Blomsterspråket

Faktisk skjuler det seg et eget språk bak blomstene du gir til andre. I våre dager har dette såkalte blomsterspråket mistet mye av betydningen, men i gamle dager lå det enda mer i hver bukett enn de flotte fargene og de gode luktene. Samtidig er ikke blomstenes egne språk helt borte.

Blomsterspråket kom til Europa med araberne og ble i riddertiden utviklet til en omfattende blomstersymbolikk. Blomstene og deres farger ble tillagt bestemte psykologiske betydninger. Det østerlandske blomsterspråket bygde på blomstens navn, det vesterlandske på en mer eller mindre vilkårlig valgt symbolsk betydning, som ble tillagt den enkelte blomst. Allerede i middelalderen var liljen symbol på renhet og uskyld, rosen på kjærlighet og glede, forglemmegei på troskap. Grønt betydde håp, gult glede og rikdom, svart betydde sorg. Blomsterspråket omfatter flere hundre blomster.

Blomsterspråket stammer fra Orienten, der denne kunsten kaltes selam. Ved hjelp av blomster kunne en i hemmelighet meddele tanker og følelser til hverandre. Skikken skal være oppfunnet av haremskvinner, dels som tidsfordriv, dels for å innlede eller opprettholde kjærlighetsforhold utenfor haremet. Til hver blomst var det knyttet en bestemt mening.

Blomsterspråket ble tatt opp i Norden på midten av 1800-tallet. Overtro sa allerede at til syke måtte en ikke gi hvite, men røde blomster. Rødt er symbol for blod og liv. Lilla blomster vitner om god vilje hos giveren, også gul og oransje er positive. Det er uheldig for den syke om blomstene blir lagt på sengen. Plukker en blomster fra en grav og kaster dem,vil det komme spøkelser på stedet der de ble kastet.

Blomsterspråket ble utviklet videre ved at enkelte personer, slekter, fyrstehus, politiske partier og nasjoner valgte en bestemt blomst som sitt kjennetegn eller symbol. Adelsslekten Bourbon hadde lilje (fleur de lys). I Rosekrigene, borgerkrigen i England 1452-1485, hadde huset Lancaster en rød rose i sitt våpen, og huset York hadde en hvit rose i sitt. En rød rose er kjennetegn for Det norske Arbeiderparti, men kommunist-rosen fra Tyskland er eldre.

Rød: «Jeg lengter etter deg».

Mørkerød: «Jeg venter på deg».

Rosa: «Jeg er forelsket i deg».

Orange: «Jeg er din venn».

Gul: «Du er solen i livet mitt».

Hvit: «Jeg tror på din kjærlighet».

Lilla: «Jeg ønsker deg lykke og hell».

Blå: «Jeg lover å bli ved din side til døden skiller oss.»

Røde roser betyr: «Jeg elsker deg».

Hvite roser betyr uskyldig, platonisk kjærlighet, jomfruelighet og renhet.

Lilla roser symboliserer mistenksomhet og misunnelse.

Ferskenfargede roser betyr: «Unnskyld».

Gule roser betyr: «Jeg håper…».

Nyperoser betyr: «Jeg forsvarer deg».

Små, røde roser betyr: «Alt er nytt for meg, gi meg litt tid».

Én enkelt blomst: «Du er alt for meg».

To blomster: «Jeg vil reise bort med deg».

Tre blomster: «Jeg vil treffe deg igjen og ha en fremtid sammen med deg».

Fire blomster: «Jeg respekterer deg og takker deg».

Fem blomster: «Jeg vil gjøre alt for deg».

Seks blomster: «Jeg tror ikke på dine løfter».

Sju blomster: «Jeg elsker deg».

Åtte blomster: «Jeg er din inntil døden skiller oss».

Ni blomster: «Jeg vil være alene med deg».

Ti blomster: «Vil du gifte deg med meg?»

Én rød rose: «Jeg begjærer deg».

Tre røde roser: «Jeg elsker deg».

Sju røde roser: «Jeg er din for evig».

Tolv røde roser: «Sterkere kan jeg ikke uttrykke min kjærlighet».

Én rød rose, pluss to røde knopper: «Dette må holdes hemmelig».

Én hvit rose: «Jeg vil heller dø enn å bli sveket» eller «Jeg kan ikke».

En krans med roser: «Dyd har sin belønning».

Sju gule roser: «Styrke og utholdenhet».

Én rose m/torner: «Jeg dør av lengsel etter deg».

Én ferskenfarget rose: «Anstendighet og uskyld».

Én rosekvist: «Jeg er ulykkelig fordi du ikke er her».