Partisanersteinen

På onsdag hadde jeg tenkt meg på Tjuvenborgen, men når jeg nærmet meg Kollsjø'n så viste det seg at det hadde snødd forholdsvis bra på toppene. Da hadde ikke jeg tenkt å friste skjebnen med å dingle i den bratte stien der med snø. Glatt nok på sommeren om en ikke skal ha snø i tillegg. Jeg hadde ikke plukket Partisanersteinen heller, så da ble ikke valget så vanskelig.

Yr hadde lovet solskinn, men det var et tynt slør av skyer såpass tidlig på morgenen. For ikke å snakke om den sure vinden nede ved Øvre Kollsjø'n. Det hjalp litt når jeg kom i le fra skauen, men direkte vindstille ble det ikke.

Som alltid så var kamera med på tur og ble forholdsvis flittig brukt.

Etterhvert som vi gikk innover så ble det mer og mer snø.

Til sommeren blir det nok noen cacheutlegg i området tenker jeg. Det er et nydelig turområde med en mengde flotte steder å besøke. 

Hundene satte iallefall pris på snø. 

Kjekt å være på tur når alle koser seg og nyter turen til det siste. Det var nok litt kaldt å gå så langt i snø når de ikke var vant til det, for de hoppet villig inn i bilen da vi kom tilbake til bommen. I kveld laver snøen ned her også, så de tok litt av når det var lufting til kvelds.

Bjørnlitjern

Yrende fugleliv, denne blåmeisen sto jeg å så på lenge rett ved veien.

Lady har fått seg kamuflasjepels

Det virker ikke som om Tessy savner Malin i det hele tatt. Hadde nesten trodd det, siden Malin alltid tok morgenvasken på henne som hun gjorde fra de lå i valpekassa. 

Lady og Tessy poserer villig når jeg ber dem klatre opp i skråningen. 

Innover Huskebudalen ble det brått mye mer snø i veien, så ski hadde kanskje vært et bedre valg enn joggesko,

Nam nam snø er godt.

Det var en harepus som hadde hoppet foran oss innover veien, både på kryss og tvers.

Ved veis ende var det bare å gyve løs oppover bakken og henge i tauet.

Hovedkvarteret til Milorg D14.2 var plassert i nærheten av Øvre Kollsjø vel to kilometer øst for Partisanersteinen. Sjef for Milorg D14.2 var Oskar Hasselknippe, senere redaktør i Verdens Gang. Han hadde militær bakgrunn fra luftforsvaret, der han var kaptein. Rundt Øvre Kollsjø lå hele 4 celler: BBB (BirkeBeinerBu), Tikkerud, Hægra og Hanskebu.

Vel oppe ved Totjerna så var det bare å starte lokaliseringen av cachen. Hintet hjalp ikke så mye, for det var mange tette graner der med tørr topp. Men med gode koordinater så er ting enkelt.

Blå himmel kom det etterhvert også.

Gullknappen i det fjerne.

Partisaner-minnesmerket, laget av billedhuggeren Ståle Kyllingstad, ble avduket i 1948, til minne om at rundt 400 motstandkjempere hadde tilhold i åsene der steinen står, og mottok en mengde flyslipp med våpen og utstyr i åsene mellom Ådal og Sokna under 2. verdenskrig.

Ved steinen henger det et gammelt kart.

Så høyt over havet er det ikke så mange høye trær, de vokser i bredda isteden,

På veien hjem tittet sola fram til tider.

Tessy

Da vi kom ned til Øvre Kollsjø'n igjen blås det ikke og sola skinte. 

Go'hælj fra Sognafaret!