Fremdeles glad for at jeg bor landlig til slik at en ikke trenger å vurdere om en skal ta seg en tur ut eller ei. Jeg er glad det begynner å tørke opp ute og ikke er fult så klinete lenger. I går badet jeg fem seige hunder, så nå går det ann å kose med dem igjen. Håper de holder seg reine en stund framover i det minste.
Jeg er glad kattene har holdt det helt musefritt her i høst og vinter. Jeg er glad ingen av dem har tatt seg noen laupetur og at alle er innom en gang eller to i døgnet for å spise litt. Nå som det blir varmere i været er de mindre og mindre inne.
Jeg er glad det fortsatt er nydelige solnedganger og jeg lengter etter seine kveldstimer på verandaen igjen. Hadde håpet på litt varmere vær så jeg kunne sette ut hagemøblene på verandaen, men det virker som jeg må drøye det litt.
Jeg er glad jeg har skrevet ferdig påskekrimmen som starter på torsdag. Hadde jeg vært litt bedre til å tegne hadde jeg illustrert den, men det er ikke så enkelt å ta bilder som betegner det den handler om. Jeg får se om jeg finner på noe lurt før den publiseres klokken 12 hver dag i påsken. Påskekrim i fem deler i fri fantasi.
Egentlig skulle jeg ønske at denne coronasaken varte lenge, for da holdt de som har hjemme kontor seg på hjemmekontoret. Av alle de som ikke er der lenger så er det bare 3-4 stykker jeg skulle ønske var der. Det er så stor forskjell på arbeidsmiljøet hvem som er på jobb eller ei. Men på den andre siden så synes jeg det kunne vært over i morgen. Jeg vil ha livet tilbake slik det var. Jeg liker ikke at noen setter begrensinger for meg eller det jeg har lyst til.
Jeg er glad jeg fortsatt er ute på tur med hunder og fotoapparat.