Fem en fredag #16

Det er Elisa Matilda som har "Fem en fredag" og går du inn på siden hennes så kan du også gratulerer med forøkelsen. Elisa Matilda og Magnus har fått bebis som fortjener en gratulasjon! Siden det ikke har kommet noen spørsmål i dag, så får en kanskje ha fem valgfrie spørsmål denne uka da?

Hadde jeg hatt fem unger kunne jeg hatt et spørsmål om hver av dem, men jeg har bare tre da gitt. Ikke har jeg fem x'er som fortjener oppmerksomhet heller. Jeg har ikke engang fem bestevenninner, så ved nærmere ettertanke så har jeg vel veldig lite av noe som kan summeres som fem stykker. Ikke var det fem firfirsler i min garasje her en ettermiddag heller. Det var knapt ei eneste ei, og den hadde nok hatt et lite møte med noen den ikke likte. Den hadde kastet halen sin, men den vokser ut igjen så det går helt fint.

Jeg kan fortelle om den femte dagen i uka, det er riktignok ikke den femte måneden i året ennå, så en får ta til takke med den fjerde måneden. Den femte dagen i uka er fredag og egentlig den aller beste dagen i hele uka. Da er det bare noen timer på jobb og så kan en dra hjem og nyte helga. Timene på jobb en fredag er egentlig ikke riktige timer, nei det er jo tross alt fredag og alle har litt lavere tempo der da.  I dag var det veldig til kos og for å være helt ærlig så kom jeg vel ikke helt igang med full fart og fin flyt, før det var på tide å dra hjem.  Jeg har snakket med Mannen i dag og jeg har spist middag, jeg skal gjøre meg klar for tur med hundene og en nabo. Tipper jeg skal en tur i badekaret når jeg kommer tilbake fra turen. Så denne femte dagen i denne uka er blant topp ti dette året.

Rådhuset i Hønefoss

Ukens tanke
Øynene knipes hardt sammen.

Øyelokkene lager ikke en glippe.

Innsiden fylles opp.

Snart blir det fult.

En tåre presser seg fram.

Trenger seg ut i øyekroken.

Renner stille og fredfylt nedover kinnet.

Tåren etterlater seg en våt stripe.

Snart kommer det flere.

Jeg gir opp å holde dem tilbake.

Hvorfor skal jeg ikke vise at han har såret?

Såret meg som han engang sa han elsket.

Tårene samler seg på haken.

Drypper sakte ned på den myke genseren.

En etter en, akkurat som de kom ut av øynene.

Da ser han smerten min.

Ser hvor vondt jeg har det.

Sakte bøyer han seg fram og kysser tårene bort.

Jeg hikster, men står fortsatt like tafatt.

Jeg vil ikke tigge om å bli elsket.

Selv tørker han bort sine egne tårer.

Snur seg og går.

Går ut av mitt liv uten å se seg tilbake.