tirsdag 24. oktober 2017

Støttegruppa for selvstendige folk


Etterhvert som trekkfuglene har forsvunnet litt etter litt så er meisene overrepresentert på fuglebrettet. I Europa finnes 9 arter, 7 av dem hekker i Norge: kjøttmeisblåmeissvartmeistoppmeisgranmeisløvmeis og lappmeis. Jeg har kjøttmeis, blåmeis, svartmeis og granmeis. I tillegg er det spettmeis som egentlig ikke hører med til meisefamilien, men til spurvefamilien.


Hailey og Tessy har sine faste snokerunde under fuglehuset om ettermiddagen. Det hender de søler litt peanøtter nemlig. Og akkurat det har blitt livretten til hundene ser det ut til.


I helga ble det fylt opp med både det ene og det andre, riktig til koldtbord eller frøbord om du vil.


Regnvær er ikke beste fotoværet, det er ikke så enkelt å få klare bilder av ting som er litt småspinnville småfugler.


Gode venner og ikke full kø for å få seg solsikkefrø. Det er mye som er bedre enn solsikkefrø tydeligvis.


Men på peanøttene der er det stort sett litt småkakling og flaksing. De spiser fra skumringen til det blir skumring igjen. Så lurer på hvor iherdige de blir når det blir skikkelig kaldt.


Jeg undrer meg stadig over hvor lite selvstendige folk er. Jeg burde ikke bli forundret lenger egentlig, men i dag ble jeg forundret igjen. Når jeg kom på jobb i dag ble jeg og ei til møtt av ei som tydeligvis hadde prøvd å rydde ut av oppvaskmaskinen, men der var det ikke reint for sluket var tett.


Kommentaren hennes var at vi måtte finne en mann som kunne ordne den oppvaskmaskinen. En mann??? sa jeg og hun andre og så på hverandre og på den som kom med utsagnet. En kan jo ikke gi opp før en har prøvd i det minste. Fiske ut silen og plukke den i de delene den kan plukkes ifra hverandre. Lukke døra til oppvaskmaskinen og forhåpentligvis finne et kort program så en fikk startet pumpa for tømming. Noe egen knapp for tømming fant vi ikke. Mens vi ventet på å få tømt maskinen renset vi vannkoker og the-trakter, vasket benker og skap. Skuffer og bestikk.


Det var jo ikke noe rart at oppvaskmaskinen var tett, for det var flere tannpirkere i den enn det sto igjen på bordet. Siler har en tendens til å tette seg når de fylles opp av trepinner og fett. Første observatør tittet innom etter en stund og ytret om at vi burde få noen til å komme for å vaske ned kjøkkenet for oss. Men i helvete da, det er jo ikke snakk om et kjøkken på 700 kvadratmeter heller??? Etter to og en halv time med vasking og skuring så så det riktig så trivelig ut på dette kjøkkenet igjen. Kjøleskapet står igjen til vasking innvendig, men det bør gjøres dagen før det handles inn mat til kantinen slik at en slipper å ta ut så veldig mye.



Ting tar jo ikke så lang tid, det er jo bare å starte. Men det er alt for mange som har holdningen til at det gjør jeg ikke, for det er ikke min jobb... vi må leie inn noen som kan ta på seg å gjøre slike ting som ligger under min verdighet å gjøre. 

mandag 23. oktober 2017

Ikke aller er like heldige


Når jeg skiftet dekk på bilen sto jeg i uthuset, der har jeg nok fått noen leieboere i bilen. Jeg la først merke til det når jeg hadde kjørt en runde med bilen før jeg skulle dra etter boltene. Plutselig hoppet det en mus rundt beina mine og forsvant i retning skaukanten. I dag på formiddagen så var det en på jobben som la merke til at det var en mus som svinset rundt ved bilen min på parkeringsplassen. Siden vi selger skadedyrbekjempelsesprodukter så var det kort vei til lageret for å finne en musefelle. 


Litt peanøttsmør som åte, plassering foran framdekket og vente. Vi hadde ikke før kommet oss inn igjen og tatt oppstilling i vinduet før musa kom svinsende igjen. En gang rundt hjulet og poff så var den matsankingen over for dette livet. Fella spent opp en gang til, men det ble med den ene musa i dag.


Når jeg skulle spise middag fikk jeg øye på en pelssak nede på jordet. Jeg har sett den tidligere også, men ikke lagt merke til den enorme magen. Denne kan umulig være frisk? Den ser ut som den skal ha en skokk med kalver, men dog til gal årstid.


Jeg får si ifra til de som har jakt her, så slipper den å lide seg gjennom vinteren.

søndag 22. oktober 2017

Kjære deg, hva er i veien?


Blondinen var sekretær på et advokatkontor. En dag kommer advokaten ut fra kontoret og ser at blondinen strigråter. «Kjære deg, hva er i veien?»
- «Jeg har akkurat fått vite att moren min er død.»
Advokaten ber henne ta seg fri resten av dagen, men sekretæren tørker tårene og mener hun vil være i stand til å fortsette arbeidsdagen.
Litt senere kommer advokaten ut igjen og ser at sekretæren gråter enda mer. «Hva har skjedd nå?»
- «Min søster ringte akkurat. Hennes mor er også død!»


I dag ble det ingen tørr tur på hverken meg eller hundene. Det gikk fra duskregn til litt mer regn, men noe oppholdsvær var det ikke i løpet av dagen. Men har man hunder så er det bare å trekke ut i det våte element. Om jeg bare slapp dem ut så gikk de på kanten av verandaen og kikket før de maset på døra om å få komme inn igjen. De ville tydeligvis at jeg skulle bli våt også.


Jeg dro ikke med meg noe kamera ut, så bildene er fra lørdagens utflukt. Litt tørrere, men ikke helt tørt da heller. I helga har jeg ikke gjort det spøtt fornuftig utenom dekkskiftet mitt. Trimming av hunder og fyring i ovnen. Kan si at det er opplading eller no'...


Fant ut at det var livestreaming fra Norwegian Open på Kongsvinger, så da slapp jeg å ta turen. Hailey får få litt annen sosialisering i løpet av uka. Til helga så er det utstilling i Kongsberg, så det kan være spennende.


Her luktet det godt oppover... Mounty var ikke veldig hippen på tur i regnværet, så det så nesten ut som han hadde mest lyst til å snu og gå hjem igjen. Det hjalp litt når vi kom opp i skauen,  da ble det litt mer fart på han. I løpet av turen så blei han riktig så våt. En time i regnvær er ikke så verst når en er ferdig med runden. Når en har fått av seg alt vått og kanskje en varm dusj før en kan stå ved sprakingen i vedovnen.


I helga fyller jeg opp fuglematerne, i dag fikk de meiseboller, solsikkefrø og et kornband. Det satte de stor pris på og stormet til både pilfinker og kjøttmeiser. Tok endel bilder av dem i ettermiddag, som jeg ikke har sett på ennå. Håper det blir et par som blir bra i det minste. Det er mest gøy å få til noen som viser fult vingespenn. Det er enklere på større fugler da de har langsomme bevegelser iforhold til de bitte små.


Når det er dårlig vær så blir det litt tv titting og surfing rundt på nettet. Men de helt store overraskelsene ble de ikke i dag. Ser ofte på siden til fotografer eller andre med hunder for å få noen ideer til ting jeg kan prøve meg på også. Det som overtasker meg med fotografer er kvaliteten på bildene. Mange har jo ikke snøring på oppbygging av bildet eller overredigering av bildene sine. Når de på profilen sin skriver at de er utdannede fotografer, så har jeg litt mer forventninger til bildene enn om de sier de er hobbyfotografer. 


Hadde håpet på litt oppholdsvær så jeg kunne laget litt halloween stemning med hundene som jeg pleier. Plutselig kommer det snø, så da er det greit å ha bildene klare. Om det blir noen nye rekvisitter i år er uklart, jeg får se hva jeg rekker før 31. oktober. Godteritigging på dørene har jeg liten sans for, men litt skumle saker er alltid spennende. 


På kvelden ble det hjemmelaget pizza. Jeg var på butikken i går og kom over en ny pizzasaus som fristet litt. Som regel bruker jeg tomatpuré som basis, men fant ut at jeg skulle bruke denne ferdig krydrede varianten i dag. Det viste seg at var riktig så lurt. 


Det bugner ennå av kantareller i skauen, men de får stå som frø til neste år. Jeg har plukket mitt i år.


Hailey tar seg ofte små runder på egenhånd når jeg stopper for å ta noen bilder i skauen.


To innbarkede ungkarer satt og pratet. Jeg kjøpte en flott kokebok engang, men den var helt umulig, så jeg har aldri hatt noe nytte av den. For mange flotte og kompliserte retter ? Ja, for hver eneste en begynte med -Ta en ren bolle...


lørdag 21. oktober 2017

Banning er undervurdert


Etter en litt kjælkete start på dagen så var det bare å ta seg en tur ut. Pappa hadde kjørt ut traktoren og tatt ned sine vinterdekk, så da tenkte jeg at jeg likegodt kunne klatre opp i uthuset for å se om jeg fikk tak i mine også. 


Etter å ha lempet ned dekkene så var det bare å ta en ny snokerunde for å sanke hjelpemiddler for å få av sommerdekkene og få satt på vinterdekkene.


Når en skal skifte dekk så må man løsne skruene før en jekker opp bilen. Om man tar i og bilen er jekket opp så er det fort gjort å dra bilen av jekken. Jeg løsnet skruene, men den første skruen jeg skulle løsne ville ikke slippe skralla. 


Første problem og jeg hadde ikke fått jekket opp bilen ennå! Dette tydet virkelig bra.


Men jeg er ikke tapt bak en låvedør, så det ble ny leiterunde etter 556 eller wd40. En liten sprut og alt ble sleipt som fy og umulig å få fra hverandre av likevel. Jeg glapp den i bakken og vips så var det skralla og skruen hver for seg igjen.


Da var det bare å flate ut på golvet for å finne et punkt å sette jekken, så dekket slapp golvet. Vinterdekkene er stort sett større i diameter enn sommerdekkene, så den må jekkes godt opp.


Frist for å sette på piggdekk er 1. november med unntak av Nordland, Troms og Finnmark hvor datoen er 16. oktober. Fristen for å ta av piggdekk er første mandag etter 2. påskedag med unntak av Nord-Norge. Men denne datoen er ikke absolutt. Kravet om tilstrekkelig veggrep veier tyngre enn fristene for når piggdekk og kjetting kan benyttes. Det er føreren som må vurdere om kjøretøyet har tilstrekkelig veggrep. Når det er glatt føre kan man oppnå dette ved å bruke vinterdekk med eller uten pigger, kjetting eller liknende.


De første bilene jeg hadde så var patenten at du hektet på hjulet på bolter og satte på muttere. De nyeste bilene jeg har hatt har vært motsatt. Nå må en sikte seg inn på hullene i plata som bremseskivene går rundt. Holde dekket oppe, for det vipper av hakkene sine for et lite vindpust. Få festet skruene før bilen kan senkes ned igjen og skruene stammes skikkelig. En mil eller så kjøretur så må man stramme etter og alt er klart for at vinteren skal komme. Når en legger på dekk så er det viktig å sjekke lufttrykket før en begir seg ut på langtur. Om du ikke vet hvor mange bar eller pund som skal være i kan du sjekke tanklokket på bilen. Der står det dekkdimensjon og hvor mye luft som skal i etter lasten du kjører med.


Før sommerdekkene kan legges vekk vaskes de med svamp og såpevann så de er klare til å tas fram igjen om et halvt års tid. Godt fornøyd med å klare alt sjøl, hva skal man med en mann. Nok av "blonde" som ikke hadde klart slikt... nei tenk om de fikk skitne lanker...


Fristene gjelder bare vinterdekk med pigger. Piggfire vinterdekk kan brukes hele året, men det anbefales ikke. Men det er ikke påbudt å kjøre med hverken piggdekk eller piggfrie vinterdekk. Det er derimot påbudt å kjøre med dekk som passer til forholdene. Det betyr at når veien er glatt, skal du ha vinterdekk på bilen (i en eller annen form), eller la bilen stå.


Så bar det til skogs med hundene...

fredag 20. oktober 2017

God helg!


To stykker som venter på at jeg skal bli ferdig med middagen. Ingen Tacoaften her til tross for at det er fredag. Her ble det hjemmelagde kjøttkaker i brun saus før det ble en tur i skauen med alle sammen. Litt ruskeregn, men det skal vel komme litt mer fra oven i løpet av helga har jeg hørt rykter om.


Så har det blitt litt høydejobbing igjen i dag. Jeg må jo få tømt denne sekken, så det kan bli nok spann å selge til hestefolket. Tidligere i uka ble det satt på etiketter på en annen type bøtter, så i dag ble det 180 nye bøtter klare. Hos naboen har det skjedd saker siden sist jeg sto i høyden og pakket. Nå er hele tomten planert og det er blitt gravd ned rør, så nå starter nok snart "bygg reis deg" der.


Dette spannet er litt smalere i toppen, så her må jeg bruke et lite hjelpemiddel. Inn med måleskje og klikke på lokket, så var et nytt spann klart.


Ha en god helg, lenge til en ny arbeidsuke!

torsdag 19. oktober 2017

Høgevarde - 10 år tidligere


Jeg hadde en viss formening om når jeg sist hadde gått fra Tempelseter og opp til Høgevarde, så da ble det et lite dykk ned i gamle bilder som er lagret på datan... noen minutter etterpå så hadde jeg funnet det jeg søkte. Det viste seg at det var så si på dagen 10 år tidligere. 9. oktober i 2007.


Samme flotte utsikten langs stien når en snur seg for å se seg tilbake. Litt gøy å se utviklingen av fotograferingen min og ikke minste kvaliteten på kamera. Det er litt annet i dag.


Sognafarets King of Danube "Zanto" og Hege. Like flott vær denne gangen som jeg hadde i går.


For å være ærlig så klarer jeg ikke å se hvem som er hvem på dette bildet på denne avstanden, men tre av de er mine og to av dem er valper jeg har solgt til trivelige valpekjøpere i Eggedal. Lissie, Ada, Noa, Zanto og Rambo.


Vi karret oss opp på selveste Høgevardetoppen denne gangen.


Det var is på Høgevardetjenn den gangen også.


Hege var en like ivrig fotograf som meg, og det ble mange flotte bilder etter denne turen for oss begge.


Sognafarets Queen of Ada "Ada" som var mamman til Zanto


Sognafarets King of Magic Rivers "Rambo" hannen som jeg beholdt kun fordi den var brun. Min første oppdrettete brune valp, etterpå har det blitt mange flere. Broren til Zanto.


Is og vann skaper mange flotte motiver,det er aldri to som er like.


Så vidt jeg husker så hadde vi med oss mat og drikke. Det var planlagt en skikkelig kosedag i fjellheimen.


Kristine med Sognafarets Professor of Pacific "Noa". Noa var halvbroren til Lady, de har samme far. Noa var etter Lissie min første flat som jeg hadde valpekull på.


Lissie, Ada, Zanto, Noa og Rambo


Rambo og Ada, sønn og mor.


Rambo poserer på steinen, jeg kikket etter denne steinen på turen i går, men jeg klarte ikke å finne den igjen.


Kristine og Noa. Det er litt rart å tenke på at ingen av hundene på turen er i live i dag, ikke har vi jentene sånn kontakt som vi hadde lenger heller. Så dette innlegget ble en skikkelig "walk down memory lane"...  Men det er vel slik livet er, noen kommer og noen går... ikke mange som består...