Playdate med Frida

Etter convoyen på Sokna ble det playdate på Bella og Frida. Jeg hadde tenkt at Hailey kunne være med også, men det gikk ikke. Hun var så sjalu på Frida at hun havnet i hundegården igjen. Bella og Frida fikk nemlig ikke lov å leike. Hailey ble skikkelig arg og gikk mellom dem og prøvde å skille de på gårdsplassen. 

Bella viste Frida rundt så det ut til. De inspiserte alle bekker og vanndammer som finnes i lovlig nærhet. Siden pappa dreiv å pløyde så håpet vi på at de holdt seg der han ikke hadde pløyd. Ellers ville de sett rimelig grisete ut veldig raskt.

Når de hadde valset nede i bekken en stund ropte vi på dem, da var det Frida som hadde best reaksjon og kom som et olja lyn oppover jordet igjen.

Frida har en utrolig nydelig brunfarge som skinner i sola. Her er hun blitt rimelig våt allerede etter lettere nedspruting i bekken.

Bella er vant til å suse rundt på jordet så hun hadde det ikke fult så travelt med å komme seg opp på gårdsplassen igjen.

Lettere våt hun også etter å ha løpt i bekken så vannet sprutet til alle kanter.

Bella har det nok varmere enn Frida når hun løper rundt i solsteiken på ettermiddagen.

Men i skyggen blir det leiking. Det kan se ganske brutalt ut, men det er ikke en enste lyd på noen av jentene når de holder på.

Vi kunne ikke annet enn å le når vi sto å så på dem. Det er noen ansiktsuttrykk som er verdt å forevige for ettertiden.

Greit nok at Bella er stor i kjeften, men det der er å være vel optimist.

Frida prøver å ta igjen, men da blir det bare masse pels i munnen og hun jobbet ganske lenge med å få det av tunga. Det endte med at hun svelget hele pelsdotten hun hadde i munnen.

God reaksjon på Bella til å ha så stor kropp.

Litt tusenkunstner, her er det snakk om å snu på femøringen.

Men Frida smetter unna...

Takk for besøket Kjersti, håper du kommer snart tilbake...

Gårdsbesøk

Neida, jeg har ikke klart å holde meg unna et lite gårdsbesøk en ettermiddag. Det ble litt seinere enn jeg hadde tenkt, for jeg fikk hentemelding på pakke som var kommet til Sokna. I disse tider så har de nesten ikke åpningstider, så jeg måtte være der før klokka fire om ettermiddagen. Det vil si at jeg må dra rett fra jobb for å rekke det. Jeg hadde i alle fall ikke tid til et stopp for å kose dyra og ta bilder. Nei har en ikke den tiden som trengs så er det ikke noe gøy å stoppe. Da blir alt bare stress og mas.

Tipper det er endel av disse søyene som ser fram til at fødselen er over for denne gang. Det var mange som virkelig var gode og runde.

Nei jeg tror ikke de hadde spist på seg disse magene...

Men det var kalvene jeg var mest spent på hvor store var blitt. Og ikke nok med at de hadde vokst, det hadde kommet to til etterpå også.

Det var helt tydelig at denne her forventet kos som betaling for å være fotomodell. Ikke bare litt kos heller, men skikkelig kløing i panna og under haka.

Lettere skeptisk til hva jeg foretok meg, men det er ikke så rart. Hun hadde en rimelig fersk kalv ved siden av seg.

De er så fredfulle når de sover når de er bitte små. Ikke en bekymring i hele verden.

Her er den andre bitte lille som hadde kommet siden jeg var der sist.

Ferdinan var skikkelig trøtt når jeg var der og gløttet såvidt opp når jeg snakket til han.

Den andre i samme kalvebingen var ikke vond å be. Den var veldig nysgjerrig på hånda mi og ville gjerne sutte litt. Myk mule å kose med hadde den også. Det har forøvrig kuene når de er blitt voksne også. Bare litt håsere der det ikke er pels, men gode og myke ellers.

Takk for titten.

Ut å strekke på beina

Det er jo nydelige dager nå, slett ikke inne vær i alle fall. Setter alltid stor pris på turer med hundene som ikke er som noe man må, men kan nyte i det minste. Det er ikke til å komme fra at noen ganger så er man på tur med hundene fordi de må ut å lee seg om det er vind, regn eller bitende kaldt. Da setter en ekstra pris på turer en kan ta som er en nytelse i sol og varmere værtype. 

Jeg går ikke tur for at jeg setter pris på det og hundene trenger det, det ser ut som hundene setter pris på å få være med på tur. Særlig turer som innebærer vann. Om det er så reint vann er de ikke så opptatt av, men bare det er flytende og at de han sprute rundt så er alt greit.

Tessy sjekker hvorfor det tar så lang tid før vi kommer etter henne oppover bakken. Men det tar litt tid når en har med fotoapparatet på tur og ikke bare skal gå tur for turen sin del. Etter at jeg fikk den nye klokka har det blitt litt fokusering på antall skritt iløpet av en dag. Den teller skritt automatisk, der er overgang for den gamle telte ikke skritt. Den telte bare meter når den ble bedt om å starte å telle meter og sluttet når den fikk beskjed om det. 

Skal man ta bra bilder må man være i humør til det, man kan ikke ta bilder bare for å ta bilder og håpe at disse blir like fine som litt gjennomtenkte bilder. Men når en tar bilder av slike levende vesner så ligger ikke alt bare på meg om bildet skal bli bra eller ikke. Det er stor forskjell på samarbeidsevnen og viljen til disse firbeinte.

På slutten av en skautur kan en ikke regne med at det blir bilder uten våte hunder, gjerne med tunga langt ut av munnen i tillegg. Men litt sjarm er det jo i slike hverdagsbilder. Og de blir det mange av opp gjennom tidene.

Det gjør at de ikke alltid ser like intelligente ut på bildene, ikke at jeg tror de legger sjela si i det heller akkurat.

Når alle ser mer eller mindre sånn ut etter turen så sier det seg selv at det er sjelden reint inne hos meg på våren. Hundene mine er i huset der jeg er, man har da ikke hund for at den skal ligge i en annen etasje enn der jeg oppholder meg.

Med slik pels så sier det seg selv at det til tider blir tilstander som ligner Sahara eller Bondi beach.

Men de prøver nå å opprettholde en viss reinslighetsstandard på egenhånd til tider i det minste. Men der er sjelden de holder helt hjem. 

Om jeg blir litt mye

Bare å beklage om jeg blir litt mye for deg, men jeg er nå bare meg da... Det er visse ting jeg begynner å få ordentlig nok av nå om dagen. Hysteri, besservissere og sarte sjeler. De som deler bilder av hva de driver med og poengterer at de sto så nære i bare to sekunder så de skulle få tatt bildet. De som er litt "politi" overfor andre og er liksom så veldig mye bedre enn andre. 

Det er både selvutnevnte og andre som har utnevnt eksperter på både det ene og det andre. Er det noen jeg ikke tror noe på så er det eksperter av noe slag. Er det noe en vet så er det at statistikker og undersøkelser kan vinkles så en får det utfallet en er ute etter å promotere. Noe vi også vet er at såkalte eksperter og fagfolk ikke er enige om hvordan ting faktisk er, eller hvordan ting kan komme til å gå. 

"Alt blir bra", om alt ikke skulle bli bra så er det vel ikke så ille heller. Alt i verden har aldri vært bra og en liten sykdom er en liten bagatell i den store sammenhengen. Verden er ikke statisk og vil hele tiden være i endring, så det er en påstand som ingen kan stå inne for. For de som tror, så var det ikke bra i Edens hage engang. Der var det en slange. 

Egentlig skulle jeg ønske at denne epidemien hadde kommet før nettaviser og internett. Med bare en tv-kanal og ikke fult så mye verdensfokus. Da hadde en sluppet mye hysteri og opphausing av saker som hvissomattedersomatte ting.

En hel verden arkiverer ett helt år. Et helt år som vi bare skal eksistere og ikke gjøre annet enn å holde oss for oss selv? Nei da er det kanskje ikke så rart at de andre sakene en kan lese om i nettavisene er machete veiving og branner. Ordførere som ikke er fornøyde og tror de kan være egne konger i de små kongerikene sine.

Er det en ting jeg ikke er særlig god på så er det å høre etter og gjøre som andre sier og mener er riktig. Hva hver og en av oss mener er riktig og fornuftig kommer ann på egne opplevelser og de erfaringene vi trekker ut fra det som vi har gått gjennom. En ting som er ille og helt forferdelig for noen trenger ikke å tolkes slik av andre. Når en har vært gjennom mye i livet og hatt det både tungt og hardt, da skal det mye mer til at en synes ting er vanskelig og vonde enn om en har seilet gjennom livet på silkepute og ikke har evnen til å tenke selv. 

Halve april er over

Tirsdag

Oppstart på jobb etter påske og nok å gjøre da det nærmer seg drastisk lukking av regnskapet for mars, I og med at det har vært påske, så har det dratt litt ut med å stenge. Man må jo være på jobb for å få gjort noe, og med mange dager med helligdager og tilførte fridager... ja da er det bare å nyte.

Onsdag 
Leverte jeg bilen med vinterdekk på Ringdekk og fikk den igjen med nye sommerdekk. Dekkene var ikke så all verdens dyre og forhåpentligvis utrolig bra. Jeg pleier å legge om hjulene mine selv, men når jeg måtte ha nye dekk så kunne de like godt legge om for meg i samme slengen.

Etter jobb var jeg en liten runde med Mounty og Ronja oppe i skauen her for jeg og Ingun hadde avtalt å møtes for å ta en runde ved sekstiden.  Vi løste både nye og gamle verdensproblemer i dag også, så vi avtalte ny tur på fredag igjen. Jeg tok med meg de tre andre på vel en times tur, før jeg la meg i badekaret med boka jeg holder på med nå. Jeg må si jeg er ganske lei dette vindværet, men varmen har kommet i det minste.

Torsdag
Våren nærmer seg, men ennå er det snø som ligger øverst på jordet. Pappa startet med å skålharve i dag, så nå er det skikkelig våren når våronna begynner. På jobben laget jeg vaffelrøre og stekte vafler til lunsj. Det lukter jo vafler på flere meters avstand, så det er bare å dusje og skifte klær ved første anledning.

På torsdag ble første anledning til kvelds, for jeg fikk nemlig hentemelding på GPS klokka jeg hadde bestilt meg. Det har skjedd litt med disse klokkene på 10 år så jeg når jeg fikk ladet den litt opp og tatt den med på en testrunde i skauen. Det er nesten samme klokka som Marius har, og i og med at han var fornøyd så satset jeg på samme merket. Garmin hadde jeg sist også, så det var liten tvil. Pulsen på den kan umulig stemme, for så høy puls har ikke jeg til vanlig når jeg måler den selv.

Før jeg kom meg i dusjen ble det kalvekos og litt kukos hos Anne og Lars. Måtte jo se så store kalvene hadde  blitt og jammen hadde det ikke kommet to til også. Siden Ronja ikke hadde fått være med på skauturen så ble det en tur med henne etterpå for å ta noen bilder av hestehoven nede ved bekken i jordekanten. Men når en er så opptatt å ta bra bilde at en helt glemmer seg selv, så jeg stappet hele tuppen av joggeskoen like godt ned i bekken. Litt våt ja, men den tørker ved vedoven på kvelden.

Fredag
Knallsol, men vindvær. Jeg vil ikke ha vindvær i helga, jeg vil ha sol og kunne sole meg på verandaen. I dag var en laber dag på jobben, ble endel pauser gitt med både fruktspising og slarving. Men innimellom så trenger man slike dager. Tror ikke de med hjemmekontor er så fryktelig iherdig fra 8-16 fem dager i uka heller.

Etter middag hadde jeg avtalt å møte Ingun for en tur, så vi ble enige om en runde rundt Igletjern og til Flismoen før vi satte kursen hjemmover igjen. Et lite stopp ved en pratasjuk fyr så det ble tre timer på nesten 13 kilometer. Slett ikke verst det. 

Igletjern i solnedgang, ble bare bitte litt våte på beina.

Jeg sov med klokka første natta jeg hadde den bare for å teste, det viste seg at jeg pustet 13 ganger i minuttet og hadde en elendig søvn egentlig. 29 minutter dyp søvn er alt for lite. Ikke rart jeg synes jeg drømmer mye heller. Og denne natta her, eller rettere sagt de siste nettene så har jeg sovet mer og bedre enn jeg har gjort på mange måneder. Blir egentlig litt spennende å se hvordan søvnmønsteret utvikler seg så jeg får vel sove noen netter til med den for å se utviklingen.

Lørdag

Det er mye flott vær om dagen, på lørdag var det bare litt vind innimellom. Nydelig soloppgang og jeg våknet forholdsvis tidlig, men sto ikke opp med en gang. Jeg hadde ikke planer før langt på dag. Jeg vasket golv og tørket støv, for Kjersti skulle være med innom etter at vi hadde sett på Convoyen som skulle starte klokka to i Sokna sentrum

Jeg måtte nesten le litt av sammensetningen, den besto av en traktor, ei trekkvogn, en veteranbil, en bil med hestehenger og et utallig utvalg av motorsykler. Vi konkluderte med at bikermiljøet på Sokna er stort.

Pappa hadde startet å pløye og innen dagen var over så skulle en tro at Bella og Frida hadde hjulpet til også. De var nesten like skitne etter bading i grøfta og løping på jordet. Det ble is og brus på verandaen på oss så hundene fikk herjet litt fra seg. Stakkars Hailey tok litt av og måtte tilbake i hundegården. Hun likte slett ikke at Bella hadde med seg ei venninne hjem nei. Helt ærlig så trodde jeg ikke at Hailey kunne bli sint, men da flekket hun tenner gitt og gikk mellom Bella og Frida.

Flotte blomster fikk jeg også.

Søndag

Nok en dag med nydelig sol og planene er lagt. Bare å nyte. Litt slapp morgen, men turen gikk til Vik for å møte Helle og Georg (Clooney) syntes Bella. Endelig en som var like stor som henne, men syntes hun var en liten ungjypling som maset om å leike. Vi gikk til Garntangen for årets første softis, slo oss ned på en krakk og nøt vårsola. Etter en times tid tuslet vi tilbake til bensinstasjonen og kunne dra hjem.

Godt og varmt når vi kom hjem, så etter en lunsj ble det en tur på solsenga. Da sovnet jeg en liten dubb, liten nok til ikke å bli solbrent i alle fall. Etterpå fylte jeg jord i alle krukkene og sådde blomsterfrø. Nå står de trygt på kjøkkenet bak en grind. Kanskje de overlever til det er på tide å henge dem opp ute.

Ukens tanke

Gang på gang har jeg begynt på et brev til deg, 

men hvor skal jeg sende det?

Gang på gang har jeg fundert, vil vi møtes igjen?

I brevet har jeg skrevet om mine følelser, mine drømmer og lengsler.

Noen brev blir lange, noen korte.

Det er kanskje de korte som sier mest.

Hvis du hadde telefonnummeret mitt, ville du ringt?

Ha en flott ny uke!