Planen var Gråfjell 1466moh

 Det er nå en gang noe eget ved fjellet, en skikkelig fjelltur i flott vær. Om det er vår, sommer eller høst. Jeg er ikke så glad i fjellet om vinteren, men ellers si året så blir det mange turer der. Forrige helg ble det en tur på Norefjell..

Vi parkerte ved Gulsviksetra. Det er et greit utgangspunk uansett hvem retning du har tenkt deg på tur. Planen min var Gråfjell, og fram og tilbake er ingen tur, så det ble en runde på tilbakeveien. Jeg hadde pakket med meg smoodi og energibarer, så jeg skulle virkelig klare meg for en langtur til fjells.

Det så nesten ut til å være mer snø på Norefjell hjemmefra enn det var når vi kom fram. Jeg måtte legge runden slik at vi kom innom noen snøflekker, for snøbasing er noe av det beste Tessy veit.

Det blei rundt 160 bilder, så jeg får vel begrense meg litt. Hvor langt vi gikk vet jeg ikke for siden klokka ikke vil samarbeide med pc'n lenger så vil ikke jeg ha den med på tur. Jeg får vurdere om jeg skal ha ny, eller hva jeg gjør. Klokka i seg selv fungerer helt fint, så jeg trenger egentlig ikke ny. Men den er for gammel til at programvaren oppdateres når det trengs for å kommunisere med pc'n. 

Bilen viste 15 varmegrader når vi parkerte, så jeg vurderte å ta på meg genser. Men erfaringsmessig så blir det varmt når en legger i vei oppover bakkene. Jeg knyttet den rundt livet og la i vei oppover i retning Ranten.

Jeg kan ikke skjønne at noen synes det er sjarm å ha hytte så tett som sild i tønne. Det er godt å legge hyttefeltet bak seg og kunne nyte fjellheimens stillet.

Blomster var det nede ved hyttene, men inne på fjellet var det ingen blomster ennå. 

Det er nydelig når det blir slike lilla tepper innover.

Det var forholdsvis vått i fjellet, så joggeskoa mine hold seg vel tørre omtrent i 12 timer etter forrige tur. Siden det ble varmere og varmere utover dagen gjorde både Tessy og Hailey hyppige bad i de bekkene som fantes.

Det ser ut til å bli mye mølter her også. Så det blir vel en retur tur litt utpå sommeren. De pleier å følge bringebæra i modningen.

Jeg må nok fram med tursekk og bli skikkelig sprek så jeg kan ta med Varga på tur i sommer. 

Det er skikkelig energibooster å få en slik tur med hundene. Man fyller liksom begeret helt fult og er man flink til å sette på lokket og bare slippe ut litt om gangen så holder det lenge før det er tomt igjen.

Fordelen med mye vann i fjellet er alle de utrolig flotte bekkene og småfossene som sildrer nedover.

Utrolig nok klarte jeg å få opp kamera før disse rypene forsvant nedover fjellsiden. Som regel så blir en bare stående å se før en rekker å knipse noen bilder. For fugler i fart er vanskelig å få i fokus med en gang.

Den ene hadde liksom ikke lyst til å fly, så jeg regner med at den hadde unger like ved.

Så endelig nærmet vi oss dagens første snøflekk.

Et blikk over skuldra og vi har lagt hyttefeltet bak oss.

Overraskende rein snø på disse flekkene vi måtte sjekke ut oppover. Som regel så er de mer grå enn hvite har vært tidligere år. Men nå var de skikkelig hvite.

Stien som fører til Høgevarde

Når du leser dette her er jeg og Patran på ei ukes ferietur. Merethe er hjemme på jenterommet igjen for egenpleie, katte og hundepasser. Kan hende det er mer slitsomt enn det høres ut som. Kanskje hun trenger en ukes ferie etterpå også for å komme seg igjen. 

Det startet med at jeg hadde så mange bilder og var litt på etterskudd med dem iforhold til innlegg her. Så tenkte jeg at det egentlig var ganske lurt, for da kunne jeg ta meg helt bloggfri den uka vi var på tur. Så det kommer innlegg hele uka om ting som har skjedd forrige uke blant annet. 

Veldig kjekk den funksjonen som gjør at en kan bestemme når et innlegg skal publiseres ned til nøyaktig minutt. Har brukt den endel, for jeg lager gjerne noen innlegg når jeg tømmer minnekortet på kamera. Noen ganger lagrer jeg bare bildene i innlegg, så skriver jeg litt seinere. Andre ganger så lager jeg hele innlegget, som nå. 

Tipper det blir nok av bilder å ta tak i etter ei uke på tur også, så da må du nok slite med ferieturen lenge etter at vi har kommet hjem. 

Vi gikk så langt at vi så ned i Eggedal og Istjern området. Da fant jeg ut at jeg hadde kommet litt for langt for stien til Gråfjell. Men med så lett gått terreng har det ikke noe å si om det er sti eller ei.

Vi svingte litt og kom på riktig retning i det minste. Dumt å slippe seg litt langt ned i feil retning, for når en har bilen på andre siden av fjellet er det greit å ikke ha for mange oppoverbakker før en er dit en har tenkt seg.

Kunne hatt sekk, telt og oppholdsvær her så kunne en tatt sommerferien på fjellet.

Bratt nok til tider opp til varden på Gråfjell.

Mange små og store tjern innover

Akkurat her har jeg ikke vært tidligere, så det var bare å nyte naturen.

Tipper det ikke er direkte badevann i fiskeløysingen ennå.

Selv om jentene påsto at det absolutt var tilfredsstillende temperatur å bade i.

Varden på Gråfjell og dokumentasjonen på 1466 MOH. Da ble det drikkepause og nyte sola litt før vi krysset toppen og gikk ned igjen på andre siden for å følge rabben ned mot bilen igjen. Det er jo så kipt å bare snu rundt og ta samme stien tilbake igjen.

Knall blått vann og blå is.

Atter en gang påsto jentene at det var bra badevann.

Varden kan skimtes langt unna. Det blir fort noen meter når en går på fjellet.

Jeg bestemte meg for å følge høyre siden av vannet på vei til bilen. Satse på at jeg klarte å krysse i enden så jeg ikke måtte gå helt tilbake for å komme over til stien lengre ned i lia.

Det er nok ikke lenge siden det var bart her siden isen ligger på noen vann ennå.

Her blei det ei lengre pause med både drikke og energibar. Jentene delte en energibar, for de trengte nok litt påfyll de også.

Helt grei lunsjutsikt dette her.

Jeg har prøvd endel smaker, men faller tilbake til denne utgaven. Absolutt den beste.

Nei det er ikke jeg som har prøvd om isen holdt meg.

Spennende med slike kanter på fjellet, de kan skjule en hel reinsdyrflokk

Når jeg kom hjem så jeg at jeg hadde fått hvit stripe i nakken etter kjedet, så nå må jeg finne et annet som er tynnere å gå med i sommer. 

Når vi nærmet oss vannet var det spennende å se om vi kom over da,

Ser jo litt ut som det er stup bratt i enden der.

Krystallklart vann i Jervolltjern

Langt der borte fra kom vi gående.

Forholdsvis bratt og snø, så hadde vi seilet så hadde det blitt endel meter før vi hadde klart å stoppe.

Så gjenstår det bare langsmed rabben utover til vi kommer til stien mot bilen.

Godt Gråfjell ikke er så populært som Høgevarde, det er ikke noe pent når stien synes på mange hundre meters avstand oppover i fjellsiden.

Lettere kupert terreng.

Tessy begynte å bli litt sliten på slutten. Det var forholdsvis varmt blitt utover dagen også. Innen vi kom hjem så viste gradestokken 25 varmegrader.

Da er det godt å avkjøle seg ved hver minste anledning.

Tessy samler krefter til de siste meterne før bilen.

Eneste bilen på parkeringa, det tror jeg aldri jeg har opplevd en lørdag tidligere. 

Uka som gikk

Tja hva skal man si? Søndag var det litt småduskeregn gjennom dagen, så det ble liksom ikke noe utav noe. Men jeg var litt effektiv da, vasket både hus, klær og meg selv. Skiftet på senga og gikk en runde i havna med hundene. Litt småkaldt på kvelden så jeg puttet litt ved i ovnen, og jammen så sluknet jeg på sofaen litt i seineste laget. Er ikke mye trøtt da nei, når det nærmer seg sengetid.

Mandag og ikke helt gira på jobb. Det er slett ingen god start på uka å måtte handle inn til jobben, lempe varene på plass og så begynne med det en egentlig skal. Mandager som er kort dag da Patran har kort dag på skolen egentlig. Spørs om jeg skal flytte den korte dagen min til fredager når hun starter ferien sin. Da er det ingen jeg må hente fordi hun slutter og har hatt gym og en bag hun skal ha med til meg for å campe her noen netter.

I dag hadde hun eget opplegg på skolen og var ikke ferdig før nærmer åtte om kvelden, så jeg hadde god tid til å ordne litt forskjellig etter jobb. Kjøpte litt småsaker som kan være kjekt å ha med seg på ferieturen neste uke. Litt mat til resten av denne uka. Da jeg kom hjem holdt pappa på å sprøyte åkeren, så det ble hundegård hele dagen på hundene. Jeg gikk en runde rundt hengebrua med dem, så de skulle få leet seg litt før maten i det minste. Jeg tok en dusj etterpå og jammen så  ble det en dubb i ettermiddagssola på verandaen. Det er godt da, men ikke så lurt. Hentet Patran og etterpå ble de sein middag på oss. Kenneth og Ingrid var her og skrudde bil, så nå blir snart bilen til Kenneth EU godkjent igjen. 

Tirsdag var en sånn energitappedag. Noen dager er bare sånn at en våkner sliten når klokka ringer. Det har vært en stund siden nå, men i dag tidlig var det tungt. Ikke den helt store energien på jobb, siden arbeidsdagen besto av endel kjedelige rutinemessige oppgaver som egentlig ikke er mine engang. Men de havnet hos meg fordi jeg er effektiv å får ting unna meg uansett. Andre sutrer bare at de har så mye å gjøre og sprader rundt med kaffekoppen sin. Kaffe må være veldig demotiverende og sløvende, for det er de som drikker mest kaffe som får gjort minst og klager over at de har mest å gjøre. Andre har ikke noe å gjøre de, så de må avlaste kaffedrikker'ne så bunkene deres ikke blir så høye.

Etter middag så skulle Patran på skolen en tur for å ha det koselig med internatelevene. Det er bare i morgen igjen nå, så er det sommerferie på dem. Jeg har tre dager igjen å jobbe, så blir det en aktiv helg før det er ferietur. Det gleder jeg med til i alle fall! Siden jeg måtte kjøre henne til skolen, så ble det en runde i havna med hunder og Oliver. Når jeg kom tilbake bøttet regnet ned og Tor med Hammer'n duret fram, så da ble det sofatjeneste resten av kvelden til hun skulle hentes igjen.

Onsdag må jeg innrømme at det var bitte litt feriestemning på jobben. MEN jeg skal jo jobbe to dager til, så det er bare å ta seg sammen og gjøre en innsats så en kommer i mål til en drar. For når jeg er på plass igjen så er det en ny månedsavslutning å ta fatt på. Har så smått tenkt ut en liten liste over hva jeg må ha gjort hjemme også før vi drar på mandag. Men med det regnværet som er om dagen så kan jeg vel nesten glemme å få slått plenen.

Om jeg ikke får vasket inne her så går vel det også ganske greit. Men jeg må vaske bilen innvendig og jeg må vaske klær som skal være tørre før vi drar. Så får det være som det vil med resten. På kvelden kom Kenneth og byttet bremseklosser og skiver bak på bilen min, så nå er den i det minste ferieklar. Snart kan en telle timer og ikke dager.

Torsdag hadde Patran sommerferie og jeg måtte stå opp aleine for å dra på jobb. En dag til nå så er det ferie. Så da ble jobbdagen av et variert innhold. Alt fra regnskap, analyser av prøver, eplekakebaking og bokføringer av bankbilag.

Etter jobb fant Patran ut at hun skulle en snartur til faren sin før vi drar på ferie på mandag. Da ble det brått mye lapskausrester, så tipper det blir lapskaus på meg i morgen etter jobb også. Hundene trengte litt tur, så i kveldinga ble det bare Ronja som ble med på en biltur for å ta noen bilder. Ferden gikk til et av mine favorittsteder. Der endte det med at det ikke bare var Ronja som poserte for fotografen. Kanskje det blir en tur i morgen også med litt mer presentabelt antrekk foran kameralinsa enn det det ble i dag.

Da vi kom hjem var Kenneth og Ingrid i full gang med å klargjøre bilen til Kenneth for EU-kontroll og deretter salg. Så er du ute etter en Rexton så er det bare å si ifra.

Fredag var det Et Foto I Timen igjen og jeg hang meg på fra morgenen av. Det ble ikke akkurat når jeg sto opp, for da husket jeg det ikke. Etter jobb ble det middag og plenklipping før det kom ei regnskur. Etterpå dro jeg og hundene opp til Nedre Kollsjø'n for å ta noen skikkelig heksebilder. Så var det bare å hoppe til køys, for dagen etter var det planlagt skikkelig fjelltur på Sørbølfjellet igjen. Må passe på før jeg henter valpen. Den er bitte litt stor til å bli bært rundt i sekk på ryggen rimelig raskt.

Lørdag gikk det til fjells. Nærmere bestemt Sørbølfjellet og Skardsvarden 1284 MOH. Jeg var der i oktober også, men da hadde det kommet snø på toppen. På lørdag var det så si snøfritt i hele fjellet og en kunne gå som en ville om det var sti eller ei. Lite folk å se også. De som var der hadde fiskestenger stort sett.

Det var veldig variabel temperatur, så det var på og av med genseren flere ganger i løpet av dagen. Men nista ble spist og smoodien drukket opp før vi gjorde en runde rundt et vann og satte kursen mot bilen igjen. Når jeg kom hjem ble det klesvask, så nå er det bare litt husvask og bilvask som står igjen til i søndag før jeg skal hente jentene.

Søndag er det mange prosjekter som skal i havn før jeg er klar for ferie i morgen tidlig. Merethe skal plukkes opp for å være hus, hunde og kattepasser kommende uka. Bilen skal vaskes innvendig og ikke minst pakkes så den er klar for en ukes rundtur. En bag med klær og litt toalettsaker, så er det bare å håpe på knallvær og mye bra å ta bilder av.  Ja for du trodde vel ikke jeg skulle på ferie uten fotoapparat?

«Synergi betyr samspill mellom flere faktorer som forsterker hverandre slik at den kombinerte effekten blir større enn summen av de enkelte faktorenes bidrag» «Hvordan liker du deg selv når du er sammen med den andre?» I tillegg til at man liker den andre, må man like seg selv i relasjonen. Man må trives med den man er og blir når man er sammen med den andre.

Liste #25

Skriv opp måter jeg har på å ta hånd om meg selv på. Kropp, sjel og sinn. Denne uken skal jeg bruke minst 15 minutter hver dag på å ta hånd om meg selv.

Vil du være med på årets utfordring?

Hver søndag klokka 12 kommer en ny liste, vil du være med på denne utfordringen og skape deg et lykkeligere liv?  Forhåpentligvis blir listene like godt gjennomtenkt alle som en. Nytt år, så 2019 har jeg skikkelig trua på! Vil du være med så skriv en kommentar i kommentarfeltet.

Viktig melding til alle damer

Det er få dager igjen til Sankthans jenter, så HUSK: Kosten må være i forskriftsmessig stand og EU-godkjent før 23.juni! Det er meldt høytrykk øst for Bloksberg, så vi flyr inn fra sør i år. Siste kvinne inn må spandere første runde med godsaker! Vi ses der, jenter! PS husk: Fly uten truse, for bedre grep på kosten.

I lyset fra sankthansbålet skimtes konturene av en festdag som har stått sterkt i uminnelige tider. På 400-tallet innstiftet kirken 24. juni som minnedag for døperen Johannes. Men midtsommerfeiringen og dens skikker har røtter langt inn i førkristen tid.

Sankthans kalles også jonsok, et ord som trolig kommer fra norrønt jónsvaka og betyr «våkenatt for Jon». Jon, Johan, Hans og Jan er alle varianter av Johannes, som dermed er ett av kristenhetens mest populære guttenavn.

I dag er det er nok ikke så mange som tenker på Johannes eller bålets beskyttelse mot det onde denne kvelden. I kristendommen anses døperen Johannes som profeten som ryddet vei for Jesus. Johannes døpte Jesus i Jordanelva og skal ha vært den første som gjenkjente ham som Messias. Helgendager markerer som regel helgenenes dødsdager. Men Johannes, i likhet med jomfru Maria, feires også på sin jordiske fødselsdag. Det viser at Johannes var svært viktig i den tidlige kirken.

I folkelig tradisjon var sommersolverv en av de viktigste merkedagene i sommerhalvåret. Ved å legge sankthans til sommersolverv, hadde kirken et håp om å fordrive den førkristne feiringen av dagen. Men det folkelige har levd videre parallelt med det kirkelige. 

Et eksempel på det er sankthansbålet, som sto sentralt i den førkristne solsnufeiringen. Fest med bål var trolig vanlig også i Norge helt tilbake i oldtiden. Men hva fikk våre forfedre til å tenne bål denne kvelden? En teori er at man mente ilden ville hjelpe de livgivende krefter til å styrke sola ved dette kritiske vendepunktet i naturen.

Bålplassene lå gjerne på en høyde, og med en danseslette i nærheten. Sankthansaften gikk med til dans og lek ved bålet helt til det brant ned, som et minne om lyse netter når dagene ble kortere. Men det var også en rekke andre skikker knyttet til bålet, som helst skulle være større enn naboens.

I folketroen hadde ilden kraft til å rense og beskytte mot onde makter. Og ved midtsommer var det vanlig at budeiene tente bål på stølene for å beskytte dyra mot rovdyr. En tradisjon fra nyere tid er å brenne filledukker eller halmdukker på bålet. Dette var del av et slags historisk skuespill som tematiserte tida med heksebrenning. I 1945 vet man at det ble brent dukker som symboliserte kjente nazister i både Oslo og Odda.

I Nord-Norge ble bålet tent som en velkomsthilsen til sola, og som en markering av at lyset hadde seiret fullstendig. Mange sankthansskikker har dødd ut, og sankthans som festdag er nok litt på retur. Men tradisjonen med å tenne bål og ha fest lever, selv om det har blitt en del restriksjoner knyttet til sikkerhet.

Bålbrenning er den vanligste skikken i nåtidens sankthansfeiring. Men en rekke andre tradisjoner har gjennom historien vært knyttet til denne kvelden og dagen. Man mente at trær og blomster var ekstra kraftfulle. Medisinske urter ble derfor samlet inn og brukt i magiske helsekurer. Man ville også utnytte kraften til å beskytte hjemmet, og pyntet det gjerne med løv og blomster.

Man trodde at enkelte kilder hadde helbredende vann, og at vannet var mer kraftfullt ved sankthans. Folk valfartet derfor til kildene. Den katolske kirke velsignet kildene og bygget såkalte lovkirker og kapeller ved dem. Valfartingen ble motarbeidet av kirken etter reformasjonen, men fortsatte til blant annet Vatnås i Sigdal og Mariakilden i Eidsberg til langt inn på 1800-tallet.

Folk valfartet også til andre kirker. I Røldal ble det sagt at krusifikset svettet hver sankthans. Væsken skulle ha helbredende virkning. Et lekebryllup for barn. Seansen ble ansett som del av en magisk seremoni for å hjelpe grøden til å gro. Det var også en rite for å markere etterveksten i bygda, og en opplæring i voksenlivet.

Sankthans var tiden for erotiske lengsler og kjærlighetsdrømmer. En stemningsfull kveld ved bålet endte ofte med forlovelser mellom unge. Og ut av nattas drømmer kunne man lese så mangt. Sov du med et visst antall urter eller blomster under puta, ville du drømme om din tilkomne.

Været 24. juni ga varsel om høstværet. Regnet det, ville det for eksempel bli en våt høst.