onsdag 13. juni 2018

Augunshaug 1341 MOH


Etter en lettere sjekk med Mr Yr i går så fant jeg ut at det kunne friste med en fjelltur. Det skulle bli overskyet og lettere tåke på morgenen. Da kan en klatre litt høydemeter uten at en blir helt gåen i varmen. Hvor på hvilket fjell tok jeg litt på sparket i dag tidlig. Mounty, Tessy og Lady fikk bli med. 


Nytt bomsystem var det blitt på veien opp til Norefjell. Når de skulle ha noe automatisk så kunne de vel gått for autopass som de fleste har brikke til i bilen? 


Parkerte ved Bøseter og la i vei den brede grusete stien inn til Leppejuvet, fulgte delvis merket sti som hadde retning til Steinmannen. Men siden turen var mest en test på fjellformen både min og Lady sin så tenkte jeg at det var best å ikke legge ivei så fryktelig langt etter en forholdsvis rolig start på sommeren.


Tror ikke det blir mye multer på den siden av fjellet til høsten. Dette var eneste karten jeg så, for å si det sånn. Ellers var det bare ferdigblomstrede blomster. Enten så har det vært mangel på insekter eller så har det kanskje kommet en haglskur eller to.


Det var overraskende vått i fjellet og bekkene gikk forholdsvis store mange steder.


På Kjærlighetshaugen hadde det skjedd mye siden sist jeg var på di kanter. Men så tidlig på turen kan en ikke sette seg til å nyte utsikten, men sikkert greit for de som ikke orker å gå så langt.


Leppejuvet til venstre på bildet og Augunshaug på midten. 


Så var det slutt på den brede stien som er beregnet på rullestoler til og med. 


Når det var så mye vann så var jeg litt feig og tok brua som noen hadde laget over bekken.


Jeg var nemlig ikke blitt våt på beina ennå. Det ble jeg til gangs seinere på dagen da vi måtte forsere noen forholdsvis bløte myrer på veien ned igjen til Bøseter.


Forholdsvis lite med blomster i fjellet.


Det var slett ikke bare jeg som peset litt når vi nærmet oss toppen av Leppejuvet. Hundene protesterte ikke akkurat når jeg ymtet frampå om en liten fotopause.


I bunnen er det en skikkelig kulp som virkelig kan friste å avkjøle seg i på en varm sommerdag. Problemet er jo bare når en har klatret opp igjen så er en like varm om ikke varmere enn når en startet badingen.


Vi klatret likegodt videre oppover siden vi ikke hadde lyst til å bade ennå. Hundene badet mer enn en gang på turen og fikk nok å drikke, så det var en helt grei temperatur for dem. Jeg gikk med tynn flisjakke, men kunne vel egentlig tenkt å tatt den av innimellom.


Det beste med fjellet er stillheten og fossebrus.


Sikkert fint sted å ligge for å sole seg en solskinnsdag. Passelig ryggstøtte så en har god oversikt nedover stien.


Tessy 6,5 år, Lady 10 år og Mounty så si 8 år. Hailey hadde ikke lyst til å kjøre bil i dag, så hun gikk og stilte seg ved hundegården til Ronja. Siden hun fikk tur i går så var det like greit at hun holdt Ronja med selskap i formiddag.


Vi fulgte den merka stien til Steinmannen forbi Storleinåsen og inn til myra. 


Prøvde å finne et egnet sted å krysse bekken da jeg hadde tenkt meg opp på Augunshaug før jeg vendte nesa mot bilen igjen.


Tåka kom og gikk litt til tider.


Endelig kom vi fram til snøflekken vi hadde sett oppe i fjellsiden. 


"Lavt under taket" så høyt til fjells.


Etterhvert ble det endel snøflekker som vi både passerte og forserte.


Og alle skulle akes rundt på.


Endelig på toppen av Augunshaug 1341 MOH


Langt der nede står bilen parkert...


Flere snøflekker i sikte som må passeres på vei ned igjen.


Den hardtråkkede stien fra Norefjellstua fulgte ikke vi. Det er så flott terreng å gå i at en trenger ikke gå på en steinete sti når en har kort lyng isteden.


Dette var vel den reineste flekken med snø iløpet av turen.


Plutselig ut av det blå dukket Rudolf opp. Jeg var ikke det minste forberedt på å ha med meg ønskelista for julegavene ennå, så det er ikke sikkert det blir en eneste gave på meg i år. Ja om jeg ikke slumper til å treffe på han igjen til høsten. Men da skal jeg ha lista klar altså!


Jeg hadde vel ikke før satt meg ned i lyngen før både Dasher, Dancer, Prancer, Vixen, Cupid, Comet, Donner og Blitzen kom tassende etter Rudolf.


De har nok skjønt at det har blitt sommer og startet med røytinga.


Hundene var vel like fasinerte av reinsdyrene som jeg var, så de bare sto og så på dem da de passerte.


Et øyeblikk virket det som de skulle komme rett på oss, de stoppet og kikket på oss før de begynte å spise.


Litt spesielt med en som var helt hvit.


Så ble det full stopp på dem


Ingen skal beskylde dem for å være redde i alle fall. Lurer på om de var på guttetur, for det var ingen kalver å se.


Vurderingsmøte


Diskusjon på videre framdrift


Konklusjonen var fortsette mot opprinnelig mål, vi var ikke verdt å bruke mer tid på enn det allerede var gjort.


Hvorfor er det alltid et slikt "belte" med kjærr og trøss som en må forsere for å komme ned igjen fra fjellet om en ikke går der det er stier? I dag ble dette beltet forholdsvis bredt. Men Lady ledet ann innover i jungelen. Tessy dannet baktropp og skjønte ikke hensikten med å gå gjennom det der.


Etterhvert kunne vi følge ett myrdrag ned mot veien. Det var der jeg virkelig ble blaut på beina. Vabbet til anklene og vel så det til tider.


Når du ser vanndammer på myra, da veit du at det ikke er direkte tørt de nærmeste meterne rundt heller.


Nesten tilbake til bilen og sola kom steikende. Da ble det varmt da. Sjeleglad for at det var overskyet i dag.


tirsdag 12. juni 2018

Headhuntet på åpen gate


Sorgløs tilværelse - eller er det en kamp for tilværelsen?


I dag skulle pappa sprøyte åker'n så da var det greit å finne på noe borte, slik at hundene ikke behøvde å stå i hundegården når jeg var hjemme. Jeg tok med meg bare Hailey, for jeg hadde store planer om å få tatt fugleungebilder i Oslo i dag. 


I fjor når jeg var ved Østensjøvannet lå det mange på redene sine, så i år drøyde jeg turen noen uker for kanskje kunne se mange små unger. Men der må jeg si jeg ble rimelig skuffet. Jeg så bare et par Kanadagjess med 3-4 gåsunger på hele dagen.


Det var ikke en fugl å se fra utkiksposten, så jeg hadde vel ikke den beste flaksen med dagens utflukt. Men jeg fikk se mange voksne fugler da. Virker som jeg ville hatt større sjanse til å se fugleunger ved Vik enn ved det store samlingspunktet for fugler i sentrale strøk. Men Hailey fikk sosialisert seg da både på fjær og folk.


Måker var det mengder av der, men med nærmere to hundre bilder i dag, så får det bli et lite utvalg. 


Hettemåke


Arten ekspanderte voldsomt i det nordvestlige Europa på 1900-tallet. Første hekkeregistrering i Norge (Jæren) i 1867. Arten etablerte seg fast som hekkefugl på Jæren fra ca. 1880, registrert forekomst økte her fra 70 par i 1919 til ca. 9500 par i 1975, deretter har bestanden blitt redusert. 


Ved Østensjøvannet i Oslo økte bestanden fra 4–5 par i 1964 til ca. 3000 par i 1987, deretter har bestanden blitt redusert. Hekkebestanden i Norge nådde trolig en topp mot slutten av 1980-årene. Dagens bestand teller sannsynligvis et sted mellom 20 000–60 000 par. Arten har spredt seg til nye områder de siste tiår og er nå utbredt over det meste av landet til Øst-Finnmark. Hettemåke er oppført på den norske rødlisten som «nær truet».


Hailey var fasinert av alle fuglene og fulgte ivrig med når de svømte rundt.


Jeg synes det var merkelig at det ikke var en eneste andunge å se på hele vannet.


Headhuntet på åpen gate, nå ja ikke gate akkurat, men på gangveien. Når vi gikk langs vannet kom det en hyggelig dame bort og spurte om lov til å ta bilde av oss. Hun representerte et boligbyggeprosjekt som skal bygges på Østensjø av JM. I forkant skal de promotere nærmiljøet for å få folk interessert  i prosjektet. Hun ble veldig fasinert av Hailey som kikket rett inn i linsa på kamera hele tiden når vi passerte. Jeg tenkte å følge litt med på siden til JM framover, så får en se om bildene blir brukt eller ei. Det var jo plenty av andre der som var sporty og jogget i varierende tempo, mer eller mindre svette.


Grågåsa er stamform til de fleste europeiske tamgjessformer. Tamgjess var kjent i Egypt allerede lenge før vår tidsregning og ble tidlig omtalt i Hellas og Roma. Norsk ornitologisk forening beregner den norske bestanden til å være 7 000–10 000 hekkende par. Overveiende trekkfugl som kommer i perioden mars–mai og drar ut av landet i september–oktober, men enkelte overvintrer langs store deler av kysten. De fleste norske grågjess overvintrer i Spania og Nederland. I eldre folketro tok man gjerne varsel for vær og avling ettersom grågåsplogen fløy høyt eller lavt og kom tidlig eller sent på våren.


Trekk- og standfugl som kan overvintre langs hele norskekysten. Stokkender kan dykke ned til 1–2 meters dyp for å hente næring. En ringmerket stokkand ble 29 år.


Jeg mener å huske at det var et større mangfold av fugler sist jeg var der.


Nå var det heller veldig mange av få.


Sothøne, fugleart i riksefamilien. Hann og hunn er like, helt svarte med hvitt nebb, og de voksne har hvit panneplate. Sothøna har brede svømmelapper på de lange tærne, og er den største av Norges riksefugler, 500–700 g, som lirype. Den lever i ferskvann med tett vegetasjon langs breddene. Reiret, som består av vannplanter, plasseres flytende eller ved vannkanten. De 6–9 grågule eggene med mørkebrune flekker, ruges av begge kjønn i 21–24 dager. Ungene blir flygedyktige etter ca. 8 uker. I Norge mest trekkfugl, i andre områder standfugl. Nordlige bestander kan trekke til sørligere deler av Europa, noen helt til nordlige deler av tropisk Afrika. Utbredt i alle verdensdeler bortsett fra Amerika og Antarktis (i Afrika ikke sør for Sahara). Hekker i hele Europa, i Sør-Skandinavia mot nord til Rana. Observert til Finnmark og på Svalbard.


Kanadagåsunger


Stokkand hann


Ikke en gåsunge å se


Når en tar mange bilder så er det mange som er bra, men når en får til et knall bilde, det er da det er gøy å ta bilder. Når en får til et bilde eller to som en kan være stolt av å vise fram. Det er kanskje ett av tusen som utmerker seg, og jo flere bilder en tar jo mer kravstor blir en til at noe kan betegnes som bra. Og enda vanskeligere er det å få til noe en virkelig er fornøyd med. 


De fineste bildene blir gjerne tatt mot slutten


Fredfull


Hvitkinngås, fugleart i andefamilien, på størrelse med en stor gravand. Kan minne litt om kanadagås, men er atskillig mindre. Vekt ca. 1,5–2,5 kg. Gråsvart og hvit kropp, svart bryst og hals, mens forsiden av hodet er hvit. Hekker på Svalbard, Nordøst-Grønland og på Novaja Semlja. Hekkefuglene i hvert av disse områdene utgjør egne populasjoner som har hvert sitt overvintringsområde i Nordvest-Europa. Har muligens hekket i Nord-Norge på 1800-tallet, og enkelte rømte fangenskapsfugler har hekket på øyer i Indre Oslofjord.


Den østlige bestanden passerer Østersjøområdet under trekket. I de senere år har det etablert seg hekkebestander i dette området (Gotland i Sverige og i Estland). Svalbardbestanden overvintrer i Solway Firth på grensen mellom Skottland og England. Under trekket nordover om våren stopper hvitkinngjessene på øyer langs Helgelandskysten og i Vesterålen, hvor de beiter for å øke sine energireserver før de fortsetter trekket til Svalbard. 


Under høsttrekket er Bjørnøya en viktig rasteplass, og det antas at en stor del av bestanden trekker direkte fra Bjørnøya til Skottland. Svalbardbestanden har økt fra noen få hundre fugler like etter siste verdenskrig til over 25 000 individer i begynnelsen av 2000-årene. Økningen skyldes sannsynligvis ulike vernetiltak både i hekkeområdet, under trekket og i overvintringskvarteret.


Noen koser seg i sola...


Mens andre har det travelt...


Jeg håper på litt hell... 

mandag 11. juni 2018

Hva er ferie?


Ferie er vel en sånn ting som man skal gjøre alt annet enn det en gjør til vanlig? Siden det regnet i går kveld, regnet i natt og jammen så regnet det i dag tidlig også. Så gjorde jeg noe jeg aldri har gjort før tror jeg, i alle fall så ytterst sjelden at det ikke er å regne med engang.


Jeg gikk jammen meg å la meg igjen når jeg hadde foret hunder og kjørt Patran på skolen. Jeg kledde av meg alle klærne og krøp under dyna igjen og la meg rett og slett til å sove! Og sovne gjorde jeg, i flere timer. Når jeg våkna hadde jeg ikke stort behov for å stå opp, så jeg lå jammen og drunta en time til. Hørte fortsatt på regnet som tromma mot ruta. 


Dagens gode gjerning var å rive ned et vepsebol som var middels stort. Mamma hadde tenkt å plante blomster, men det var ikke vepsen enig i. Siden hun er rimelig allergisk mot vepsestikk, så ble det lang kost og vepsebol borte på meg. Liten skvalp vann og vepsen druknet. Blomterpotta på plass og forhåpentlig vis fritt for veps resten av sommeren.


Etterhvert ble det litt bedre vær og det var på tide å hente Patran på skolen igjen. Innom butikken for litt middagsmat og etterpå var det så varmt blitt at den kunne spises på verandaen.


Hundene har ikke fått tur på veldig lenge egentlig, det har kun gått i svømming. Så ettermiddagen ble brukt til en runde oppe i havna for dem. Der var det blitt rimelig vått etter regnet, men det var egentlig bare godt. Endelig våte joggesko igjen, for å si det sånn. Tror ikke jeg har kjørt i regnvær siden jeg la om til sommerdekk jeg. Nå er det lenge siden det hadde kommet vann fra oven.


Hestene og kuene holder til på Røyse og bildene er fra jeg kjørte Patran til båtturen på fjorden tidligere i uka. 

søndag 10. juni 2018

Slow start


Har man ferie, så har man ferie... da skal jeg for en gangs skyld bare ta alt etter innfallsmetoden og bare nyte. Patran skulle jobbe i dag, så da passet jeg på å fylle bilen opp med bensin og vaske den i samme slengen. Så om jeg får lyst på en kjøretur er tanken full og det er bare å legge ivei.


Etter en tur med hundene i elva så flatet jeg ut på solsenga for å prøve å bli litt brun. Er det ikke brun en skal bli når en har ferie da? 


Yr.no sier det skal regne i kveld, men det ser ikke ut til at det skal komme noe her akkurat. Men regn trengs. Det er lite trivelig med brune plener og tørre blomster. Skyene kommer, men de er ikke akkurat mørke tunge regnskyer. 


I og med at det ikke har vært de store utskeielsene i dag, så er det ikke så mye å skrive om heller. Det har vært for varmt til å gå tur her hjemme og noen kjøretur har ikke fristet etter at jeg kjørte Patran på jobb. Så når sola ble borte trakk jeg fra solsenga til verandaen for å fullføre slaraffenlivet der. Det er ferien sin det tenker jeg.


Ikke noe fornuftig har jeg gjort, ikke laget middag engang. Spørs om jeg må finne meg noe å spise, men når det er så varmt har ikke jeg særlig matlyst i alle fall. Men om en ikke spiser så blir en så daff og slapp. Kanskje jeg skulle gå i fryseren og se om jeg finner noe som frister før jeg dumper ned i sofaen for å se om det er noe å se på tv i kveld.


Nei sånne planløse dager med bare slaraffen er ikke helt min stil, men tror nok at jeg ikke kan bli særlig vant til dem heller...

lørdag 9. juni 2018

Første feriedag


Ser ut til at varmen skal gi seg litt, så da kan en ha en litt mer aktiv ferie enn med mange varmegrader. Jeg har jo stort sett med meg en pelsdott eller tre, da er gradestokken en vesentlig medskyldig.


Skal man nyte ferien så må man gjøre noen forberedelser, så i dag ble det litt forberedelser og litt nytelser. Dagen startet med klesvask og vask av bassenget. Når det er bare hundene som bader der så trengs det litt vannbytte til tider. Mengder med hår og alger så litt såpeskuring ble det før det ble fylt opp igjen. Med slange fra elva er det "utømmelige mengder" å ta av. Så ble det golvvask, så nå er jeg klar til å nyte to uker ferie uten husarbeide forhåpentligvis.


Siden det ikke ble nok vann i bassenget før seint på kvelden så ble det en tur i elva på oss. Der var det ikke så mye vann å snakke om, så det var dårlig med svømmekulper i fossen. Varmt var det å gå opp igjen også, så det ble dusjing i slangen på hele gjengen når vi var hjemme igjen. Det satte de pris på. I kveldinga kom det ti regndrøpp og noen tordenskreller, men det ble liksom ikke noe skikkelig ut av noe av det.

* *

Meisemor er aktiv i varmen med så mange små som skriker etter mat.