Lunefull start

Fredag 1. mai så våknet jeg til noen centimeter med nysnø. Stakkars vårblomstene fikk nesten ikke tittet fram i veigrøfta. Patran tok med seg Ronja i helga, så det ble tur på alle sammen ut til Veme på formiddagen. Fridager er til for å nytes, så det ble en foto tur til Røssholmstranda på ettermiddagen for å se om det var noen traner der. Det var det ikke, men jeg fikk noen bilder av svaner.

Lørdag var all snøen borte igjen og det ble tur på alle hundene rundt om hengebrua. Klesvask ble det da det var fint tørkevær ute. Sengetøyet fra alle sengene ble hengt ut og tørket før jeg skulle henge ut den siste vaskemaskinen med vanlige klær. Før jeg skulle legge meg var jammen de tørre også. På ettermiddagen var jeg en tur i sauefjøset for å se på lamungene og jammen fikk jeg med meg en sauefødsel i samme slengen. Trillinger kom som trillende på ei snor. På bildet er femlingene som ble født to dager tidligere.

Søndag var det på tide med en liten rusletur i byen med Kjersti og Frida igjen. Vi møttes ved Follum og gikk ned til torget og oppigjen ved jernbanen. Vi var skikkelig urbane og var en tur innom Cafe Klint for en pepsi til og med. Skikkelig sosialisering for småjentene, som ikke er så små lenger, bare unge og trenger inspirasjon og sosialisering.

Mandag er siste dagen for verandakassene inne på kjøkkenbordet. Nå er det ikke spådd kuldegrader på natta på en stund, så nå skal de henges ut. Jeg savner kjøkkenbordet mitt til å spise frokosten min. Litt småslitsomt å stå ved kjøkkenbenken på morgenen.

På jobben i dag gikk det med en stund til å rydde opp igjen etter nedvaskingen i helga. Så etter et par timer var kantina møblert igjen, møterommene presentable til det skal komme folk tilbake på jobb og ellers var det egentlig ganske trivelig der. Det er godt når det lukter reint når en kommer på jobb om morgenen og ikke blir møtt med en innestengt vegg av tett luft. På vei hjem plukket jeg opp Patran og Ronja før vi dro innom butikken for å handle middagsmater til resten av uka.



Paprikaene og sitronplantene har klart seg bemerkelseverdig bra så langt i det minste. Skal kjøpe ei større potte til dem i sommer så de kan stå på verandaen, så skal jeg plante ut paprikaene og heller ta de inn igjen når frosten melder seg til høsten.

Tirsdag var det knallvær og det ble utelunsj på jobben. Forholdsvis mye å gjøre så de late dagene er over for min del. Med både datatrøbbel og sykemeldinger så blir det litt ekstra på noen og enhver her. Gleder meg til det blir normale tilstander igjen. På kvelden ble det tur rundt om hengebrua med Ingun og Julie. Trivelig med noen å snakke med på tur.

Onsdag så så jeg at jasminen min hadde begynt å blomstre når jeg satte ut hundene på morgenen. Blomkarsen min ser litt tufs ut, men den kommer seg nok med litt mer stabile temperaturer gjennom døgnet. Jeg har startet på ei ny bok og den ser ut til å være like bra som den forrige, så det blir noen seine kvelder med lesing på senga også.

Torsdag kom med stadig nye utfordringer. Et lite tegn til at regnskapssystemet skulle komme på plass, men jeg kom ikke inn der. Litt typisk at jeg ikke fikk det, men jeg hadde mer enn nok annet å gjøre. Patran hadde laget honningmarinade som hun hadde lagt kyllingfileer i til jeg kom hjem fra jobb. Så var det bare å steike dem med potetsalat som tilbehør. Det var veldig godt, så det kan vi lage flere ganger. På kvelden ble det tur med Ingun og Julie igjen. En liten runde på vel ei mil rundt Linjevollen. Patran dro hjem igjen. og jeg kunne kose meg med bok på sofaen resten av kvelden med god samvittighet.



Natt til Fredag var det fullmåne og når det er fredag så er det helg. Og det er bare å nyte helga som kommer. Da skal jeg ikke gjøre noe fornuftig, bare kose meg og lese, gå tur med hundene og ellers alt som faller meg inn. Husarbeidet får jeg ta søndag kveld om det blir noe. Jeg har hatt en utrolig flott fredag egentlig. Jeg har snakket med Mannen igjen. Det ble ikke så fryktelig lenge for han hadde planer etter jobb. Skjønte at jeg ikke ble prioritert i dag, så da får en håpe på mer tid neste gang. 

Ukens tanke

I dag gikk det virkelig opp for meg...

Du ville ikke mer.

Etter ett år sa du stopp.

Nå fikk det holde.

"Jeg blir hvor jeg er", sa du.

Du har sagt det tidligere, men det var annerledes i dag. 

Det var noe med tonefallet som gjorde at jeg skjønte det.

Jeg har vel egentlig skjønt det før også, men det er jo lov å håpe. 

Du savnet meg når jeg ikke ringte, men hadde dårlig samvittighet når du møtte meg.

Jeg har visst det hele tiden, men allikevel føler jeg meg ikke utnyttet.

Jeg er ikke knust eller lettet, jeg føler bare tomhet.

Det er noe som mangler i livet, da livet ikke dreier seg om deg lenger.