Kveldstur til Hølkollen

17. mai kvelden fant jeg ut at jeg skulle lufte de som ikke hadde fått tur tidligere på dagen. Siden det ble skikkelig solskinn, så ble det Hølkollen ved Frisvatnet som ble målet. Ikke så lang tur, men den byr på en fantastisk utsikt.

Vi parkerte ved bommen, men gikk opp til Frisvatnet for å ta noen bilder ved fossen før vi la i vei oppover bakkene. Sola var litt for høyt på himmelen ennå, så det ble ikke noen lav kveldssol å brife med på turen. Jeg var litt usikker på når sola egentlig gikk ned der iforhold til hjemme hos meg.

Det er et veldig idyllisk sted øverst i Strømsoddbygda ved Frisvatnet som har endel hytter rundt seg. Men det er ikke så ofte det er folk på hyttene har jeg inntrykket av. Men kanskje de blir brukt mer i sommer nå som folk ikke kan dra til syden.

Bella har vokst litt siden sist hun poserte på brua over til hyttene. Det var i oktober, så da var hun egentlig bare valpen ennå.

Det er ikke langt opp til snøen i fjellet, så det tar nok fort en måned til før det blir fjellturer uten ski på oss. Men til sommeren skal jeg på telttur i fjellet, i alle fall ei natt.

Det blås rimelig bra så vi gikk ganske raskt derfra for å komme i ly av kollen. 

Frisvatnet er en innsjø i Flå og Ringerike kommuner i Viken. Den har et areal på 0,53 km² og ligger 301 meter over havet.

Hvitveisen blomstret i all sin prakt langs veien.

Det er ikke mange hundre meterne en skal gå oppover før stien tar av fra veien og legger seg rimelig rett opp i skråningen. Noen få svinger er det, men jammen er det raske høydemetere fra bunnen til toppen.

Hverken graset eller lyngen var særlig lang blitt så stien var helt grei å finne.

Vindstille og solskinn gjorde at det ble skikkelig varmt oppover bakkene og jeg måtte stoppe for å kle av meg litt. 

Utsikten er ikke så mye på vei oppover, men man får da noen glimt av Frisvatnet med javne mellomrom.

Stien til Tungehøgda tar av til venstre midt oppe i bakkene, den gikk jeg en gang i fjor. Egentlig ikke noe sti en går mer enn en gang. 

Det lå igjen snø når vi kom opp på toppen, så det hadde nok ikke vært bart her så lenge.

Så kom vi fram til krakken helt ute på pynten og utsikten kunne nytes og beina hviles. Ikke det at det trengtes, men dette skulle være en kose tur og ikke en trimtur. Så da var det bare å kle på seg jakka igjen og sette seg ned i vinden. Det blås ikke så mye, men det var godt drag i lufta.

Det virket som Bella og Ronja var litt nysgjerrige også, for de gikk helt ut på kanten for å ha litt oversikt utover.

Når jeg tok bilder så jeg at Bella var ganske tjafsete i pelsen sin, så når vi kom hjem blei det skikkelig runde med børsten. Da føyk hårene rundt oss på gårdsplassen.

En herlig helg var atter en gang over og en ny arbeidsuke ventet. Men med slikt energipåfyll så er det bare å nyte, på torsdag er det fri igjen og er det oppholdsvær så blir det en ny tur på hundene.

Til slutt gjensto det bare å signere i turboka før vi gikk ned igjen til bilen. Det var ikke mange som hadde vært der siden sist vi var der, men det kan jo være mange som ikke signerer hver gang de er der. Det blir nok ikke siste gangen i år som vi er der. Passelig kveldstur dette her.