Solobservatoriet på Harestua

Tettpakketprogram i kveld. Hjem etter jobb for å ta en tur på åpen kveld på Tyrifjordvideregående som Patran har lyst til å starte ved neste år. Anders var også med, for ferden gikk videre til Harestua etterpå. Tyrifjord virket som en veldig bra skole å gå på, men mange forskjellige linjer å velge mellom. Jeg gravde nå å spurte litt som jeg pleier og fikk nesten lyst til å ta et år på videregående igjen. Med studietur til Roma andre året og USA  tur siste året, så kan vel noen og enhver bli student igjen?

Hvem husker vel ikke “Night at the museum” fra tv-skjermen?! Nå inviterer vi dere til å utforske Nord-Europas største astronomiske anlegg på omtrent samme måten, med lommelykt i rare rom og redusert belysning. Rommene fylles med små lysfenomener, ting å utforske og undre seg over. Vi setter stjernekikkertene fram ved klarvær og har enkel servering i vår café.

Finn planetene, se regnbuen og bilder av solen i mørket. Oppdag rare blinkende apparater, teleskoper og eldgamle digitale kameraer fra 50-tallet. Langs naturstien som går fra Harestua stasjon og Solobservatoriet er det laget en modell av Solsystemet som er hele 2,5km lang (fra Pluto til Sola). Alle størrelser og avstander er skalert ned til 1:2 319 833 333 av de faktiske størrelser i Solsystemet. Sola er 60cm i diameter og står lett synlig ved Soltårnet mens Pluto står ved stasjonen.

Til tross for at de hadde hatt innbrudd natt til i går så var det noen teleskoper å kikke opp mot himmelen med. Vi så over til nabogalaksen, orions tåke og til månen. Jeg kommenterte at månen var speilvendt i teleskopet. Det var det visst ikke mange som la merke til. Det var for å få et klarere bilde, for om de hadde en speile inne i teleskopet for å snu bildet som en vanlig kikkert, ville det forringe bildekvaliteten.

Patran fikk seg noen steiner til i steinsamlingen sin.

Så bar det oppover og oppover i tårnet, for å kunne nyte utsikten over Harestua city.

Når vi endelig kom opp lyste månen på en stjerneklar nattehimmel.

En utrolig lærerik kveld ble det til slutt. Plukket opp både det ene og det andre på Tyrifjord også. På Solobservatoriet var det masse lærerikt og det var fasinerende å se på månen og alle detaljene som kom fram med et teleskop iforhold til å kikke gjennom kamera.

Eidsdammen

For å få litt variasjon og ikke minst få luftet noen høyløpske frøkner uten å potensielt få mye besøk på egen gårdsplass, så parkerte vi ved Eidsdammen i dag.

Store gløpper i skydekket, men noe skikkelig solskinn det ble det ikke gitt. Men det var nå mer sol enn hjemme i alle fall, der kom det noen snøfiller på morgenen. Utrolig mange dyretråkk både etter ekorn, elg, hare og rådyr.

Ser du hakkespetten? Det gjør ikke jeg heller, men hørte den godt, så den satt nok i toppen av ei furu.

Jeg var litt usikker på om veien ble brøytet lenger enn til Langvandsbråten om vinteren. Om den ikke ble det, så ble det en kort tur, da måtte vi nok tatt en annen variant opp til Gildredalen eller noe sånt. Der var det brøytet i alle fall.

Hailey sjekket ut alle elgsporene, de var skikkelig spennende. 

De så ut til å være fra i natt eller noe, for litt nysnø hadde lagt seg oppi dem. Men med så mye tråkk, så er det nok noen som holder seg rimelig sentralt når det er så mye snø som nå.

De eneste dyrene vi så i dag var rådyr, bare så synd at det var da vi kjørte bil. Hadde det v

vært litt enklere å stoppe langs veien så kunne det blitt noen brukbare bilder der. Men med høye brøytekanter så er det ikke bare bare å vrenge til siden heller.

Hailey kunne nok ligget på brøytekanten og kikket etter elgen i flere timer, men jeg synes nå det er hyggeligere og ikke minst varmere å bevege seg bitte litt.

Pompel og Pilt på tur. Vi var ikke så heldige at det var brøytet helt til enden av veien borte ved Bergsjøkanten, men noen hadde satt opp en kassefelle. Veien var litt brøytet videre, men det var noen snøfall siden. Siden jeg bare hadde joggesko så valgte vi heller å snu da. 

Hailey eg ganske flink til å stelle seg, så det ser ikke fult så groteskt ut lenger som det gjorde til å begynne med. 

Haren synker ikke så langt ned i snøen, så for den er det forholdsvis framkommelig fremdeles.

På vei tilbake til bilen så det ut til å bli skikkelig solfylt dag, men innen jeg kom hjem igjen var det tjukt lag med skyer igjen.

Det ble endel stemningsbilder på turen. Sola som nesten klarer å skinne gjennom skyene.

Det er flott på landet da, ikke en bil eller annet levende vesener møtte vi. Helt stille skau med en hakkespett som eneste bråkebøtte. Om det var flere av dem, eller om det var en som fulgte etter oss vet jeg ikke.

Ingen hadde stjålet bilen når vi kom tilbake til Eidsdammen heller, så da var det bare å sette seg inn for å dra hjem igjen. Virket som jentene var godt fornøyd med runden de fikk i dag.

Vel hjemme igjen var det på tide å trimme de andre litt også. Regnet med at Mounty ikke var like enkel å få med seg rundt på jordet når løpetispene sto plassert i hundegården. Men når en først fikk litt siget på han så var han ganske grei å snørekjøre med.

Han og Hailey kan bli et godt team etterhvert når hun blir et årstid eldre. Tessy gidder ikke dra og Lady begynner å bli gammel så hun får bare sånne småturer med slikt.

Etter slik innsats så fortjener han litt kos og ikke minst ros. Flotte oppfinnsomme guttepåsan min det.

Etter noen runder i skisporet så var noe av energien borte i det minste og jeg kunne tenke på å finne sofaen for å se litt på at andre gikk på ski.

Lagsprinten gikk rimelig greit både for gutter og jenter i dag. Mounty var godt fornøyd med resultatet når han slappet av på sofaen sammen med meg.

Budeia på Veme

Når noen skal noe som høres interessant ut så spør jeg like godt om jeg kan få bli med. Stort sett så får jeg ja. Særlig når jeg spør om jeg får være med pappa. Jeg har alltid tuslet i hælene på pappa fra jeg var liten. Jeg fikk alltid hjelpe til når han dreiv med noe, sikkert derfor jeg har blitt ganske oppfinnsom til tider. 

På søndag skulle han mate noen storfe på Veme, da eieren var i syden. Det vil si pappa trodde ikke han hadde kommet igjen, men det hadde han. Riktig nok midt på natta, så fjøsstellet var ikke unnagjort. Siden vi var i siget så ble det utdeling av mat. 

Til tross for at de ikke hadde sett meg tidligere, så nærmet de seg sakte og snuste på meg. Dog kos og klapp ville de ikke ha i helga. Men jeg kan jo stikke innom igjen jeg. Det er så trivelig med dyr, kanskje det er noe å starte opp med... Jeg er jo hjemme uansett så det er jo ingen ny opplevelse for å si det sånn.

Det var ein gong ei ung budeie som stelte på setra for det bruket ho var på. Det var innpå ei seter som heitte Vendalen. Det var omkring 30 setrer der den tida. Denne jenta skulle vera så ualminneleg vakker. Ho var raudleitt og slank som ei lilje. Ho var så snill og omgjengeleg at alle var vedunderleg glade i ho. Men så var det ein morgon. Dei andre budeiene hadde mjølka, og så vart dei vâr at var så besyndeleg stilt oppå setra der. Så var det eit par budeier som gjekk oppover. Da dei kom nærare, fekk dei høyre at kua rauta, og da fekk dei bange anelser. Jau, da dei kom opp, så var kua mjølka, dørene sto opne, og budeia såg dei ikkje. Ja, så tok dei til å sjå omkring husa der og kanskje litt vidare etter ho, men dei fann ho ikkje. Så rådførde dei seg med dei andre budeiene og begynte å leite meir, men forgjeves.

Det var ikkje anna råd enn at dei sende bod ned til bygda. Og der kom det opp masse karar som skulle vera med å leite. Dei gjekk grundig til verks. Dei gjekk nærast manngard på forskjellige kantar rundt om setra. Og nå er det slik at hvis nokon blir tatt inn i haugen til huldra, så kan det befri vedkommande om ein har stål å kaste over haugen. Alle saman hadde med seg stål. Det kunne vera tolleknivar, det kunne vera økser, sigd eller ljå. Det var same kva slag det var, berre det var av stål. Så fôr dei både breitt og vidt omkring der, men jenta fann dei ikkje.

Men da dei var på heimveg, var det ein som plutseleg fekk sjå ho. Der sat ho i ein krins med einkjørr omkring, alledeles fortapt. Ho kunne ikkje lage ordentleg, og ikkje kunne ho gjera rede for noko. Ho var skrøpeleg helsemessig. Det vart fortalt at ho aldri vart som ho skulle att etter denne hauginntakinga. Og det vart og fortalt at ho døydde nokså tidleg.

Budeie er en tradisjonell yrkesbetegnelse for en kvinne som har ansvaret for fjøsstellet på en gård eller på en seter. Budeia på gården var som regel bondekona sjøl, men det kunne også være et annet kvinnelig familiemedlem eller en tjenestejente. Familiesituasjonen og gårdens størrelse var avgjørende. Inntil 1800-tallet var fjøsstell et rent kvinneyrke i Norge, og de fleste steder var dette situasjonen på begynnelsen av 1900-tallet, da fjøsstellet ble mannsarbeid samtidig som levering av melk til meieri ble en viktig del av produksjonen på gården.

Budeias arbeid besto i å fore og stelle storfe og småfe. Hun melket og foredlet melkeproduktene i tiden før meieridrift. Melken måtte foredles til ost og smør for å kunne oppbevares og for å kunne transporteres over store avstander. En seterbudeie hadde ansvaret alene for husdyr og melkeproduksjon.

I store deler av det indre Østlandet var det vanlig at budeia hadde soveplass i fjøset. Eilert Sundt skriver mye om dette i avhandlingen Sædeligheds-Tilstanden i Norge, og han startet en kampanje for å få slutt på denne skikken. Budeias mannlige motstykke oppstod fra begynnelsen fra 1815 og fremover i form av sveiseren.

En god budeie måtte også kunne lokke. Hennes spesielle lokkesang skulle samle husdyra. Lokkesangen til budeiene har vært til inspirasjon for mange norske kunstnere. Edvard Grieg lærte norsk folkemusikk å kjenne av budeiene han traff under vandring i fjellheimen. Gjendine Slålien var en av landets best kjente budeier; hun traff flere ganger Edvard Grieg, og flere av hans verk er inspirert av Gjendines sang.

Endelig kos igjen

Enkelte setter utrolig stor pris på å få lov til å være oppe i stua igjen. Mounty har så smått begynt å spise igjen, og freden senker seg på kveldene. Noen få dager til nå så er Hailey og Ronja ferdig med det verste også.

Mounty har flatet ut og sover tungt med Lady tett inntil. Hun løftet på hodet når hun hørte jeg to tak i kamera mitt. Det kunne jo hende det var noe mat i nærheten.

Tessy har campert under bordet siden hun kom opp. Storkoser seg med selskap igjen, som om de skulle hatt det skikkelig ille i kjelleren noen uker. De får jo kos bare noen går forbi dem og skal ut eller inn. De får både turer og mat, så det er slett ikke så verst.

Tankefull

Noen fikk røde roser på Valentinesdagen. Denne noen poengterte også, at denne noen hadde en bedre kjæreste enn meg. Jeg måtte bare medgi at det stemte ett hundrede prosent. Men jeg vet også at en gang så hadde jeg verdens beste kjæreste... en gang... Men måles kjærlighet i røde roser? 

Når en tenker etter, var det mye bedre, eller var det bare forelskelsens rus som gjorde alt bedre, finere, bedre... eller var det virkelig det? Er en egentlig seg selv den første stunden, eller er en som en aller helst vil framstå. Men innerst inne så vet man at en må jo være seg selv, for seg selv kommer fram i lyset uansett etter en stund. Noen er heldige med det som kommer fram, andre kan angre bittert på det som utspiller seg. 

Siden jeg skrev min egen kisteliste, så har jeg tenkt på den filmen som dukket opp når jeg søkte etter "Bucket list". Etter å ha sett ski på tv i dag og vært på skitur med hundene i to etapper, ettersom Mounty må få tur også. Da var det på tide å søke opp denne filmen på Netflix. Og den skuffet ikke, for å si det sånn. 

Morgan Freeman og Jack Nicholson har fått dødsdommen og har maks et år igjen å leve. Det hjelper litt at den ene har uhorvelige mengder penger, så oppfyller de den ene drømmen etter den andre. I blandet en god del både humor og ettertanke. Jeg synes filmen absolutt var verdt å se på.

* *

Jeg kom over et innlegg i en blogg for noen dager siden hvor spørsmålet var "Hvis alle i verden var en kloning av deg, hvordan ville du likt verden da?" Dette kommer fra Per Fugelli som et hadde et tankeeksperiment i en av sine bøker. Jeg har aldri lest noe av han, og kommer mest trolig ikke til å lese noe av han heller. Jeg vet imidlertid endel om hvordan min verden ville blitt. Det ville nok blitt en verden som en god del yrker ikke hadde eksistert. Det ville blitt en verden uten for mange svake ledd. Jeg vet ikke om det hadde blitt en perfekt verden, men bedre enn verden i dag forhåpentligvis.

Når en ser sånn på det, så ser en at det ikke er dumt med litt mangfold. Men bør ikke mangfoldet være med bunnen i den sammen massen. OM mangfoldet er for stort eller for forskjellig, så er det ikke positivt tror jeg. Det er litt i det gamle ordtaket om at like barn leker best.

* *

I found a love for me

Darling just dive right in

And follow my lead

Well I found a girl beautiful and sweet 

I never knew you were the someone waiting for me

'Cause we were just kids when we fell in love

Not knowing what it was

I will not give you up this time

But darling, just kiss me slow, your heart is all I own

And in your eyes you're holding mine

Baby, I'm dancing in the dark with you between my arms

Barefoot on the grass, listening to our favorite song

When you said you looked a mess, I whispered underneath my breath

But you heard it, darling, you look perfect tonight

Well I found a woman, stronger than anyone I know

She shares my dreams, I hope that someday I'll share her home

I found a love, to carry more than just my secrets

To carry love, to carry children of our own

We are still kids, but we're so in love

Fighting against all odds

I know we'll be alright this time

Darling, just hold my hand

Be my girl, I'll be your man

I see my future in your eyes

Baby, I'm dancing in the dark, with you between my arms

Barefoot on the grass, listening to our favorite song

When I saw you in that dress, looking so beautiful

I don't deserve this, darling, you look perfect tonight

Baby, I'm dancing in the dark, with you between my arms

Barefoot on the grass, listening to our favorite song

I have faith in what I see

Now I know I have met an angel in person

And she looks perfect

I don't deserve this

You look perfect tonight

Sove til en våkner

Ja det er vel ikke stort mer å si enn at det endelig har blitt helg igjen! Det er så godt å kunne sove til en våkner av seg selv og ikke til vekkeklokka. Hailey ville ut på do ved sju tiden, men hun la seg til å sove igjen når hun kom inn igjen. Både hun og Ronja er godt igang med løpetiden, så nå har det blitt omstokking på jentene. Tessy og Lady har kommet opp til Mounty, mens Ronja har havnet nede hos Hailey.

Jeg var litt spent når jeg tok med Mounty ut på skitur i dag, om han ville få kjeft av Tessy eller ei. Lady visst jeg var ferdig for noen dager siden, siden hun startet først. Tessy gjorde jobben sin og Mounty holdt seg unna. Da var det helt greit når vi kom inn også, for han tok tegninga.

Med litt over en meter med snø så synes jeg det egentlig begynner å bli bra nå. Kan bli ganske vått til våren når varmegradene kommer krypende.Hundene setter stor pris på å kunne rulle seg så snøen fyker i alle retninger. De siste dagene har temperaturen ligget på +/- 0 grader, men skiføret er ganske greit uansett. Lite med kladder under skiene eller skoene i skiløypa.

Når de blir sånn i pelsen så er det greit å ha vedovn å ligge å tine seg opp ved. Så er det bare å tørke opp etterpå når det flyter som verst.

Ikke så godt å se her, men hele hundegården har snart snødd helt ned, og den er 1.5 meter høy. De små hundehusene er det bare såvidt stikker opp over snøen, så det tar nok en stund før den hundegården kan tas i bruk.

Jeg nyter vinteren, og setter pris på hver årstid, dog ikke så mye pris på våren, men en må jo ha en overgang fra vinter til sommer. Blir det bråvarmt nå så blir det skikkelig flom i år. Da kan det jo være greit å bo noen meter opp fra elva. 

Ronja har veldig lett for å få snøklumper i pelsen så det er bare å tre på henne en genser når en skal ha henne med ned på jorde for å gå på ski. Mange flotte løyper som er kjørt opp i nærområdet, men det er ikke alle som setter pris på hunder i sporet. Med løpetid på hele bunten de siste ukene så er det veldig greit med egne fasiliteter på jordet, der kan de løpe i sporet uten at noen klager. Jeg kan ikke få sagt hvor lei jeg er folk som klager på både det ene og det andre. Jeg kjenner jeg får alle piggene ute og ser rødt hver gang. 

Nyt resten av helga!