Vennskap, forpliktelse og tiltrekning

Vi liker alle å tro at vi har «en type». Men har egentlig de du har vært forelska i vært så like hverandre? Mest sannsynlig har de nok hovedsakelig én ting til felles, nemlig den såkalte totalsummen. «Mate value», eller partnerverdi. Partnerverdi er, kort og kynisk forklart, din verdi på datingmarkedet. Er du heldig, er du sammen med den beste du fikk tak i, som igjen ikke hadde kjangs på noen som var bedre enn deg.

Vennskap og forpliktelse er helt klart viktig, men tiltrekning er en helt egen kraft. Den er sterk, og den driver oss fremover og inn i forelskelsen. Mange kan oppleve å miste seg selv litt, sannsynligvis fordi denne kraften trolig er ganske primal. Tiltrekning virker å være alfa omega for å både få i gang et parforhold, for at parforholdet skal vare og ha høy kvalitet. Tiltrekning oppstår på godt og vondt. I den evolusjonære jakten på å få barn er nok tiltrekning en drivkraft som drar oss mot personer med høy genetisk kvalitet. Tiltrekning skjer gjerne automatisk og vi kan dermed oppleve at vi blir tiltrukket utenfor vår vilje.

Forskning viser nemlig at vi i stor grad velger som regel en partner som er omtrent like pen som det vi anser oss selv for å være. Da oppnår vi to ting: Tilfredsstillelse i å ha scoret så høyt som vi tror er mulig, samt at vi unngår å bli avvist. Vi ser etter ulike ting, og har en ulik utviklingshistorie bak oss. Det vi tidligere har opplevd vil prege hva vi assosierer som attraktivt, og hva vi helst vil styre unna.

Vi vet at vi blir tiltrukket av de som har et immunforsvar som er annerledes enn vårt eget. Dette handler igjen om reproduksjon. Vi ønsker å lage friske barn, og hvis foreldrene har ulikt immunforsvar, vil barnet få større bredde i forsvaret sitt. Når vi føler oss veldig fysisk tiltrukket av noen, kan det handle om lukt og hormoner, altså ting som er utenfor vår rasjonelle kontroll. For selv om det er veldig vanskelig å skulle styre hvem man blir tiltrukket av, så finnes finnes det triks til hva man bør gjøre for å øke sjansen for at noen du liker også blir tiltrukket av deg.

Det finnes to typer skjønnhet: Ytre og indre. Begge gjør deg attraktiv for andre, og dess mer du får vist frem av din ytre og indre skjønnhet, dess større sjanse er det for at din utvalgte legger merke til deg. Det smarteste er å gjøre en realistisk vurdering av seg selv, for så å lete etter andre på samme nivå. Hvis du skal bli lagt merke til, bør du sørge for å være i nærheten av den du prøver å imponere. Dess oftere man ses, dess større er sjansen for at det oppstår attraksjon. Hvis du får vite at noen er tiltrukket av deg, er sjansen større for at du også blir tiltrukket av vedkommende.

Vi tiltrekkes ofte av de som ligner oss selv, både i utseende og personlighet. Hvis noen kler seg som deg, hører på samme musikk og ler av de samme tingene, så blir det en slags selvbekreftelse. Nøkkelen ligger i ordet oppfattelse. Hvis du oppfatter deg selv som en syver på attraksjonsskalaen, så vil du gjerne lete etter andre syvere eller høyere. Oppfatter du deg selv som en firer, vil du vurdere syvere som uoppnåelige.

I et parforhold så må man naturligvis slå seg til ro med at enkelte ting ikke er helt optimalt. Men når det gjelder det å falle for noen, så er vi sjelden rasjonelle. Tar vi et rasjonelt valg som å bli kjæreste med noen vi egentlig ikke vurderer som like attraktive som oss selv, så vil vi gjerne finne en grunn til å avslutte forholdet etter hvert, rett og slett fordi det ikke føles riktig.

Ingen ønsker å bomme når det kommer til partnervalg, men rent biologisk er konsekvensene av å bomme større for kvinner enn menn. Skulle forholdet føre til graviditet, så har hun jo minimum kastet bort 9 måneder på en undermåler. Kort oppsummert: Hvis forskjellene er for store mellom partene, vil man enten se seg om etter noe bedre selv eller risikerer at den andre gjør det. Over tid kan dette føre til brudd. 

Fem faktorer som ofte er avgjørende ved partnervalg: Fysisk utseende, snillhet, helse, intelligens og økonomi. I stedet for å vurdere hvert enkelt trekk hver for seg, så gjør vi - intuitivt og ubevisst - en integrering av trekkene som gir en totalsum. Det er denne totalsummen som er avgjørende.