Siste feriedag og det knallværet, så da måtte en ta en tur. Jeg har ikke tenkt å gå to ganger til et sted i år, så da ble det Partisanersteinen som ble dagens mål. Jeg har vært der tidligere, så det var ikke ukjent mål.
Parkerte ene og alene ved bommen på Øvre Kollsjø'n, den sto åpen, men klok av skade etter å bli låst på feil side for endel år siden, så kjørte jeg ikke gjennom.
Hadde ikke hjulpet mange meterne om jeg hadde kjørt gjennom heller, for veien til Partisanersteinen er stengt med kjetting. Så da må man gå lell.
Mounty og Tessy ble med på dagens tur. Hailey haltet litt innimellom etter runden rundt hengebrua. Så nå vet jeg at hun fint tåler lange fjellturer, men ikke turer på asfalt. Ronja måtte holde Bella med selskap. For å få Bella litt selvstendig så er hun ofte aleine i sin hundegård, men helt aleine har hun aldri vært. Hun trenger strengt tatt ikke være helt aleine hjemme heller når jeg har så mange hunder.
Håper hun blir nok selvstendig av å være med rundt aleiene.
Det ble over tjue grader rimelig raskt så jeg hadde streng tatt på meg litt mye klær. Men mange flotte bilder ble det av alle høstfargene som har kommet.
Ulempen med å gå til Partisanersteinen er at en må gå på vei, men grusvei er helt grei å følge. Nesten som en brei sti i og med at det er gras i midten mesteparten av veien.
Bilder gir liksom ikke all krediten for hvor flott naturen er om høsten.
Men det er lov å prøve...
Rognebær mot knallblå himmel
Bjønnlitjern
De tre bukkene Bruse hadde gått hjem fra setra så da var trollet stanget i fossen.
Jeg hadde hundene i bånd mesteparten av tiden, men når vi kom inn til Huskebudalen så fikk de løpe løse. Der er vi så langt unna at det er sjelden det er noen. På vei tilbake var det jammen godt jeg satte de i bånd igjen, da møtte vi nemlig noen med staffesaker som slett ikke var fornøyde med andre hunder. Jeg valgte å ikke passere dem på veien, men gikk opp i skråningen. Det sier slett ikke lite, for slikt gjør jeg ikke.
Møtte også en jeg jobber sammen med. Han og fruen var på tyttebærtur. Da jeg kom ned til bommen igjen var det ikke mindre enn fem biler der, så det var nok populært å være ute på tur i finværet. Tipper de fleste var bærplukkere.
Det er ikke vanskelig å finne stistarten, det er bare å gå Huskebudalen til enden og gå over brua for å følge stien opp skråningen.
Tessy legger i vei oppover
På toppen av haugen åpenbarer det seg et nydelig terreng. To og enhalv kilometer til innover her så kommer du på Hestebrenna.
Det er like flott her om det er sommer som vinter, men ekstra fint med høstfargene.
Det er bare å knipse løs når en er her oppe
Det ligger to vann tett i tett og stien snirkler seg fram på odden mellom dem.
Postkassa hadde fått ny bok dagen før jeg var der, så det ble til at jeg signerte den.
Her er selve Partisanersteinen med signaturen til både Olav og Haakon,
Like tydelig etter mange år.
Ved slike minnemerker må en jo posere litt når en først er kommet til målet for turen.
Litt lenger bort var det krakker, så vi satte oss ned litt for å nyte øyeblikket.
Mounty nyter også utsikten, men det tok ikke lang tid før endene ikke syntes noe om å bli beskuet så de fløy.
Tessy håpet nok på at de kom tilbake, men fant ut at en dukkert var skikkelig påkrevd. Det var ikke Mounty enig i .
På tilbakeveien kan en nyte utsikten en gikk med ryggen til på vei opp.
Det var mengder av tyttebær langs veien innover.
Kunne tatt en skikkelig fjelltur i dag, men jeg skulle ha vasket huset og jeg skulle ha sosialisert Bella. Aller helst mens det er lyst. Så da ble det en litt kortere tur for å få til alt.
Fire store steiner på flatmark, ligget der siden istiden.
Her hadde det nok krysset ett eller annet, for begge ville helst ned skråningen
Jeg rakk både å vaske huset og ta en tur til Hønefoss med Bella før jeg spiste middag. Etterpå ble det en time i badekaret og ikke minst sofakos.
Vel tilbake til bommen ved Øvre Kollsjø'n så ble det bad på begge to. Slukket tørsten etter en varm dag på tur.
Mounty står og koser seg isteden for å svømme rundt.
Kollsjø'n er noe eget om det er den øvre eller den nedre. Men det er fredeligere ved den nedre, derfor liker jeg meg best der.
