Påskens oppsummering

Akkurat nå

Iskald vind og slett ikke utevær i det hele tatt.

Påskens favorittdag

Det må vel være den dagen som påsken egentlig ikke hadde startet helt ennå, men alle har fri. Lørdag før palmesøndag da jeg fikk være med på kalvefødsel hos Anne og Lars.

Eller kanskje det var skjærtorsdag da jeg endelig klarte å få tatt bilde av beveren i elv når jeg og Ronja var på tur.

Påskens mest leste innlegg

Ferdinan blir født

Påskens irritasjon

Jeg kjenner jeg fortsatt irriterer meg over begrensninger og utestengelser og overdrivelser og alt styret av de som liksom skal forstå seg å ting. Det er ikke sikkert det blir noe av Vinstra i sommer, for i Danmark har de avlyst alle store arrangementer ut august. Men det er lov å håpe.

Påskens  opptur

Jeg kom meg på tur til Tiurtoppen i Åsa. Restriksjonene blir lempet på etter påske, men en kan vel kanskje ikke juble for tidlig. Jeg var på middag hos Merethe og Marius, deilig steik og etterpå ble det dessert.

Påskens nedtur

Jeg hadde kjøpt en potte med stemorsblomster til å ha på bordet under bjørka. Den hadde stått der til jeg gikk inn og skulle kikke ut av verandadøra. Da sto Bella med labbene på bordet og nappet med seg hele potta på bakken. Inne jeg rakk ut var potta tom og blomster lå strødd på bakken. Ergo må alt gjerdes inn som skal pynte opp til sommeren.

Neste ukes mål

Progress med Mannen.

Påskens anbefaling

Påskemarsipan, appelsiner, en god bok i solveggen, nyte fridagene.

Påskens generelle tips



Ta livet med ro og kos deg!

Ukens tanke

Hvorfor måtte jeg falle for deg? Hvorfor holdt det ikke å klare meg selv. 

Hvorfor lærte jeg ikke av å bli sviktet en gang. 

Jeg ville ikke vise følelser flere ganger. Jeg ville ikke vise meg sårbar igjen. 

Men så kom du. Vekket opp følelser jeg trodde var døde. 

Lot meg føle at jeg betydde noe for noen, betydde noe for deg.

Men når det lei i stikka var du like redd som meg, for å binde deg igjen. 

Livredd for å bli svikta.

Jeg er ikke enig med meg selv om jeg ønsker kontakt, omtanke og trøst.

Jeg trenger kontakt, noen til å holde rundt meg.

Jeg trenger å vite at jeg er verdt noe for noen igjen.

Vite at jeg er litt mer enn ei mor.

Jeg er ikke sikker på om jeg er rede til å yte det samme tilbake til deg,

Jeg vet ikke om jeg har overskudd nok til det.

Eller om jeg stoler nok på deg.

Kan jeg stole nok på deg til å satse igjen?

Vil du svikte meg igjen og igjen og igjen og igjen som jeg er vant til?

Eller er du annerledes?