fredag 3. mai 2019

Lagmannskollen 561 MOH


Det er herlig framover nå som det så si er bart alle steder og det er bare å legge ivei oppover lia. Årets første orm ble observert, rimelig sikker på at det var en stålorm. 


 Stålorm er en øgleart . Den kan bli drøyt 40 cm lang, er stålgrå eller kobberbrun med en skjør hale, som lett kastes av. Mangler lemmer og tas derfor ofte for være en slange. Lever av meitemark og snegler og er hovedsakelig et skumringsdyr. Stålormen er helt ufarlig. Ungene fødes i en hinne som de kort tid etter fødselen kryper ut av. I Norge mest kjent fra Sør- og Østlandet, men kan muligens finnes så langt nord som til Trøndelag.


Det er ikke første gangen jeg er på Lagmannskollen, men jeg har vel aldri gått samme stien hele veien både opp og ned. Jeg hadde egentlig ikke tenkt meg dit heller, det ble litt bråbestemt når jeg kjørte forbi parkeringen. Det er ikke så langt i avstand, men bratt.


Jeg skulle teste de nye joggeskoene hvordan de egentlig er i terrenget. Det viste seg at de var rimelig glatte her som det var såpass bratt. Jeg gikk sporet til venstre på veien opp, og i etterkant så skulle jeg gått der ned igjen også. Det er rimelig ulent til tider på det bratteste. Men egentlig så har jeg ikke tenkt å gå til et sted to ganger i år, så jeg må vel bevege meg på noen ukjente steder i år også regner jeg med.


Når vi kom opp så ble de obligatoriske bildene tatt med mobilen for anledningen. Det blås ganske bra på toppen, så da var jeg glad for at jeg hadde tatt med meg jakke. Fra bilen hadde jeg den på meg, men den ble raskt knytt rundt livet når oppoverbakken startet ved parkeringen og varte helt til toppen. 2 kilometer oppover.


Når det er bok i postkasse på toppen så må en jo signere at en har vært der. Det viste seg at det hadde vært noen andre der også i går. Fra toppen er det god utsikt til flere forskjellige fjell og ikke minst rett ned på Sognevannet. Hundene satte pris på en hvil på toppen, for det gikk ganske jevnt oppover.


Jeg satte meg ned litt for å nyte utsikten, så om du ikke har vært der kan du jo ta en liten tur. Det er jo ikke lange biten fra veien, så det er greit etter jobben.


Sognevannet


Så er det bare å lade opp til sommeren kommer nå som årets første filoler er observert.

torsdag 2. mai 2019

Borgergrenda Lykkeland


Idyll i Borgergrenda, og jeg har en følelse av at det ikke blir siste gangen jeg tar en liten svipptur innom hos Kjersti og Lars Birger.


Du veit du har vært litt mye på besøk når husets "herre" lurer på når Lillian kommer igjen. Om Lillian kommer snart? Må jo si at det er bedre enn at jeg får høre... æsj kommer hun nå igjen!!! Ja for jeg skal jo ikke ha valp engang, til tross for at Kjersti stadig selger inn labrador både som rase og valp. 


Gant er en kjempeflink valpepike/onkel for valpene. Inviterte valpen til leik og den svarte og jammen ble det ikke en liten valpevals på plenen.


Det ble i overkant av hundre bilder, så da er det vel med hard hånd en må prioritere noen av dem. Men kan nok tenke meg at Kjersti aller helst ville se alle sammen.


Ganske freidige disse små.


Kjærlig mor Chilli, kanskje dette er den nye Frida som skal komme i hus?


Ser nesten ut som Gant har hatt litt kontakt med pusene, men alt synes jo på svarte ting...


En kommende utstillingsstjerne. Den stiller seg opp helt naturlig og uoppfordret.


Åpen melkebar må man benytte seg av.


Det er ikke mange månedene før de er like store! De vokser så fort!


To småpelser på oppdagelses tur nedover i hagen


Den ene tispa er skikkelig mørkebrun, så om den blir bra så håper jeg det blir Frida.


Innkalling sitter som et skudd allerede.


Kan jo ikke annet enn å bli valpesyk når en ser slike flotte valper på 4 uker. Det er nå det skjer framover, en rivende utvikling fram til leveringen.


Sitt og bli


Etterhvert som de ble litt slitne så sovnet de i fanget til Patran. 


Siste sup før trøtten kommer.


Bare å suge seg fast og håpe på at det ikke glipper.


Sånne er de koseligste valpebildene synes jeg. Tålmodig mor og salige valper.


Vel bekomme


Lite skjønne disse her da...


onsdag 1. mai 2019

Bølgeskvulp og måkeskrik


Det passer liksom ikke med bølgeskvulp og måkeskrik i Hønefoss. Nei måkeskrik skal liksom være forbeholdt sørlandet, ja i alle fall til der det er saltvann og lukten av tang og tare.


Og om du lurte, nei dette er ikke det nye kamera. Det har blitt degradert til bilkamera, så er det gamlekamera som gjelder når en skal ut på fototurer og forevige naturen og dyrelivet. Den gode zoomen er litt ubrukelig uten stativ på en måte. 


Det ble utrolig mange klare bilder denne gangen til tross for at fuglene hadde både høyre og venstresvinger som var litt uberegnelige for kameralinsa. Men det har jo blitt noen hundre fuglebilder opp gjennom da, så litt følelse får en om en følger litt med dem.


Særlig der det er noen som kaster ut brødbiter til dem. Da er måkene ganske grådige og eier ikke skam når de forsyner seg.


Endene og svanene får slett ikke tak i alle brødbitene de hadde tenkt å ta tak i. Til tross for stor fart både i vannet og i lufta.


Hettemåka tok det ikke fult så av for, men den fikk nå sin dose den også.


Patran skal være et par uker nå, så da blir det vel ikke så mange utfarter for å få dagene til å gå med innhold og ikke  bare forsvinne i en grå masse. Bare pollen og snøen forsvinner nå, så skal det bli turer både til vanns og til fjells. Jeg har jo tross alt investert i fjelltelt og liggeunderlag. Sovepose har jeg som på langt nær er utsovet for å si det sånn. 


Hvor mange netter det blir ute i år er jeg slett ikke sikker på, men ei natt på Nautskardfjellet skal det bli i juni. Akkurat nå virker det som det blir helt på egenhånd. Går alt etter planen får Sognafaret et nytt tilskudd i starten av juli. Det var derfor jeg tenkte at det er smart med fjelltelt, for da kan en liten krabat være med på tur i år og ikke behøve å vente helt til neste år for å bli stor nok.


I løpet av et par uker så får jeg svaret. Om det ikke går min vei, så får jeg ta noen lengre turer med de store så jeg får brukt investeringen min.


April ble avsluttet med 234 kilometer, så det ble noen meter kortere enn mars. Men halvparten av årsmålet på 150 mil er tilbakelagt hittil i år. 


Så iløpet av 4 måneder har jeg klart det jeg skulle på 6 måneder. Spørs om jeg må utvide årsmålet mitt igjen. 


Pollenet er ikke fult så plagsomt i dag som i går, så kanskje det verste er ferdig. Det er jo bare da jeg plages. Etterpå går turen for en valpetitt hos Kjersti igjen, så får jeg prøve å vaske litt etterpå. Da kan det bli riktig så levelig her i kveld når Patran og jeg skal kose oss med Criminal Minds igjen. Snart ferdig med sesong ti nå, så det går seg til.


Daisy og Lurven ville ikke være noe dårligere enn Oliver, så i natt var de ute på egenhånd. Oliver derimot ble voktet som en smed når leggetiden nærmet seg. Tvangssoving hos Patran ble det på han.


Snart er de vel bare innom for å snoke mat til tider, Skikkelige tenåringer disse her nå. Begynner å reke ute hele natta og døgne som russen.


Arten ekspanderte voldsomt i det nordvestlige Europa på 1900-tallet. Første hekkeregistrering i Norge (Jæren) i 1867. Arten etablerte seg fast som hekkefugl på Jæren fra ca. 1880, registrert forekomst økte her fra 70 par i 1919 til ca. 9500 par i 1975, deretter har bestanden blitt redusert. Ved Østensjøvannet i Oslo økte bestanden fra 4–5 par i 1964 til ca. 3000 par i 1987, deretter har bestanden blitt redusert. Hekkebestanden i Norge nådde trolig en topp mot slutten av 1980-årene. Dagens bestand teller sannsynligvis et sted mellom 20 000–60 000 par. Arten har spredt seg til nye områder de siste tiår og er nå utbredt over det meste av landet til Øst-Finnmark. Hettemåke er oppført på den norske rødlisten som «nær truet».


Jakt på hettemåke var tidligere tillatt, på lik linje med jakt på flere andre måkearter. Med innføring av nye jaktforskrifter 2007 ble den imidlertid fredet. Bakgrunnen for dette er den langvarige bestandsnedgangen.


Hvis en fugl sitter på en gren, hvordan kan man brekke av grenen uten å forstyrre fuglen?
- Vente til fuglen har fløyet.


Tenk sannsynlighet, ikke visshet. Ønsker du å bli bedre på å forutse fremtiden og derfor ta bedre avgjørelser i dag? Gi opp svart-hvitt ja-eller-nei-tenkemåten, og forsøk i stedet å tenke i form av sannsynlighet. Ikke «Vil X eller Y oppstå?», men «Hva er sjansen for at X eller Y oppstår – 10, 50, 80 prosent?»


Vær klar over hva som er fakta og hva som er en mening. På skolen var det kanskje en lærer som fikk deg til å gjøre en øvelse hvor du skilte fakta fra mening. «Dette bildet er vakkert» er en mening. «Barack Obama ble født i Amerika» er fakta. I disse dager, glemmer flere og flere av oss denne viktige forskjellen. Hvis du vil være litt smartere, må du minne deg selv på at visse spørsmål ikke er åpne for personlig tolkning.


Det er viktig med optimisme, men tilsynelatende ikke når du prøver å ta en virkelig smart avgjørelse. Da vil tungsinn og nerver være bedre for deg, ifølge psykologien. «Spør deg selv hvor du kan ta feil hvis avgjørelsen er viktig. Eller hvordan kan planene dine ende opp i katastrofe? Tenk på det – det betyr noe,» 


Snart har de hverdagen fylt opp av redebygging, eggruging og ungemating før sommeren går mot hell.


Eller kanskje de skipper hele naturens gang og bare nyter en sommer? Gjør fugler slikt, eller er det bare mennesker som er opptatt av å nyte livet?


Ha en flott fridag og håper mai måned kommer med lite frustrasjon og masse glede. Fridagene står jo i kø og så kommer juni med ferie uke. Tror det blir bra framover jeg...