Høstens siste krampetrekk før vinteren kommer. Bladene har skiftet farge og mister taket en etter en. Buskene står der snart med bare greiner og frosten pynter dem med hvite krystaller før snøen kommer lavende.
Høsten er den fineste tiden, men i år har den regnet bort. Det har slett ikke blitt så mange fjellturene som jeg hadde håpet på, så da må en ta seg noen runder bygda rundt isteden.
Mye vann i fossen etter alt regnet, så det er nok ingen fare med at det skal bli tørt i høst. Det er alt for vått mange steder i fjellet, så bekker en kunne hoppe over er ikke fult så enkle å forsere lenger som de pleier.
Når man går bygda rundt så kan en se hjem. Det er jo omtrent bare vi som bor på den siden, så de som bor på andre siden har ikke så mange å følge med på. Vi derimot har et stort utvalg av hus om vi ser ut av vinduet.
Godt det er litt avstand så en ikke er helt på utstilling liksom.
Det er liksom ikke de samme sterke høstfargene nede i bygda som det er på fjellet. Men kuldegradene har vel bare vært her ei natt eller så. Så da tørker heller lauet ut og det gir ikke særlig høstfarger, bare brunt og tørt.
Soppen har mye farge og jo giftigere de er jo mer farge har dem. Hva slags misjon har egentlig giftige sopper? Er de til for at en enkelt skal kunne ta livet av noen, uten den helt store planleggingen?
En hel familie
Langs runden er det noen små trivelige hus som står tomme mesteparten av året. Husker at dette var et sted jeg kunne tenke meg når jeg var yngre, men siden det ligger helt i veien er det lite egnet. Ikke sikkert det er bad der engang.
Det har vært utrolig mange sopp i år, mange som jeg ikke har sett tidligere år.
Men sopp er veldig morsomme å ta bilder av, de har både farger og nyanser og en kan få de til å virke både store og små ettersom hvordan en holder kamera. De endrer seg fra dag til dag om man følger med på en enkelt.
Rogna begynner å slippe bladene, men bærene sitter godt ennå, så de rette fuglene har nok ikke fløyet forbi. På rogna hjemme var det en flokk sidensvanser i fjor. Jeg skulle ta bilde av dem og sneik meg rundt uthuset for å komme på godt hold. Men brått så forsvant dem i en vill fart. Jeg skjønte ikke helt det for de skulle ikke ha merket meg. Men når jeg snudde meg så så jeg tre kattunger med halen rett til vært i lett jogging. Ja ja jeg hadde ikke tenkt på at de stort sett diltet med overalt når de hadde turt å komme litt lenger enn plenen. Men i år har jeg ikke sett noen sidensvanser hverken her eller borte.
Kanskje de kommer likt med snøen i år? Da får dem jammen vente en måneds tid eller så.
Vi gikk opp på toppen av hoppbakken, litt form må jo bygges etter denne labre sommeren. Jeg som var så flink å gikk ned seks kilo i vår, ja nå er de tilbake, så jeg bør vel gjøre en liten innsats igjen så jeg kan kose meg med julemat og julegodterier med god samvittighet.
Utsikt langt nedover til Veme, men oppover dit jeg bor var trærne blitt for høye så det fantes ikke antydning til utsikt engang. Her har jeg mange timer i oppveksten. Om vinteren tok vi sparken eller gikk hit for å se på de store gutta hoppet. Jeg kan så vidt huske siste hopprennet som var her, men det er mange år siden. For et par år siden var det noen som hogget ned trærne som hadde begynt å vokse i unnarennet.
Men nå hadde bringebærkjerrene virkelig tatt over alle steder.
Mounty er ikke særlig begeistret for disse åpne trappene helt til toppen, men han har ikke vondt av å få noen utfordringer han heller.
Den gamle varmebua har mistet taket og er forholdsvis glissen ellers også. Synd at ting forfaller rundt om.
Tribuna er ikke helt trygg lenger heller. Hele golvet mangler.
Vi tok snarveien ned unnarennet når vi skulle hjem. Jeg hadde bringebær oppunder armene og Mounty forsvant nesten helt. Det var noen som hadde gått der tidligere, for det var en sti vi fulgte.
Ennå et fraflyttet gårdsbruk å passere. Det er totalt tre tomme gårder på den lille runden.
Dyr redskap skal bare stå å ruste opp i påvente av at noen skal finne nøkkelen.
Det er ikke mange planoverganger igjen heller, det er vel nesten bare denne som jeg veit om som fortsatt er åpen og ikke gjerdet igjen.
Viktig å forevige slike klenodier.
Den mye omtalte hengebrua har fremdeles ikke fått noe nytt golv. Den er merkbart dårlig blitt, så jeg tror ikke det blir noen runder rundt med denne når det blir vinter. Jeg har ingen planer om å bade der. Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen. Det er vanvittig å koste på brua over en million i nye brukarr og bjelker om de ikke gidder legge nytt golv også. Men det går vel som andre hengebruer, enten blir de stengt eller så detter de ned.
Kanskje det ble årets siste tur her...
