lørdag 5. januar 2019

Linjevollen rundt


På jakt etter Helios... Hver dag kjører han over himmelen, fra øst til vest, i en vogn som blir trukket av fire hester. Om natten seiler han på sin båt på Okeanos tilbake til sitt utgangspunkt. Helios blir fremstilt med flagrende hår som solstråler.


Det er lenge siden det har vært besøk av Helios her nå, og når en i tillegg bor på måsasia så ser en ikke sola fra november til februar. Tenk de har mer sol i Lofoten enn det jeg har hjemme. Når jeg er så heldig å ikke skulle noe i dag ble det tur med hundene i solskinnet på andre siden. Hadde egentlig tenkt å gå runden om hengebrua, men da så det ikke ut til at jeg hadde fått særlig med solskinn på meg. 


Var litt usikker på om det var brøytet innover i skauen, men satset på at det var gjort i tilfelle noen skulle bruke hyttene sine i julehelga. Det er nemlig litt i meste laget å vabbe seg fram i snøen her, selv om det ikke er så mye snø heller.


Andtjern, jeg har aldri sett ei and der, men elg har jeg sett et par ganger. Veien var brøytet innover etter bommen, så det var godt å gå innover i solskinnet. Det var nærmere varmegrader innover og det var bare å nyte varmen. 


Noen hadde satt opp en gapahuk siden sist jeg hadde gått her. Måtte tenke etter, var det så fryktelig lenge siden jeg hadde tatt meg en tur da? Kom fram til at det måtte det ha vært, for jeg var ikke innover her i høst eller sommer, så da ble det fort ennå en høst siden jeg hadde trasket innover i skauen der.


Langbord og masse ved, så her er det bare å flytte rett inn. Litt dårlig med sengsplass, men sitteplasser var det rikelig med.


Når vi kom litt utenfor sentrale strøk så slapp jeg hundene løse. Veien over til Linjevollen var ikke brøytet, men en bil hadde karvet seg fram i løssnøen så det var greit å følge bilsporene det stykket,


Når vi kom opp på Linjevollen så var det slutt på sola. Det burde jeg egentlig ha tenkt meg, for veien nedigjen går på baksiden av Seterkollen og da blir jo ikke sola høyt nok på himmelen ennå i år. Men siden vi var over halvveis, så fortsatte vi så vi fikk en runde av det. Sånn fram og tilbake tur er ikke så gøy synes jeg.


Lyslinna blir passert to ganger i løpet av turen og hytta ligger på en liten kolle like ved mastene. 


Fra hytta og nedover igjen var veien brøyta og der hadde tydeligvis sola eller vindværet tatt tak flere ganger. For der var det skikkelig holkeføre en stund. Mounty kom på stive bein nedover bakken og unngikk såvidt å ikke ligge langflat når han skulle stoppe ved meg,


Veien snor seg fram mellom en bekk og en bergnabb, så det er greit å gå her isteden for å kjøre bil. Hadde blitt langt å rygge for å få passert her om en hadde møtt noen.


Når skauen åpner seg og vi er nede ved neste bom ved Holvland, så fikk vi et glimt av sola igjen. Denne runden er vel ei mil og med dagens føre så ble det vel et par timers tur totalt.


Her bor der folk året rundt, her er det mye mer avsides enn hos meg. Flott utsikt til tross for at det bare er i en retning.


Temperaturen holdt seg nære null i høyden, tror nok det nærmet seg kram snø i sola, men når vi kom nedover mot bygda igjen så kom kuldegradene krypende.


Nede ved den gamle Gardhammarsaga sto både kvister og lastebærer parkert, klare for en liten innsats i skauen over helga. Etter sporene å dømme så hadde de vært innafor Hovland også. Så jeg får kanskje sjekke det ut en dag med solskinn,


Jeg veit ikke om de akkurat hadde startet eller om det hadde vært tømmerbiler og hentet tømmer, men det var ikke mye som lå på tømmervelta i dag.


Med 90 meter sikkerhetsone på denne her, så er det bare å skygge unna når den starter opp.


Lettere småkjølig hus ser det ut til, istappene på taket er lengre enn det det er snø på bakken.


Når jeg nådde veien langs jernbanen så beit det godt i kjakan, så da kunne jeg tenkt meg mer klær enn de jeg hadde som jeg tidligere på dagen syntes var for tjukke. Noen grader forskjell med andre ord.


Vel hjemme ble det litt kos med Patran før det var på tide med en liten handletur, i samme slengen som hun skulle til pappa'n sin igjen Det er ikke ofte jeg handler mat i helgene, men nå var det vel tomt for det meste både i skuffer og skap, kjøleskap og fryser. Bilen trengte bensin, greit med ikke helt tom tank når temperaturen svinger og kondensen blomstrer på tanken. Litt greit å ha litt brus også når en skal ta livet litt med ro... Blir vel ikke det i morgen heller tenker jeg, får sjekke Hr Yr og se om han har godlaget til for litt fotografering, eller så blir det bare tur med hundene. 


Forøvrig så er jeg ferdig med alle 2018 bildene som jeg har tatt, så etter innlegget for et lykkeligere liv i morgen så blir det bare nye bilder. I morgen er det forøvrig EFIT igjen, så da satser jeg på en litt aktiv dag med litt variasjon. Ja sånn for underholdningens skyld... 

Ha en flott lørdagskveld!

fredag 4. januar 2019

Jammen godt med helg


I kveld på bloggrunden min kom jeg over et innlegg om "Hva som gjør en blogg bra". Jeg har skrevet et par innlegg om det tidligere, så det skal jeg ikke skrive om nå. Men ta en tur inn til Elisa Matilda for å få mange bra tips om du ikke helt veit hvordan du vil ha ting selv, Har inntrykket av at det er flere svenske aktive bloggere enn norske. De svenske er "flinkere" til å kommentere og følge opp hverandres innlegg og utfordringer. 


I det seinere så har jeg blitt med på noen utfordringer som har foregått i flere år. Det er ikke alle som passer meg, så jeg har et par nå som jeg skal holde på med i år i alle fall. EFIT som er to ganger i måneden og Gems of my life, som er en gang i uka. Jeg har kikket litt på 5 en fredag, men den har ikke hatt noen tema som har fenget meg så jeg har lyst til å skrive om dem. Disse temaene er ikke så enkle å svare på med bilder, så jeg får se om jeg blir med om det er noe interessant som kommer. Noen av spørsmålene kan jo brukes som bloggtema om jeg er litt blank en dag. 


Hver søndag er det valgfrie skilt som skal publiseres, men siden jeg ikke bor så sentralt så er det lite variasjon av skilt her. Jeg kunne jo tatt bilder av alle lastebilene som kommer for å laste og losse hos oss. Jeg hadde tenkt på 365foto, men glemte det helt på starten av året. Men jeg er jo bare 4 dager for sein... Jeg har også 52 lister for et lykkeligere liv hver uke, så det er kanskje bra nå? Eller så blir snart bloggen bare en opplisting av fastsatte saker og ikke en hverdagsblogg som jeg foretrekker. Der kan en smette inn Glad mandag. Problemet er at jeg glemmer det hver mandag, men man skal altså vinkle et innlegg slik at det er positivt hver mandag. Lyspunkter på mandagene.


På jobben begynner jeg å se slutten på årsoppgjøret for min del, men jammen var det godt at det var helg nå. Hardt å gjøre en intens innsats etter over en uke med slaraffenliv liv, seine kvelder og ikke noe mål og mening med dagene, annet enn å kose seg.


Mildværet som satte inn i dag førte til at buskene nå er helt reine for snø og julestemningen er helt borte. Tenkte jeg skulle ta ned noen julepynt i helga, juletreet er borte, men det har vært litt trivelig at resten har stått igjen her. Men det blir jo så tomt og åpent når pynten forsvinner, dukene blir borte fra bordene og hverdagen blir skikkelig hverdag. Helt til påsken kommer og det kanskje dukker opp en kylling eller to. 



torsdag 3. januar 2019

Om en tror på karma


My home is my castle... et sted jeg trives utrolig godt sommer som vinter. Passe fredelig, passe stort, passe avstand til fjell, vann, by, jobb og det meste å finne på som frister.


Om en tror på karma... Ja da skal jammen meg jeg ha mye bra i vente. Så da er det vel bare å krysse fingrene og håpe på at en blir oppdaget og får som fortjent. 


Jobbet over lunsjen i dag, så har egentlig fått i havn veldig mye av årsoppgjøret allerede. Litt iherdig jobbing i morgen også, så blir det vel ikke så veldig mye å jobbe over på mandagen, Det var snakk om å stenge regnskapet iløpet av mandagen, for det er jo endel som skal i havn før revisorene kommer torsdag og fredag neste uke. 


I dag ble det kyllingwok til middag og loff ved siden av. Etter middagen ble det tur med hundene denne siden ut til Veme. Da klarte jeg å gå av meg den ene brodden som jeg har på skoene nå som det er så glatt. Jeg merket det nok ikke før det hadde gått en stund, for det var på det beinet inn mot grøfta. Der var det forholdsvis snødekke i forhold til det beinet som nesten gikk i hjulsporet. Brodden er bare festet med sånn strikk rundt tå og hælen, så den smetter lett av om det kommer noe snø på innsiden av strikken.


Jammen godt det er fredag i morgen så det ikke blir så hard uke til å begynne med. Hardt nok med månedsavslutning og årsavslutning om en ikke skal ha fem dagers uke i tillegg. Patran skal være her helt til lørdag så dette blir bra tror jeg.


En litt småfornærmet gjeng som ble kastet ut da jeg vasket i romjula.

onsdag 2. januar 2019

Allsidig musefanger i hus


Vindværet har gitt seg, det har blitt noen få kuldegrader og holka har dukket opp. Ikke direkte holke, men et tynt islag over snøen. Det ser ut som snø, men når du tråkker der så er det enten helt polert, eller det knaker og du går igjennom. Kvister ligger strødd og noen busker sa takk for seg og la seg likegodt rett ut på bakken.


Det er godt jeg har igjen noen bilder fra ifjor, for i år har det ikke vært noe fotovær å snakke om. Nå som ferien er over i tillegg, så er det mørkt når jeg drar på jobb og mørkt når jeg kommer hjem. Gleder meg om en måneds tid, da sola kryper oppover jordet igjen og en kan sitte litt ute etter jobb.


Oliver er ikke særlig fornøyd om vi går for raskt fram når vi er på tur oppe i havna. Om han ikke rekker å klatre litt i trær, eller sjekke ut det han kommer over så mjauer han. Da er det bare å vente til han er ferdig med det han skal og er klar til å gå videre.


I kveld la jeg ut dette bildet av Oliver på Facebook. Jeg spurte: Oliver er veldig underlig. Når han var mindre var jeg helt sikker på at han hadde djevelhorn i panna. Men nå når han er blitt større så ser det ut til at han har en hel engel midt i ansiktet, med både vinger og glorie. Ser du engelen eller djevelen? Det viste seg at folk så både Munch sitt "Skrik" og en Toller retriever midt i panna hans. 


Lucifer Morningstar


Gabriel


Toller retriever


"Skrik"

Med andre ord så har Patran en allsidig musefanger i hus.


Ennå er det endel snø i skauen, men den har fått et tynt skarelag som gjør at Oliver tidvis kan gå oppå snøen, men plutselig tråkker han igjennom. Da er han ikke fult så fornøyd. Jeg er flink og har hatt med meg klokka på tur både i gå og i dag, så jeg tenkte jeg skulle ha en liten fredagsoppdatering eller så for å se om jeg kommer til å klare målet mitt. 


Om vi tar den lange runden i havna så er den nesten to kilometer, så Oliver er en sprek kattepus. Ikke gir han opp og ikke velger han å være hjemme. Han har jo fulgt etter i mange måneder så han veit hva skautur går ut på. Så om han ikke hadde likt det så hadde han vært igjen for å jakte mus isteden. Ingen får en katt til å gjøre noe den ikke vil.


Når det er endel snø så utnytter de stien som har blitt etter mange runder der. 


Noen steder har pappa kjørt traktor, så da er det spor å gå i. Det er noe Oliver setter pris på, da holder han seg stort sett i det ene hjulsporet.


Bare det blir litt bedre fotovær så skal jeg ta meg en runde med litt macrofotografering, Men det virker dårlig i mørten.



tirsdag 1. januar 2019

Godt nytt år


"Nu ska jag berätta en sak. Ett nytt år är egentligen bara är en siffra som byts. Ingen slags magisk gräns. Det är bara en almanacka. Inget mer. Du måste inte idag plötsligt vara något du inte var igår, behöver inte skriva en lista på löften och krav att uppfylla. Du är bra ändå."


Jeg kom over dette avsnittet i en blogg på formiddagen i dag. Det er jo veldig sant, men om en skal endre noe, er det ikke enkelt når det er noe annet som også starter på nytt? Når en er ferdig med julens fråtsing og våren nærmer seg, når det blir lysere dager og alt så smått om senn spirer og gror igjen?


Jeg tilbragte hele nyttårsaften i eget selskap. Alene uten å gjøre noe mer ut av det enn en annen hvilken som helst annen hverdag. Siden det hadde snødd litt så var ikke skiløypa veldig isete lenger og det var forholdsvis bra føre. Godt for hundene å strekke litt på seg på formiddagen siden det trolig blir mindre utover kvelden. Greit å ha de inne når rakettene skulle skytes opp.


Det er forholdsvis fredelig her jeg bor, men noen raketter var det fra husene på andre siden av dalen. Jeg kledde meg med jakke og støvler og sto på verandaen for å se noen av dem slik at en fikk en følelse av nyttår. Vindværet tok til og det blås forholdsvis mye. Det har det i og for seg fortsatt med i hele dag også. Det er noe eget ved nyttårsaften synes jeg, men den ble liksom litt ødelagt i år. Det skulle vært bryllupsdag, men sånn ble det ikke. Nå vil vel egentlig alle nyttårsaftener bli ødelagt framover. 


Livet går videre og i 2019 har jeg prosjekt finn lykken. Men om du trodde lykken var å finne ny mann så tar du feil. Jeg har åpenbart veldig dårlig dømmekraft når det gjelder menn, så partner er et skrinlagt prosjekt, med hengelås som jeg har kastet nøkkelen til. 


Med store unger så er det bare meg selv framover. Bare meg å ta hensyn til, bare meg å følge drømmene til. Jeg får ordne meg et pass, for jeg har lyst til å dra til Island snart. Men det blir ikke før sommeren, noen som vet om det er midnattsol der litt utover?


Siden jeg har dette prosjektet med å gå 100 kilometer i januar og 1000 kilometer i 2019 så var det bare å kle seg og utfordre vinden. Jeg gikk over på andre siden da det ligger forholdsvis lunt til. Jeg hadde satt klokka til lading i går så den skulle være ferdig for oppdrag i dag. Men jeg hadde jo ikke slått den av når den var ferdig ladet og jeg hadde tatt den med i stua. Jeg hadde slått den på isteden. Så den varslet på stuebordet at den hadde lite strøm. Hmmm da var det bare å sette den til lading og vente en time med å gå da. 


Kattungene sov seg gjennom rakettene og det gjorde egentlig hundene også. De skjønte ikke helt hvorfor jeg gikk ut på verandaen og de måtte vente på innsiden. Men de gikk fort og la seg igjen når de skjønte at jeg ikke skulle lenger enn verandaen. 


Når jeg hadde kommet dit hvor veien går ned til hengebrua i dag så var det egentlig ikke så surt og kaldt til tross for vinden, så det ble til at vi gikk helt ut til Veme og ned ved kirka. Men når vi skulle krysse riksveien var det nesten helt umulig. Det gjaldt begge gangene, for det var tett kø hele tiden. Men en bil slakket av og blinket med lysene, så da smatt vi over. På Veme er det litt enklere å krysse, for der er det bensinstasjon som det stadig er noen som skal innom. Da blir det glippe til oss så jammen kom vi oss på riktig siden uten mye venting der heller.


Kjenner det kan bli forholdsvis hardt å legge seg til å sove i normal tid i kveld. Det er ikke til å legge skjul på at det har blitt noen seine kvelder i jula. Jeg har så si kommet meg gjennom tre sesonger av Blindspot, så de siste fire episodene ryker i kveld. Da er det bare å finne ut hvor jeg kan få sett sesong fire. Men det er ikke så farlig om jeg ikke finner den, for som alle serier så har den utviklet seg litt i merkelig retning, men det er den røde tråden. Selve handlingen er fortsatt bra, så hver episode frister. 


Mesternes mester starter i kveld på NRK, så nå drar det vel i gang den ene serien etter den andre utover mot våren. Det er vel stort sett bare vår og høst det er noe å se på tv, resten av året er det repriser. 


I dag har det vært helt opp i 6 varmegrader så skiløypa er vel en saga blott igjen. Nå blir det bare is og stein hardt igjen. Den hadde vært kjekk å ha om kveldene når en har vært på jobb for at hundene skal få løpt litt. De nærmeste ti dagene hos Hr Yr tyder ikke på noe nedbør i det hele tatt, så da blir vel skiene parkert for en stund igjen da. 


Til våren hadde jeg tenkt å starte litt sånn gartnerprosjekt, men med tre nye gartnere i hus, så kan det bli spennende.


Gartnerne var i full gang med beskjæring av aloveraplanten når jeg kom inn igjen i natt. Godt den ikke er giftig. De veit godt at de ikke får være på skjenken, så de var ikke så veldig seine med å hoppe ned. Men etter aloveraplanten å dømme så var det ikke første gangen de har drevet litt beskjæring der.



Gems of my life #1


Gemsweeklyphotochallenge 2019 og årets første ord er tanker. Akkurat nå føles tankene mørke med få lyspunkter. Nytt år skulle gi nytt håp, men bare en halv time inn i det nye året kom realiteten litt hardt. 

52 lister for et lykkeligere liv


På slutten av året kjøpte jeg en bok fra Sverige om femti to lister en kunne tenke over for å få et lykkeligere liv. Hver uke fikk du oppgaver du skulle løse for å komme vel i havn med dette prosjektet. Ikke det at jeg var ulykkelig når jeg kjøpte denne boka, men alt sitter mellom ørene og tankens kraft er overraskende på mange måter. Så om en er ærlig med seg selv og følger disse listene tror jeg ting vil bli ennå bedre. Og ikke nok med det, om det ligger her så kan jeg gå tilbake neste år og se om ting har endret seg, eller om ting forblir i sin gamle tralt.


Boka er skrevet av Moorea Seal og hun forteller litt om seg selv i forordet i boken. Hun forteller at hun gjennom hele livet har prioritert mye annet enn egen lykke. Hun er en omsorgperson som  tar hånd om sine nærmeste, ja til og med fremmede.  Hun satte seg høye mål om alt som skulle gjennomføres både hjemme og på jobb. Satte opp lange lister for å få full oversikt. Tilslutt så hun at hennes egen lykke havnet lenger og lenger ned på denne listen over hva som var viktig i livet. Hun tenkte at lykken ville innfinne seg når et mål på listen var oppnådd. Ikke at lykken var et punkt i seg selv på listen.


Lykken kommer ikke automatisk, det er noe en selv må lære seg. Man må trene på samme måte som når en lærer seg andre ting i livet. Husk at det er du og bare du som kan skape din egen lykke. Ta deg tid og tenk over de forskjellige punktene som kommer. Ikke bare hva som gjør deg lykkelig, men også hva som har en negativ innvirkning på livet ditt. Ved årets slutt vil du bli lykkeligere, gladere og mer harmonisk. Er du klar? "Da så, dags att bli lycklig!"


Vil du være med på årets utfordring?
Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet, så lager jeg en liste med link til din blogg, så jeg får samlet alle som er med gjennom året. Andre som er med kan bruke #52happylists på instagram, så kan du se hva andre deler av livet sitt.