Løvetann

Løvetann kom til Norge for ca. 10 000 år siden, altså 5000 år før flere arter ble regnet som "ugras". Det skjedde også da det var en klimaforbedring etter istiden, ved starten på Eldre Steinalder, som varte fra ca. 8300 til 3000 f.Kr. Andre kjente ville planter som nå regnes som "ugras", f.eks. krypsoleie og burot, kom også på den tiden.

Opprinnelig kommer navnet løvetann fra en gallisk opprinnelse. Navnet kommer fra det franske uttrykket "dent de lion" som betyr, løvens tann. Dette navnet fikk den på grunn av bladets tagger som minte om løvetenner. Det franske "dent de lion" har på engelsk blitt forvansket til "dandelion". Det kom til England i 1066, samme året som William erobreren ble kronet. Heter også Löwenzahn på tysk. Løvetanndroger inngår i mange urteteblandinger og i galledrivende ferdigpreparater. Man mener at de fremmer fordøyelsen og stoffskiftet, og de er blitt anbefalt mot gallesykdommer, blodmangel, åreforkalkning og hemorroider. Man har behandlet vitaminmangel (særlig skjørbuk) med den ferske urten.

«Ikke lek med disse gule blomstene. Dere kommer bare til å tisse i sengen i natt» var formaningen en bondekone ga barna sine. «Hvorfor, mamma?» «Se her. Denne planten kalles løvetann på grunn av formen på bladene. Men i Frankrike, hvor den er mer vanlig, kalles den pissenlit, som betyr sengevæting. Det er riktig at løvetann er en sterkt urindrivende urt, og bestanddel i mange blodrensende kurer som i tysktalende land gjerne brukes om våren. Hvem har ikke blåst de hvite, dunete ballene som inneholder løvetannfrøene? Siden de sprer seg sa lett, ble planten, som opprinnelig kommer fra Nord-Europa, spredt over hele verden, og over alt har menneskene utnyttet fordelene ved plantens medisinske egenskaper.

Det latinske slektsnavnet Taraxacum kan være en latinisering av arabisk tarchas qun, som betyr bitter rot. Dette navnet er brukt i en bok fra 1189. Tharachakon er det arabiske navnet på sikorirot, som er i nær slekt med løvetann. Taraxacum skal også kunne bety at den leger øyesykdommer, og arabiske leger brukte løvetann mot disse. Artsnavnet officinale betyr at planten anvendes medisinsk. Liksom i Danmark, England, Frankrike og Tyskland viser det norske navnet løvetann til bladomrisset.
 Blomsten lukker seg om natten. 

Løvetann er en hardfør, flerårig plante som tilhører kurvplantefamilien (Asteraceae). Den overvintrer med en kraftig pelerot, og fra denne kommer det om våren opp en rosett av langsmale til lansettlignende jordblad og 10-30 cm lange, hule blomstrende stengeler. Rikelig av opplagsnæring i roten gjør at overvintrende løvetann kan ha en tidlig og vital blomstring. Dype fjærlappede eller flikede blader som vokser i rosett fra et felles festepunkt. Blomsterstenglene vokser også fra samme punkt, og på toppen sitter det gule blomsterhodet. Kurvene dannes av mange gule, nektarrike og tungelignende blomster. Nøttene, som er utstyrt med en skaftet hårpensel, føres vidt omkring med vinden. Alle deler av planten inneholder hvit melkesaft. Blomstringstid mai-oktober. Siden «løvetann» kan skilles i flere hundre arter, kan planten variere både i form og utseende.

Man samler inn enten hele planten, dvs. skuddet med rot eller skudd og rot hver for seg. Hele planten samles inn om våren før blomsterkurvene springer ut. Røtter uten bladskudd graves opp i hele deres lengde om høsten. Det innsamlete materialet tørkes ved opptil 50’C. Drogen må beskyttes mot insekter (først og fremst møll) og mus. De virksomme stoffene går tapt etter lengre oppbevaring. Løvetann inneholder det ikke-glykosidiske stoffet taraxin, fytosteroler (taraxasterol, homotaraxasterol), slim, inulin (særlig i roten), insoitt, garvestoffer, harpiks, kautsjuk, eterisk olje, kiselsyre, cholin, vitamin B (komplekset) og C og andre stoffer.

Bladene Og roten inneholder et bitterstoff som ligner det man finner i sikori, og både det og inulin gir planten oppkvikkende og fordøyelsesfremmende virkning. Bladene inneholder flavonoider, kumarin-stoffer og vitamin B og C.Løvetann har gunstig innflytelse på stoffskiftet – særlig i forbindelse med kroniske giktformer.
Stimulerer lever og nyrer. Et av de beste midler til å forebygge dannelse av nyrestein. 2 ganger pr. Uke drikkes ca. 1 liter løvetannte på tom mage langsomt i løpet av 15 – 20 minutter. Gjerne som «weekendkur» på lørdag og søndag. 2 teskjeer pr. kopp.Mineralanalyser har vist at løvetann hjelper til med utskilling av blyopphopninger i organismen. Det sies også at løvetann skal være gunstig mot radioaktiv stråling.