søndag 9. desember 2018

15 dager igjen til jul


Da Scrooge våknet, var det på grunn av at klokken slo ett. Plutselig så han et lysglimt, og forhenget rundt sengen hans gled til side og åpenbarte en overjordisk gjest. "Jeg er gjenferdet av Fortidens jul. Stå opp og bli med meg!" Gjenferdet rørte ved Scrooge, og han ble løftet opp i luften. De gikk tvers gjennom veggen, og plutselig sto de på en åpen landevei.



Når to overivrige husmødre blåser i både julevasken og julebaksten, men finner det for godt å dra til... nå ja fjells var vel å dra det litt langt, men langt til skogs, midt i julestria. Ja da kan en vel si at vi trives og prioriterer kos framfor juletradisjoner.


Jula er ikke den samme når en har store unger, og når en ikke er overivrig på vaskebøtta ellers i året, så kan den godt hvile litt ved juletider også. Vi møttes ved kjerka klokka 10 og satte kursen mot Strømsoddbygdas dype skoger. Passerte bommen ved Frisvannet og håpet på ei parkeringslomme for bilen, men det fantes ikke nei. Ikke så mye at vi fikk snudd engang. Men langt innafor der vi hadde tenkt oss fikk vi snudd bilen og tok en lettere frekk parkering i veikanten der det var forholdsvis bredt. For alt det andre visst kunne vi ha fått motorstopp vi.


Vi la ivei mot Lauvskardtjernet, eller rettere sagt opp til Lauvskardtjernet. For der var det javn stigning vel 4 kilometer oppover. Vi hadde tatt med truger, men nede ved veien så var det ikke så mye snø at vi tok dem med. På toppen var det heller ikke mye snø, men mer enn nede ved bilen. Det ble forholdsvis mildt på toppen også, så Ronja samlet snøballer til den store gullmedalje.


Jeg hadde sett litt på kartet i går kveld, men hadde ikke følelsen at det gikk så javnt oppover hele tiden mot toppen. Men det var forholdsvis bratt hele veien. Vi skal ta turen igjen til sommeren når det er bart, så vi får gått helt opp på Lauvskardfjellet og kanskje laget en runde ut av det. I dag var det ikke snakk om å lage seg en runde, da satte i allefall Ronja pris på å kunne gå i ferdigtråkket sti ned igjen.


Naturens eget kunstverk passerte vi. Det er ganske fasinerende med istapper som dekker en hel fjellvegg.


Tessy var litt småsnurt for å være igjen hjemme, men hun har godt av å hvile så labben gror. Både Daisy og Lurven smatt ut i dag, så det var kun Oliver inne til å holde henne med selskap. Det var ikke noe vits i at hun skulle være ute i hundegården aleine i dag. Tror nok hun satte pris på å gasse seg i sofaen isteden.


Flott vær var det i det minste, og sola glimtet til innimellom. Et enslig elgspor så vi på veien oppover, og noen storfugl som vi støkte opp. Men ellers var det veldig dødt og stille i dyrelivet.


Bukollen og Vikerfjell i det fjerne.


Bukollen er ganske massiv der den ruver i terrenget.


Gjengen "aldrisliten" leder ann. Jeg merket det ganske godt i rumpemusklene med så mye oppover og høye kneløft. Vi brukte to timer opp på vel 4 kilometer, så toppfarten var ikke så veldig stor.


Det ble reine vinterferiefølelsen etterhvert som vi nærmet oss toppen. Hadde vi tatt med skier så kunne vi akt ut igjen, men vi måtte heller vabbe samme stien nedover.


Hilde satt og nøt en kakaokopp på toppen, mens jeg prøvde å få ut endel av kladdene som hadde samlet seg på Ronja. Til tross for at hun hadde på seg genser, så hadde det festet seg i både ørene og bakbeina. Det var ikke så enkelt for henne å gå på slutten. Jeg merket det selv på slutten at det var endel gåing på vilja for ikke å snu før en hadde nådd toppen. Men gleder meg til tur der bare det blir bart.


Hailey tror jeg kunne fortsatt ei mil til, for det var full fart rundt og ikke noe hviling. Mounty satte seg ved siden av meg når jeg holdt på med Ronja, så han var nok sliten nok. De gikk jo ikke akkurat rett fram og i sporene til hverandre de heller.


Nok av energi å ta av her...


Blir nok flere turer i snø med Hailey utover vinteren.


Når hun skjønte at vi skulle samme veien nedover igjen, så satte hun avgårde.


Ronja var forholdsvis mobil igjen, men var nok litt mer enn passe sliten når vi kom til bilen igjen. Klumpene hadde ikke smeltet i bilen ned igjen, så det ble en varm dusj på henne for så å legge seg til tørk bak vedovnen. Litt foring så var det bare snorking å høre fra den kanten resten av kvelden.

lørdag 8. desember 2018

16 dager igjen til jul


Igjennom den tunge døren kom et gjenferd. Det fortsatte innover i rommet. "Hvem er du?" spurte Scrooge. "Mens jeg ennå levde var jeg din kompanjong, Jacob Marley. "Humbug, det tror jeg ikke noe på!" Da gjenferdet hørte dette satte det i et forskrekkelig hyl og ristet i kjettingen. "Det kreves av enhver mann" sa gjenferdet "at ånden i ham skal ferdes blant hens medmennesker" "Hvis ånden ikke farer ut mens han lever, er den dømt til å gjøre det etter døden" fortsatte gjenferdet. "Den er dømt til å vandre gjennomverden og være vitne til alt slikt som den ikke kan dele, men som den kunne ha delt på jorden og omskapt til glede! Jeg bærer den lenken jeg selv smidde mens jeg levde. Jeg er her for å advare deg, ennå har du en sjanse til å unngå min skjebne. Du vil bli hjemmsøkt av tre ånder. Vent den første i natt når klokken slår ett."


Det har kommet litt snø her, så det var akkurat at jeg fikk på julelysa på grana som står på plenen. Liker best sånne som har groddfast jeg, så velter de ikke så lett om en kommer borti dem. Det er finest når snøen dekker lysene, men på dagtid så synes de nesten ikke. Men det er jo på kvelden det er kos meg lys da, om de er ute eller inne.


I dag og har det blitt litt i overkant mye julekos. Men har litt god samvittighet da, for jeg har vært en runde i havna for å sjekke hvor mye klær det er lurt å ha på seg på tur i morgen. Kan fort bli litt i overkant varmt i oppoverbakkene, men når en skal gå nedover mot bilen igjen så er det greit å ha litt på seg. I dag hadde jeg på meg litt i overkant mye, så jeg ble god og svett etter en vabberunde i nysnøen.


I går kveld ble det noen stemningsbilder med mobilen når jeg var ute for å tømme kattekassa til kvelds. Det blir nok en hvit jul i år også får jeg håpe. Selv om det er spådd mildt på mandag, så håper jeg ikke det blir så mildt at det blir bare holken.


I går oppdaget jeg et sår mellom potene på høyre forlabben til Tessy, da hun haltet litt på kvelden. Hun var med rundt i havna i dag og haltet ikke ute, men når hun kom inn igjen så haltet hun på kvelden. Spørs om hun får være hjemme i morgen, ikke noe vits i å dra henne med på langtur. Spørs om Ronja får være hjemme også, siden det er litt uvisst hvor mye snø som er der. Kan være tungt for henne å gå lang vei om det er kommet mer enn her. Erfringsmessig så varierer snømengden ganske mye på korte avstander.


I dag var jeg ute med hunder, kamera, nisseluer og en god posjon flaks. Det ble noen utrolig bra nisseluebilder av de firbeinte. Så nå er det bare å følge med framover så får du se, de kommer lettere spredt så en får opp julestemningen her. Nå er det bare 380 timer igjen til jul sier snappchatten.

fredag 7. desember 2018

17 dager igjen til jul


Gårdsplassen var så mørk at selv Scrooge, som kjente hver eneste brostein, ble nødt til å famle seg fram, Tåken og frosten hang tungt over den svarte, gamle inngangsdøren til huset. På døren fantes en gammel dørhammer av metall. Det var ikke noe spesielt ved den, bortsett fra at den var svært stor. Men idet Scrooge satte nøkkelen i låsen, så han plutselig ikke noen dørhammer, men derimot ansiktet til sin tidligere kompanjong Jacob Marley som hadde vært død i sju år. 

Mens Scrooge forskrekket stirret på dette uhyggelige fenomenet, ble dørhammeren til en vanlig dørhammer igjen. Selv om han var ganske skjelven, gikk Scrooge inn i huset og opp trappene. Han tok på seg slåbroken og satte seg foran peisen. Plutselig hørte han en raslende lyd, som om noen dro en tung kjetting etter se. 

Med et høyt BANG fløy kjellerdøren opp, og han hørte kjettinglyden ennå mye tydeligere i etasjen under. Den kom opp trappene og rett mot døren hans.



I går kveld ble jeg sittende å kikke litt rundt på nettet og kom over en av utallige personlighetstester. Denne her skilte seg litt ut fra andre, og jeg klikket meg veien gjennom bilder som skulle beskrive følelser og handlinger. Prøv selv da vel... HER





Konklusjonen på testen ble jeg egentlig ikke overrasket over, for jeg har tatt noen tester tidligere. De fleste av disse viser at jeg har god selvinnsikt, så jeg hadde vel en følelse av hvor jeg kom til å havne.


Realister liker å tenke at de ser tingene slik de virkelig er. Men det er viktig å huske at enhver ser verden på sin egen måte. Du er sannsynlig en person som holder hodet kaldt og ikke lett blir opphisset. Men dette kan også føre til dysterhet. Hvis du merker at du beveger deg mot et følelsesmessig negativt ytterpunkt, bør du prøve å se på andre mennesker for å få nye perspektiver.


Sterkt inspirerte mennesker har tendens til å være mest opptatt av sine egne behov og ønsker. De er villige til å jobbe hardt for å oppnå dem, og har alltid blikket på prisen. Det kan være at du hører inn under denne kategorien hvis din målbevissthet av og til betyr at du lett kan bli uinteressert i andre mennesker som du mener ikke kan hjelpe deg med å oppnå dine mål.


Du er vanligvis i stand til å holde ting under kontroll, men av og til kan det snike seg opp sinne som raskt overtar herredømmet. Og når det føles naturlig, gir du utløp for sinnet. Det er viktig at du ikke bare tenker på hvordan du selv opplever sinnet ditt, men også tenker på hvordan andre opplever det. Det er også viktig - selv om det i øyeblikkets hete kan se annerledes ut - å lære når det ganske enkelt er best å trekke seg tilbake fra en situasjon.


Det er sannsynlig at perfeksjonister utøver sterk kontroll over seg selv og omgivelsene. De konsentrerer seg om selv de minste detaljene og ønsker at alt skal være helt riktig. Dette er en fremragende holdning, men drevet til ytterpunktet kan den medføre et visst ubehag - ved å sette opp urealistiske mål for deg selv kan du oppleve skyldfølelse og selvbebreidelser.


Dine reelle interesser ligger i kreative aktiviteter. Det kan virke som om du er en ensom ulv, men du har like lett for å forfølge dine interesser sammen med en gruppe likesinnede som når du er alene. Personer med denne egenskapen liker utfordringer de kan ta opp og reelt konsentrere seg om uten forstyrrelser.


Mennesker med denne egenskapen anser ofte interaksjon med andre som konkurranse. De setter sitt privatliv og sans for respekt veldig høyt, og kan virke lukkede og kalde. Hvis du føler at dette treffer deg, et det viktig å tenke på at det finnes forskjellige fremgangsmåter for å oppnå det du ønsker fra andre og gi dem det de ønsker.


Metodiske personer vet hvordan man konsentrerer seg om en oppgave man har tatt på seg og holde fokus på utførelsen, uten å la seg distrahere. Din stø, langsomme metode kan kanskje virke frustrerende på enkelte, men deres irritasjon vil dempes når du leverer jobben din til riktig tid og i samsvar med spesifikasjonene.


Personer med analytiske holdninger tenker kritisk og liker å overveie hver situasjon slik den faktisk er for å unngå å la seg påvirke av følelser eller tradisjon. Dette gjør at de fritt kan tenke på alle aspekter og alternativer før de tar sin beslutning. Hvis du synes dette passer på deg, må du være varsom så du ikke ser bort fra andre menneskers følelser når du forfølger “sannheten”.


Suksesspersoner elsker å lære og har en sterk vilje til å lykkes i det de gjør. De kombinerer imponerende tempo, høye ambisjoner og grundighet for å oppnå sine mål. De er også svært flinke til å komme med kreative løsninger på innfløkte akademiske problemer. Hvis dette kan være deg, bør du huske å ta litt tid til å nyte løpet - dette kan være like spennende som å nå målet.


Følsomme personer er svært oppmerksomme på mulige farer og problemer som kan omgi dem, kanskje litt for oppmerksomme. De har faktisk tendens til alltid å forestille seg det verst mulige. Hvis du gjenkjenner denne egenskapen hos deg selv, bruk disse teoretiske situasjonene som en ansporing til oppfinnsomme løsninger i stedet for å la deg dominere av frykt.


En av de siste turene Oliver var med oppe i havna så var det rimelig mye klatring på han, men til slutt skjønte han at han hadde tatt seg bitte litt vann over hodet og kom til å falle ned.


I går når jeg var ute å gikk tur så begynte det å snø, det fortsatte det med i natt også. I dag har det vært opphold, men nå snør det igjen. Får håpe vi får beholde snøen til over påske, så vi får en skikkelig hvit vinter som vi hadde sist vinter. Men når snøen laver ned så innser jeg jo at jeg må bli ferdig med alle bildene jeg har uten snø. Jeg må jo matche både naturen og årstiden.


Om vi skulle være så uheldige at snøen går igjen så tenkte jeg at jeg skulle benytte anledningen til å ta noen nissebilder av hundene ute i snøen i morgen. Sola er jo borte herfra uansett, så det har ikke noe å si at det er spådd litt snø i morgen også. På søndag skal jeg gå av meg noe av godteriet jeg har poppet i meg de siste ukene. Har gått på en skikkelig godterismell, men da er det et helt tydelig behov for kroppen tenker jeg. Og kroppen skal man jo lytte til, ikke sant?


Sommerkroppen 2019 får en starte med i 2019, men det er vel dumt å balle på seg flere kilo enn man trenger før en trår til. Men samtidig så skal man kose seg og unne seg noe godt. 2018 er snart slutt så da har jeg bestemt at det skal bare være kos resten av året! Så sånn er det med den saken.


Ha en riktig god helg alle sammen!

torsdag 6. desember 2018

18 dager igjen til jul


Etter at Scrooge hadde spist sin melankonske middag på sitt vanlige melankonske vertshus, og hadde lest alle avisene, bega han seg på hjemvei. Scroogers leilighet hadde en gang tilhørt hans nå avdøde kompanjong, Jacob Marley. Den besto av noen mørke værelser i et stort, dystert gammelt hus. Bortsett fra Scrooge bodde det for tiden ikke en levende sjel der.



De små håpefulle tror at nå er all juleposeringa over for i år, men da tar de skammelig feil. Dette er bare oppvarmingen. Tror nok jeg går for ordentlig juletre og satser på at det går bra. Det er jo bare å ta det ned om det ikke fungerer.




Oliver var vel den som likte poseringen best av dem, men at han jublet var vel å ta i.




Etter middagen i dag ble det en runde på jordet med Ronja. De andre fikk en runde rundt om hengebrua. Nå var det jammen noen som hadde prøvd å reparere litt der med å slå noen planker oppå de gamle som ligger der. Kunne ønske de kunne lage et skikkelig dekke der jeg, så en kunne gå trygt. Sånne halvråtne planker er jo bare et tidsspørsmål om hvor lenge holder. Jeg og tre hunder blir jo fort noen kilo.




I dag ble jeg så si ferdig med månedavslutningen for min del, så i morgen stenges vel regnskapet og andre kan ta ut rapporter og se om vi gikk i pluss eller minus denne måneden. Pluss iforhold til budsjettet vekker alltid stor glede i Danmark.



Jeg og alle ungene skal til mamma og pappa på julekvelden, så det blir skikkelig kos. Da blir det ribbe, kjøttkaker og pølse. Merethe jobber på dagen, så det blir litt seinere middag enn det pleier, men en får heller ta seg litt mat i forkant. Men julaften er en skikkelig momsedag av både mat og godterier, så sulten er vel å strekke det litt langt. 


Om været som er spådd holder seg så blir det "fjelltur" med Hilde på søndag. Da skal jeg prøve truger for første gang, så får vi se om vi egentlig burde ha med akebrett for turen tilbake til bilen. Alltid best å være på den sikre siden og ha en backup plan. Blir spennende å se hvor mye snø som egentlig har kommet i helga. Kanskje det ikke blir nok snø til truger engang.


Dagens juleglede ble pastisj is med peanøtter og pepsi. En liten tur i badekaret blir det etterpå, før jeg skal legge meg i senga til opplading for siste innspurt på jobb før helga.