvert som jordbruket generelt ble intensivert ble de importerte sauene foretrukket fremfor de lokale korthalesauene. Dette førte til at disse sauene nesten ble utryddet.

Ved 1900 tallets begynnelse var det bare spredte rester igjen av de norske korthalesauene. I 1912 ble det opprettet to avlsstasjoner for å bevare det som var igjen av disse opprinnelige sauene. Den ene avlsstasjonen huset kystsau som ble grunnlaget for gammelnorsk sau. Den andre huset korthalesau fra innlandet, som ble grunnlaget for dagens moderne spælsau.

De gikk litt rundt og studerte meg, spiste litt og holdt øye med meg når jeg gikk langs gjerdet.

En hadde lagt seg ned midt i maten så den bare kunne ligge å gomle som en skikkelig drøvtygger.

Denne fulgte etter meg et stykke, lurte vel på om jeg hadde noe godt i lommene mine. Men det hadde jeg ikke.

Minner litt om sjølveste Dovregubben! Barsk med skikkelige horn som pryder hodet.

Litt lenger bort var det en gjeng hvite damer.

På veien hjem gikk jeg opp til Gardhamartoppen og nedigjen veien så jeg ikke skulle gå i jorde kanten der jeg kom fra. Greit å få en liten runde ut av turen. Da kom jeg såpass høyt at jeg hadde god utsikt hjem.

Kvitrende hverdag

Fuglefôring er ikke på noen måte på retur, det er gledelig å se. Ca. 400.000 nordmenn driver med det. Seksten tusen tonn villfuglmat omsettes årlig. 

Kråke er en relativt stor fugl, 46 cm lang i grått og sort. Hekker over hele landet og er monogame. Har store åpne reder, gjerne i bartrær. Ganske altetende, og veldig klok, noe som fører til at den gjerne forsyner seg av avlinger, lagre og søppelbøtter…. 

I tillegg er den en ivrig redeplyndrer, og spiser åtsel. Kråke ble i gammel folketro ansett som et varsel for død. Når man så legger til dens intelligens, og dens lyst på søppel og annen ferdig mat, så er det ikke egentlig så rart at kråken har dårlig omdømme. 

Kråke, Corvus cornix, art i kråkefamilien. Den vanligste av kråkefuglene våre, og trolig den mest tilpasningsdyktige og mest utbredte arten i den norske fuglefaunaen. Den finnes langs kysten, i innlandet og på fjellet i mer eller mindre treløse områder. Hovedtyngden synes å være knyttet til bebodde strøk og områder med menneskelig virksomhet.

Det er så koselig når vinterfuglene er tilbake fra skauen. Når de dukker opp en etter en på fuglebrettet for å se om jeg har lagt ut noe de kan snike seg til. Svartmeisen var ikke ofte innom i vinter, men nå i høst så har den tittet innom utallige ganger allerede.

Det er en skummel hverdag for de som frister skjebnen med å innta smulene som faller på bakken. Hailey er en skikkelig fuglehund og sniker seg rundt for å apportere ved hver minste anledning.

Pilfinken er den 13. vanligeste fuglen under hagefugltellingen. Den stortrives i boligområder og kommer gjerne på besøk på foringsplassen. Meget vanlig på lavlandet på Østlandet, men finnes også i store tall langs kysten på Sør- og Vestlandet, og noe på lavlandet i Trøndelag. Skjelden i de tre nordligste fylkene. I naturen spiser den mest frø og endel insekter. På foringsbrettet er den relativt altetende og kan forsyne seg av både frø, nøtter og meisebolle, men spiser ikke frukt og bær.

Kjøttmeisen er en trivelig liten kar. De er forholdsvis tamme og en kan komme ganske nær når en fyller på fuglemat på brettet. Da sitter de rolig og titter på deg.

Jeg har blitt flink til å ha variert mat å tilby dem, da får en flere arter på fuglebrettet og har mer å se på. Jeg sitter ofte og titter på det yrende fuglelivet, både sommer som vinter.

Velg et sted i hagen hvor fuglene kan føle seg trygge. Dersom fuglene ikke føler seg trygge så kommer de ikke på besøk. Velg et sted hvor du lett kan se fuglene fra nøkkelrom i huset (og fra sitteplasser i hagen om du mater i utesesongen). 

Kanskje du har fuglemateren hengende så du kan se de fra kjøkken eller stuevinduene. Husk, du skal komme deg frem til materen også når det er en halvmeter-meter snø i hage. Noen fugler liker å spise på bakken, andre kan henge opp ned på en bitteliten pinne. Dersom du ønsker et bredt utvalg av fugl i hagen så lønner det seg med universelt utforming for å ikke utestenge de mindre akrobatiske. 

Du kommer langt med enkel servering, de fleste fuglene blir glade for solsikkefrø og meiseboller. Men om du vil tiltrekke deg et bredere spekter av fugl så trenger du en bredere meny. Det du ønsker deg er stamgjester, og disse får du ved å alltid ha åpent. 

Jevn tilgang på mat gir en forutsigbarhet for fuglene. Vinglete foring gjør at de ikke kan stole på at det er mat hos deg og da velger de heller å spise ett annet sted.

Disse sitter som oftest tett i tett...

...og flyr når naboen flyr.

Endelig tresking

Det var i alle fall en som satte stor pris på at åkeren ble tresket i dag,

Endelig ble det en dag med solskinn og jammen ble det tresking av åkeren. De siste årene har ikke pappa tresket selv, men fått hjelp av en nabo. Naboen ga seg med gården ved nyttår, men arvtageren tok jammen treskeoppgaven seriøst.

Med en tresker som er tre ganger breiere enn pappa si kom hele avlinga i hus iløpet av 4-5 timer, imotsetning til 2-3 dager. Nytt er bedre enn eldgammelt, ingen tvil om det.

Så var skjærebordet ferdig montert og det var bare å kjøre ut på jordet. 

Tørr og fin åker og ikke minst stående åker etter alt regnet i sommer.

Så renner pengene inn... forhåpentligvis...

Så var siste kornet tresket og lasset skal tippes i tippesjakta for å komme på silo for litt tørking før det skal leveres.

Vi måtte en runde nede på jordet før det ble middagslaging i dag. Alle hudene storkoser seg når de får løpe alt de orker. Eller ligge på ryggen og rulle seg rundt i halmen. 

Tatt i betraktning at vi hadde gått ut til Veme på formiddagen, så var det utrolig høyt tempo på jordet.

Go'gutten min det!

Den stillesittende lørdagen med godterimomsing ble det ikke så mye av. Litt godteri ble det litt sein kveld når det var stjernekamp og god kveld norge. Jeg er ikke så interessert i dansing, men avstemmingen får jeg med meg. Smetter inn litt hundeluftig til kvelds innimellom.  Så kan en dumpe ned i sofaen til det er på tide å finne senga.

For første gang på lenge våknet jeg til sol og blå himmel, da kan en ikke ha innemumsedag på sofaen. Etter all tåke og gråvær så var det bare å spise rester etter gårsdagensmiddag putte noen hunder i hundegården og resten med på tur. 

Siden jeg så si var tom for bilder jeg ikke har brukt her, så tok jeg med meg kamera. Det blir mye bedre bilder enn med mobilen, for det finnes ikke bra zoom på telefon. Telefonen har digital zoom og kamera har optisk zoom. Det vil si at om du zoomer på telefonen så blir bildene like dårlige i oppløsningen som om du zoomer på data'n etterpå.

Det er ikke alltid du vil gå så nære det du skal ta bilde av, noen bilder blir bedre om det som blir tatt bilde av ikke vet at det blir tatt bilde.

Først hadde jeg tenkt å gå runden rundt kirka, men så skulle jeg jo ta det litt rolig da så ankelen kanskje ikke ble vond før jeg var hjemme igjen. Det endte med at jeg gikk ut til kalvene som er hentet ned fra skauen igjen. Så om jeg gikk samme siden opp igjen, eller om jeg hadde gått rundt om kirka hadde ikke skilt veldig mange meterne i praksis. Det ble mange flotte kalve bilder av tillitsfulle store flotte dyr. Det var noen som bare kikket på meg også var det de som gjerne ville ha klødd seg litt.

Jeg burde ha tatt fram husmorgenet, men valgte å drøye det litt lenger ut på dagen. Jeg tok nemlig en ny tur sammen med Ronja og Hailey som hadde ventet hjemme når vi var ut til Veme for å sjekke kalver. Hailey trenger litt sosialisering så jeg tok turen over på andre siden. Gikk halvveis til hengebrua omtrent for å se hvor sliten Hailey ble når vi kom hjem. Det gikk kjempeflott, så det var passe langt en stund til før det blir hele runden.

Vi holder fortsatt på med å dryppe øynene og dyrlegen anbefalte skjerm for å skåne dem. Den skjermen er det ikke mye igjen av for å si det sånn, til tross for at den er omtrent dekket med gaffatape.

Det er vanskelig å teste intelligens hos dyr, men god impulskontroll er ansett for å være et tegn på at dyr er smarte. Det betyr at dyra har evnen til å klare å overstyre de primitive impulsene sine, og heller velge en mer fornuftig atferd. Mat-automater i ulike fasonger brukes mye for å måle dyrs intelligens. Da ser forskerne hva dyrene gjør for å få ut mat fra for eksempel et rør eller en boks. I en amerikansk studie fra 2014, av 36 forskjellige dyrearter, gjorde menneskeaper og andre aper det klart best. Men kråkefugler ble ikke testet. Kråkefamilien består av fugler som ravn, skjære og nøtteskrike i tillegg til kråke. Disse fuglene har større hjerne enn de fleste andre fugler.

* *

Det er ikke ofte jeg ser ravn, så når den dukket opp på jordet var det bare å knipse ivei. Synd den fløy såpass fort bort, så det var ikke enkelt å få til noe tydelig bilde av den.

Noen tålmodig naturfotograf kommer jeg nok aldri til å bli, men knipse dem i forbifarten er nok noe som passer meg best. Med over trehundre bilder i dag av mange forskjellige dyr så blir det nok noen drypp utover uka. Det har virkelig vært en vellykket fotodag, det har nok solskinnet mye av skylden for.