Himmelgatan og skjebnen (del5/5)

Huldra likte de siste dagenes utvikling veldig godt. Det hadde ikke vært så mange mannfolk i Himmelgatan på det hun kunne huske. Jo mer hun sang på verandaen og jo høyere og klarere hun sang jo flere menn kom strømmende til huset hun bodde i innerst i gata. Endelig måtte hun da kunne få slippe løs fra fangenskapet i dette huset.

Mennene som kom inn ble lokket rett ned i den underjordiske tunnelen som førte til skogstjernet bak huset. I det tjernet bodde Nøkken og han skulle vurdere mennene hun klarte å lokke til seg. Huldra slapp nemlig ikke løs før hun hadde lokket til seg en verdig mann som kunne befri henne fra trolldommen Nøkken hadde kastet over livet hennes. Men Nøkken var kravstor og ville ikke godta at hun kunne dra med hvem som helst. Aller helst ville Nøkken ha Huldra for seg selv, men det var ikke Huldra enig i. Derfor hadde hun gått med på dette kompromisset om å godta en hvilken som helst annen mann som Nøkken plukket ut til henne.

Etterhvert som årene gikk så skjønte Huldra at hun aldri kom til å komme seg løs, for Nøkken så ikke på noen andre menn som likeverdige med seg selv. Huldra måtte stå og synge på verandaen og Nøkken fikk flust med selskap i det øde tjernet sitt...

Men Skjebnen oppførte seg ikke som de andre besøkende når han ankom tjernet som Nøkken hadde tilhold i. Han gikk ikke videre som han fikk beskjed om, han stoppet opp og begynte å snakke med Nøkken. Nøkken var ikke vant til slikt, han stusset over denne gamle mannen som ikke gjorde som han fikk beskjed om. Den gamle mannen som ikke gikk, men ga seg til å stå der mens de andre ble sendt videre. Når han ikke gikk etter gjentatte anmodninger om det, men heller begynte å føre en samtale med Nøkken. Nøkken ble lettere frustrert over slik obsternasighet som denne manne viste.

Skjebnen ventet helt til den lange rekken av menn var passert tjernet, da satte han seg på en stubbe i vannkanten. Han var ikke redd for at Nøkken skulle nappe han ut i tjernet og drukne han, han var så sikker i sin sak og trygg på seg selv at han ikke lot seg skremme. Først ville ikke Nøkken være med på noen samtale, men Skjebnen får det som han vil.

Etter litt om og men og fram og tilbake får Skjebnen overtalt Nøkken til å gå med på et lite forsøk. Dersom Skjebnen får møte Huldra og hun går med på å bli med han videre og holde seg til han resten av livet, da skal både Skjebnen og Huldra blir fri og forlate Himmelgatan. Men Skjebnen kan ikke informere Huldra om avtalen, da gjelds den ikke. Huldra må være med helt frivillig og ikke forlate Skjebnen i etterkant.

Gøyalt tidsfordriv tenkte Nøkken, ei ung fager møy som Huldra vil ikke være med denne gamle utslitte hasen av en mann. Men det Nøkken ikke visste var at Skjebnen kan være som han vil og vise seg som man helst vil eller ikke vil framstå. Så når Skjebnen kom fram til Huldra var det en ung vakker mann hun så, en mann som sjarmerte henne i senk med sin milde framtoning og lokkende tale. Det var ikke nei i Huldra sin munn og Skjebnen fikk sin fagre møy for resten av livet.

Skjebnen er litt sånn for oss alle, vi ser det vi vil se og vi følger de vi vil følge, om det er lurt eller ei... det finner vi stort sett ut i etterkant...