Kom mai du...

Akkurat nå

Nyter jeg livet og venter på sommeren. Restriksjonene er på hell og livet tar seg til så smått om senn ser det ut til. Det går rykter om at kinoene skal åpen igjen og en kan feire opptil 50 personer samlet og ikke holde mer enn en meter avstand. Ser ut til at flere tar til fornuft og senker skuldrene. 

Ukens favorittdag
Må være, lørdag. Da fikk jeg oppleve trillingfødsel i sauefjøset. Det får du se bilder av på tirsdag. Eller i dag, for nå skal jeg dra for å møte Kjersti og Frida for en bytur i solskinnet. 

Ukens irritasjon

Jeg tror ikke det har vært noen irritasjon denne uka, ikke som jeg husker i det minste. Så da kan det ikke ha vært det helt store i det minste. Det irriterte meg ikke at jeg våknet opp til hvite jorder første mai engang. Det er jo så lite som kom og det er spådd mange varmegrader framover, så da er det bare å bruke en velfortjent dag inne til man blir litt i overkant rastløs.

Ukens opptur
Torsdag må det bli, selv om det ikke er mai engang, men den siste dagen i april. Data trøblet på jobben ser ut til å komme til endes i neste uke. Alle kontorer er ryddet og kantina er tømt og klar for fullstendig nedvasking og vinduspuss. Jeg vasket både klær og hus hjemme også, så det skulle være klart til å nyte mai når den inntraff med sin  obligatoriske fridag. Patran lånte med seg Ronja når hun ble hentet. Da kan grinda i trappa åpnes opp og alle hundene inntok sofaen for kvelden.

Det kom ønske fra produksjonen om kake på tirsdag, og ikke bare en kake, men spesifikk kanelsnurrer. Det er ingen Toropose for kanelsnurrer, så da ble det bollepose med kanel og sukkerfyll. Det luktet godt i hele gangen så fristelsen var stor før lunsj. Alle snurrene ble borte innen dagen var omme.

Ukens anbefaling

Før påske fikk jeg steinsprut i hjørnet på ruta og etterhvert så ble sprekken bare lengre og lengre. På onsdag fikk jeg time til frontruteskifte hos Riis bilglass. De hadde gratis lånebil imens, så da slo jeg til. Leverte bilen tirsdag ettermiddag og plukket den opp etter jobb på onsdag.

Ukens dikt

Jeg klarte ikke å ta øynene fra den veltrente kroppen hans.

Jeg så hvordan uniformen satt som støpt på de brede skuldrene.

Hvordan den knivskarpe pressen fulgte de muskuløse beina nedover.

Blikket mitt møtte tilslutt hans mørkeblå øyne, 

omrammet av mørke vipper, da han satte på seg uniformslua.

Det litt for lange håret krøllet seg ned på den kritt hvite kragen.

"Sees", sa han til meg før han lukket døra etter seg.

Jeg slukket lyset og forsøkte å sove videre.

Han er svaret på alle mine drømmer, håp og gleder.

Han er blitt min beste venn.

Han veit mine innerste tanker, han har sett mine mangler og feilskjær.

Men avlikevel elsker han meg.

Ukens generelle tips