Kveldstur til Hølkollen

17. mai kvelden fant jeg ut at jeg skulle lufte de som ikke hadde fått tur tidligere på dagen. Siden det ble skikkelig solskinn, så ble det Hølkollen ved Frisvatnet som ble målet. Ikke så lang tur, men den byr på en fantastisk utsikt.

Vi parkerte ved bommen, men gikk opp til Frisvatnet for å ta noen bilder ved fossen før vi la i vei oppover bakkene. Sola var litt for høyt på himmelen ennå, så det ble ikke noen lav kveldssol å brife med på turen. Jeg var litt usikker på når sola egentlig gikk ned der iforhold til hjemme hos meg.

Det er et veldig idyllisk sted øverst i Strømsoddbygda ved Frisvatnet som har endel hytter rundt seg. Men det er ikke så ofte det er folk på hyttene har jeg inntrykket av. Men kanskje de blir brukt mer i sommer nå som folk ikke kan dra til syden.

Bella har vokst litt siden sist hun poserte på brua over til hyttene. Det var i oktober, så da var hun egentlig bare valpen ennå.

Det er ikke langt opp til snøen i fjellet, så det tar nok fort en måned til før det blir fjellturer uten ski på oss. Men til sommeren skal jeg på telttur i fjellet, i alle fall ei natt.

Det blås rimelig bra så vi gikk ganske raskt derfra for å komme i ly av kollen. 

Frisvatnet er en innsjø i Flå og Ringerike kommuner i Viken. Den har et areal på 0,53 km² og ligger 301 meter over havet.

Hvitveisen blomstret i all sin prakt langs veien.

Det er ikke mange hundre meterne en skal gå oppover før stien tar av fra veien og legger seg rimelig rett opp i skråningen. Noen få svinger er det, men jammen er det raske høydemetere fra bunnen til toppen.

Hverken graset eller lyngen var særlig lang blitt så stien var helt grei å finne.

Vindstille og solskinn gjorde at det ble skikkelig varmt oppover bakkene og jeg måtte stoppe for å kle av meg litt. 

Utsikten er ikke så mye på vei oppover, men man får da noen glimt av Frisvatnet med javne mellomrom.

Stien til Tungehøgda tar av til venstre midt oppe i bakkene, den gikk jeg en gang i fjor. Egentlig ikke noe sti en går mer enn en gang. 

Det lå igjen snø når vi kom opp på toppen, så det hadde nok ikke vært bart her så lenge.

Så kom vi fram til krakken helt ute på pynten og utsikten kunne nytes og beina hviles. Ikke det at det trengtes, men dette skulle være en kose tur og ikke en trimtur. Så da var det bare å kle på seg jakka igjen og sette seg ned i vinden. Det blås ikke så mye, men det var godt drag i lufta.

Det virket som Bella og Ronja var litt nysgjerrige også, for de gikk helt ut på kanten for å ha litt oversikt utover.

Når jeg tok bilder så jeg at Bella var ganske tjafsete i pelsen sin, så når vi kom hjem blei det skikkelig runde med børsten. Da føyk hårene rundt oss på gårdsplassen.

En herlig helg var atter en gang over og en ny arbeidsuke ventet. Men med slikt energipåfyll så er det bare å nyte, på torsdag er det fri igjen og er det oppholdsvær så blir det en ny tur på hundene.

Til slutt gjensto det bare å signere i turboka før vi gikk ned igjen til bilen. Det var ikke mange som hadde vært der siden sist vi var der, men det kan jo være mange som ikke signerer hver gang de er der. Det blir nok ikke siste gangen i år som vi er der. Passelig kveldstur dette her.

Årets stolpejakt har startet

Lørdag fant jeg og Bella ut at det var akkurat passelig med en liten bytur på oss. Akkurat hvor og hvorlangt hadde jeg ikke noen formening om når vi dro hjemme fra, men i og med at jeg måtte ned for å handle litt tilbehør til søndagens lammesteik så hadde det ikke så mye å si.

Jeg hadde ikke avisinstallert appen på telefonen med Stolpejakten, så hadde jeg lagt merke til et par stolper når jeg og Kjersti var på byrunde sist. Så tenkte jeg at et par stolper kunne vi plukke med oss for å få til en runde i byen. Fossekallen IL, i samarbeide med Ringerikskraft, Tronrud Eiendom, Ringerike kommune og Kraftriket, er stolte over at de i år også kan gi de som vil være med et tilbud som Stolpejakten på Ringerike. Offisiell start var 4. mai.

"Stolpejakten går ut på å finne stolper sentralt plassert i ulike kommuner. Stolpebesøk kan registreres på papir, nettsiden eller via appen vår. Vi tar sikte på å legge til rette for å aktivisere både unge og gamle, uansett funksjonsevne. Se video på Youtube for mer om Stolpejakten. I appen kan du blant annet laste ned kart og registrere stolpebesøk."

Hver registrerte stolpe gir deg et lodd i trekningen av flotte premier fra våre samarbeidspartnere i ditt nærområde. Dine vinnersjanser øker altså med antallet reistrerte stolper. Ved å registrere stolpene elektronisk er du automatisk med i trekningen. Hver stolpe er påtrykt en kode og en QR-kode. For manuell registrering noteres koden rett på kartet, som senere sendes inn. For elektronisk registrering brukes enten Stolpejakten-appen for å scanne stolpenes QR-koder, eller innplotting av koden i din konto.

Jeg har tenkt å være litt mer iherdig i år enn jeg har vært tidligere år. Savner egentlig litt å drive med etter at jeg ga meg med Geocachingen. Det er blitt flere og flere steder som arrangerer dette, så i motsetning til første året jeg var med som de nærmeste var på Jevnaker, i fjor kom de til Hønefoss og i år så får jeg ta noen småturer i nærheten også tenkte jeg. Bella trenger fortsatt sosialisering i nye områder. Tror det blir lenge til jeg melder på noe utstilling så da må man være litt alternativ i sosialiseringen. 

Det første du trenger for å være med på stolpejakten er kartet hvor stolpeplasseringene er markert. Kartet eksisterer i to versjoner: fysisk kartmappe eller elektronisk integrert i app. Kartbrosjyren er å finne gratis hos diverse utsalgssteder og institusjoner (dette varierer fra kommune til kommune). I en del kommuner blir kartmappene også distribuert til alle husstander. Stolpejakten-appen kan lastes ned gratis fra Google Play eller AppStore. Når kart er på plass er det bare å komme seg ut å finne stolper. Det er mange stolper å finne fordelt på fire ulike vanskelighetsgrader*, finner du alle?

*Stolpene har følgende vanskelighetsgrader:

GRØNN – veldig enkel, kan nåes med sykkel og rullestol

BLÅ – enkel

RØD – medium

SVART – vanskelig

Det er ikke startet opp med noe turistvann i fossen ennå, så det var bare oppgangs saga som det rant vann på. Jeg hadde tenkt at Bella skulle stå med framlabbene oppe på muren, men hun hoppet like godt opp på selve muren. Den nådde meg over livet, så jammen har hun blitt spretten etterhvert.

Det blås surt og kaldt, så jeg hadde ikke tatt med meg fotoapparatet. Hadde liksom ikke tenkt å ta bilder, men det er tydeligvis en innarbeidet vane, så det ble litt knipsing med telefonen.

Lauet har kommet utrolig langt til tross for at varmen har uteblitt i år. Pollenet er ennå fraværende, så jeg håper det drøyer i små mengder utover, så jeg slipper å merke noe til det.

I fengselshagen var det en BLÅ stolpe, da er det bare å trykke på "registrer stolpe" i appen og wips så har du en til på statistikken din.

Jeg gikk ganske systematisk på kartet så jeg skulle få med meg flest mulig uten å gå for langt, men hele runden ble på vel 12 000 skritt ifølge klokka mi. Ja for det ble slik at jeg tok alle stolpene på det ene kartet i Hønefoss. Må jo ha oversikten og fullføre når det ikke var igjen mer enn en 4-5 stykker. 

Havnet på feil side av kirka på den siste, så vi måtte gå tilbake til søndre park igjen og plukke den med oss før vi fant bilen på Petersøya.

Jeg lager mine stolper rosa når jeg har funnet dem, du kan velge en annen farge eller rett og slett fjerne dem fra kartet om du vil det. Jeg synes det er greit å se hvor mange jeg har funnet iløpet av dagen. Etter dag en er jeg på 448 plass i Ringerike kommune. Så det er ikke bare jeg som driver med dette her. På statistikken kan du velge om du vil se kommuneoversikt eller en nasjonal oversikt. Stygt redd for at det blir litt kjøring i sommer.

Glad mandag

Glad mandag ja... hva kan man være glad for i dag da. Halve mai har gått og sommervarmen lar vente på seg. Fjellet er fremdeles fult av snø og det er lenge til det blir noen fjelltur på beina er jeg redd. Jeg vil ha litt varme så en kan få satt ut noen planter før de dør inne. De første jeg satte ut er nok døde, så i helga sådde jeg ny blomkarse i verandakassene, så får en se hva som spirer utover sommeren. Om ikke de gamle frøene spirer lenger, så håper jeg de nye frøene gjør det. Jeg skal vente litt med å sette ut tomatplante, chilli og paprikaplante. Sitrontreet tror jeg skal få stå i potte på verandaen om det i det hele tatt skal ut.

Men jeg sliter litt akkurat nå for å kunne fylle et helt innlegg med glede som faktisk er noe å glede seg til da. Og ikke bare drømmer og planer som man har. For drømmer og planer er det mange av, så om bare en liten prosentandel blir noe av, så er det mye å glede seg til framover.

Akkurat nå er det veldig få hundeplaner på tapetet. Jeg skal ikke på noen utstillinger i overskuelig framtid. Jeg skal ikke kjøpe ny valp, jeg har heller ikke planer om valper i år. Jeg skal bare kose meg med de jeg har. Godt jeg har noen å ta av, for de begynner å bli gamle og tåler ikke langturer hver eneste dag lenger. Jeg liker litt lengre turer når jeg først skal gå tur. 

Jeg er glad for alle turer ute i naturen med både hunder og fotoapparat. Om man løfter blikket bitte litt, ja så er det mye man ser som man ellers ikke legger merke til. Jeg har sluttet å bry med med hva andre tror og mener og gjør som jeg selv vil og føler for. Jeg henger meg lite opp i hva andre har lovet at vi skal gjøre, for jeg veit at det veldig sjelden blir noe av. 

Jeg har begynt å sjekke ut hvor det kan gå ann å få til fine solnedgangbilder, slik at sola går ned i havet. Det er langt til vestlandet, så jeg hadde håpet å finne et sted som ligger bitte litt nærmere slik at jeg ikke behøver å vente til sommerferien med å få til noen bra bilder. Men ut fra været nå om dagen så kan det ta en stund før det er garantert solnedgang som ikke blir dekket av skyer.

I går startet jeg opp igjen med Stolpejakten, det kommer det eget innlegg på i morgen. Om jeg får helt dilla tror jeg ikke, men det er greit å ha noe å drive med om ting ikke går som jeg forventer. Det skader aldri å ha en backupplan for å ha ting på stell.

Jeg har bestemt meg for å gi meg med 365+1 fotoutfordring. Etter 135 bilder så var det egentlig bare dumme temaer igjen og veldig mange av dem hadde jeg slett ikke lyst til å leite etter noe bilde som kunne passe til temaet heller. Så når jeg ikke hadde lyst til å fullføre, så kan jeg like godt gi meg nå. Nå kommer sommeren og det blir så mye annet å ta bilder av framover, så mange turer jeg kan ta bilder på. Og forhåpentligvis så kommer jeg til noen nye steder i år som jeg ikke har vært tidligere.

Det er mange kjente steder jeg skal til også, steder jeg oppdaget i fjor som ypperlige turområder. Og når en er på tur så blir det til at en tar et par bilder eller tre.

Jeg gleder meg til ferieturen jeg og Patran skal ha nordover i sommer. Hvor langt nord vi kommer får vi nå se på. Men det hadde vært gøy å passere polarsirkelen i noe annet enn fly. Jeg har jo vært på Svalbard for 20 år siden, og har ingen planer om å dra dit igjen. Men et sted jeg kunne tenke meg å dra er til Færøyene. Men da vil jeg dra sammen med noen som er like glad i å gå tur i åpne landskap som det jeg er. Men det blir nok ikke før til neste år, i år er jo det meste frarådet å gjøre. 

I går hadde jeg mamma og pappa på middag. Egentlig var det jeg som ble bedt dit på lammesteik, men så lurte hun på om ikke jeg kunne lage steika. Jeg hadde jo stekt lammelår mange ganger tidligere. Så da ble det til at jeg disket opp med stekt lammelår og tilbehør til middag. Jeg synes det var knallgodt og det virket det som mamma syntes også. Men pappa var ikke særlig begeistret. Han syntes tilbehøret smakte best. Men en som synes lutefisk smaker godt, kan ikke klage på lammesteik mener nå jeg da.

Selv om retrieverene hadde fått tur tidligere på dagen i går, så ble det en kveldstur med Ronja og Bella til Hølkollen. Dit er det ikke så langt å gå før en får en fabelakig utsikt ned på Frisvatnet. Jeg hadde tatt med meg fotoapparatet i tilfelle det skulle bli en fin solnedgang, men vi dro hjem før sola kom så langt. Det var lunt og godt å gå oppover bakkene, men blåste litt friskt på toppen der krakken står. Jeg skreiv meg inn i boka og så at det ikke hadde vært så mange til å signere siden jeg hadde vært der sist i starten av oktober.

En skikkelig gledelig overraskelse fikk jeg i går også, så nå har jeg skikkelig trua på at det bare går en eneste vei denne sommeren. Ja for om et par uker er det ikke vår lenger, men sommer. Da bør temperaturene klare seg så jeg kan ta av med langbukse og langermet genser annet enn innendørs.

Jeg hadde gledet meg til kinoen startet opp igjen på fredag, men ble skuffet da filmen jeg hadde planer om å se ikke var satt opp etter pausen de hadde. Nå må jeg leie den om jeg vil se, eller så må jeg dra på kino i Oslo. Ingen av delene fristet noe særlig for å si det sånn. Da er det bare å vente på neste brukbare film som blir satt opp. Må jo begynne å bli litt sosial igjen snart.

Det er ikke bare bare å se mørkt på alt. Plutselig får du en lys idé og ødelegger hele greia. Det er ikke bare bare å være kreativ. Plutselig har du en haug med løsninger som mangler problemer. De utakknemlige har som regel bare seg selv å takke.

Det fine med å glede seg til noe er at man kan gjøre det med en gang. Jeg står bare her en stund og øver meg på å gå videre. Jeg står bare her en stund og øver meg på å gå videre.

Livet er en karusell. Noen har alltid fiklet med en skrue.

Jeg er glad for at kattene holder det musefritt her.

Jeg er glad for å ha selskap i livet mitt av de firbeinte, det gir en ekstra glede i hverdagen og ikke minst selskap når jeg er aleine.