onsdag 29. april 2020

Så lenge du lever


Det er utfordrende å endre livsstil. Vi mennesker er vanedyr og hjernen vår trives veldig godt med alt som er trygt. Hvis du prøver å gjøre endringer, så opplever steinalderhjernen vår dette som en potensiell fare for overlevelse. Og når hjernen varsler om fare, så er det vanskelig å gjennomføre varige livsstilsendringer. Det er først og fremst du som bestemmer hvor lenge og godt du skal leve.


Selv om gener betyr relativt mye for hvor lenge du lever, så er det livsstilen din som er mest avgjørende. Faktisk tror forskere at genene har 25 prosent betydning for livslengden din, mens livsstilen avgjør hele 75 prosent. Familiehistorien din kan fortelle en del om hvilke gener du mest sannsynlig har. Det er viktig å ta gode livsstilsvalg for å redusere risikoen for sykdom.


Å være i regelmessig fysisk aktivitet er kanskje en av de mest helsebringende rådene som finnes der ute. Det finnes nærmest uendelig med forskning som bekrefter det samme. All aktivitet er bedre enn ingen, og de mest inaktive har aller mest å tjene på å komme seg i aktivitet. Skal du trene hjertet ditt, og oppnå helsegevinstene av det, så må du opp i puls. Da holder det ikke med en rolig søndagstur. Du må bli litt svett og kjenne at hjertet slår raskere.


Mens man før hadde begrenset tilgang på mat, lever mange nå i overflod. I tillegg legger samfunnet til rette for økningen ved å tilby kaloririk mat og drikke til en billig penge. De som til slutt bestemmer seg for å ta tak og gå ned i vekt, vil ofte lykkes. Men fordi kroppen ønsker å opprettholde den høyeste vekta den har hatt, går den raskt i spareblussmodus og setter i gang en rekke mekanismer for å øke vekta igjen. Vi ser at veldig mange går ned i vekt når de øker aktivitetsnivået. Ikke primært på grunn av treningen i seg selv, men blant annet fordi én god livsstilsendring ofte fører til flere.


God søvn er avgjørende for god helse. Sover du for lite, er du i risikosonen for flere alvorlige helsetilstander, som hjerte- og karsykdom, overvekt/fedme, diabetes type 2 og økt dødelighet, samt psykiske lidelser som depresjon. Røyking øker risikoen for over 50 ulike sykdommer, og hver sigarett forkorter livet ditt med mellom syv og elleve minutter. Lungekreft er den kreftsykdommen som tar flest liv i Norge, og åtte av ti tilfeller av lungekreft skyldes nemlig røyking.


Til tross for flere tiår med antirøyk-kampanjer og innføringen av røykeloven, er det fortsatt rundt 500.000 nordmenn som røyker. For å slutte må man først og fremst være motivert, og legge en konkret plan som man følger. Hvert minutt redder vaksiner fem menneskeliv på verdensbasis, og det er mye takket være vaksiner at vi i det hele tatt har mulighet til å leve lenge i Norge. 


Sosiale relasjoner påvirker nemlig livslengden din i større grad enn for eksempel trening og kosthold. På Harvard universitetet har de forsket på lykke i over 80 år, og konklusjonen derfra er helt klar: Gode relasjoner er den absolutt viktigste ingrediensen i et lykkelig liv. Og det viktigste er ikke kvantitet, men kvalitet. Det holder altså med noen få nære, men gode, relasjoner for å få helsegevinst. Enten det er en kjæreste, venn eller et familiemedlem, så må det være noen du stoler på, tør å lene deg på og føler deg trygg på. Motsatt ser vi at ensomhet er farlig for helsa. Det finnes masse forskning som viser en sterk sammenheng mellom ensomhet og økt dødelighet.

















Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Alltid hyggelig å høre hva du synes om det du leser her. Hadde vært veldig fint med en kommentar i ny og ne... Det setter jeg stor pris på!