Om jeg blir litt mye

Bare å beklage om jeg blir litt mye for deg, men jeg er nå bare meg da... Det er visse ting jeg begynner å få ordentlig nok av nå om dagen. Hysteri, besservissere og sarte sjeler. De som deler bilder av hva de driver med og poengterer at de sto så nære i bare to sekunder så de skulle få tatt bildet. De som er litt "politi" overfor andre og er liksom så veldig mye bedre enn andre. 

Det er både selvutnevnte og andre som har utnevnt eksperter på både det ene og det andre. Er det noen jeg ikke tror noe på så er det eksperter av noe slag. Er det noe en vet så er det at statistikker og undersøkelser kan vinkles så en får det utfallet en er ute etter å promotere. Noe vi også vet er at såkalte eksperter og fagfolk ikke er enige om hvordan ting faktisk er, eller hvordan ting kan komme til å gå. 

"Alt blir bra", om alt ikke skulle bli bra så er det vel ikke så ille heller. Alt i verden har aldri vært bra og en liten sykdom er en liten bagatell i den store sammenhengen. Verden er ikke statisk og vil hele tiden være i endring, så det er en påstand som ingen kan stå inne for. For de som tror, så var det ikke bra i Edens hage engang. Der var det en slange. 

Egentlig skulle jeg ønske at denne epidemien hadde kommet før nettaviser og internett. Med bare en tv-kanal og ikke fult så mye verdensfokus. Da hadde en sluppet mye hysteri og opphausing av saker som hvissomattedersomatte ting.

En hel verden arkiverer ett helt år. Et helt år som vi bare skal eksistere og ikke gjøre annet enn å holde oss for oss selv? Nei da er det kanskje ikke så rart at de andre sakene en kan lese om i nettavisene er machete veiving og branner. Ordførere som ikke er fornøyde og tror de kan være egne konger i de små kongerikene sine.

Er det en ting jeg ikke er særlig god på så er det å høre etter og gjøre som andre sier og mener er riktig. Hva hver og en av oss mener er riktig og fornuftig kommer ann på egne opplevelser og de erfaringene vi trekker ut fra det som vi har gått gjennom. En ting som er ille og helt forferdelig for noen trenger ikke å tolkes slik av andre. Når en har vært gjennom mye i livet og hatt det både tungt og hardt, da skal det mye mer til at en synes ting er vanskelig og vonde enn om en har seilet gjennom livet på silkepute og ikke har evnen til å tenke selv.