Etter snart å ha levd halve livet så synes jeg at jeg begynner å få det til rimelig greit på egenhånd. Man har jo feilet litt opp gjennom, men som jeg har nevnt tidligere. Fortiden er ingen havn, det er et fyrtårn. Det som har skjedd kan vi ikke endre på, eller beklage eller angre på. For akkurat der og da var det akkurat det du ville.
Jeg har enda mye å lære å om leve, men det føles som jeg begynner å få dreisen på å være meg.
Synne Vo synger "lær meg å bli meg!", det er også en oppgave som strengt talt skulle gått av seg selv, hvem andre kan vi være? Men venter vel fremdeles på det beste... for om jeg har opplevd det beste i livet allerede... hva har jeg igjen å leve for da? Du må bli bevisst på tankene dine og din holdning til grubling og bekymring. For selv om man ikke kan kontrollere fremtiden og døden, så kan man kontrollere hvilke tanker man skal bruke tid på.
* *
En ting er i alle fall sikkert, at jeg hadde fått betydelig dårligere livskvalitet uten mine firbeinte. Uten turer i skog og mark, uten fotoapparatet, uten noen planer for morgendagen. Det fine med planer er at det er til for å endres om det skulle komme noe i veien. Akkurat nå er planen å dra på kino igjen når den åpner rundt 15. mai i Hønefoss.
For å være helt ærlig så kunne jeg ikke tenke meg et liv uten noe dyr overhodet. Tenk så mye glede en går glipp av. Jo da en slipper mye vasking også, men jammen veier det opp for all gleden de bringer med seg.
Hundene sier ikke neitakk til å bli med på tur eller på noe annet jeg finner på. Ikke kattene heller, spesielt ikke Oliver. Han klarer ikke å stå imot en skautur, og skal jeg gå langs veien må jeg være sikker på at han er inne når jeg går. Er han ikke det kommer han plutselig sprettende etter oss nedover bakken.
Bella er så si ferdig med å røyte, mens Harley bare såvidt har begynt å kaste vinterpelsen sin.
Det gjenstår litt jobb for å få Oliver til å posere på bilder, men dette var det nærmeste jeg kom posering i hvitveisen når vi var på skautur.
Du kan øve på å bruke mindre tid på bekymring og grubling - og mer tid på å faktisk leve livet mens det skjer. Og så er det selvfølgelig ingenting i veien for å ta forholdsregler.
En ting er i alle fall sikkert, at jeg hadde fått betydelig dårligere livskvalitet uten mine firbeinte. Uten turer i skog og mark, uten fotoapparatet, uten noen planer for morgendagen. Det fine med planer er at det er til for å endres om det skulle komme noe i veien. Akkurat nå er planen å dra på kino igjen når den åpner rundt 15. mai i Hønefoss.
For å være helt ærlig så kunne jeg ikke tenke meg et liv uten noe dyr overhodet. Tenk så mye glede en går glipp av. Jo da en slipper mye vasking også, men jammen veier det opp for all gleden de bringer med seg.
Hundene sier ikke neitakk til å bli med på tur eller på noe annet jeg finner på. Ikke kattene heller, spesielt ikke Oliver. Han klarer ikke å stå imot en skautur, og skal jeg gå langs veien må jeg være sikker på at han er inne når jeg går. Er han ikke det kommer han plutselig sprettende etter oss nedover bakken.
Bella er så si ferdig med å røyte, mens Harley bare såvidt har begynt å kaste vinterpelsen sin.
Det gjenstår litt jobb for å få Oliver til å posere på bilder, men dette var det nærmeste jeg kom posering i hvitveisen når vi var på skautur.
Den totala lyckan kan vi kanske aldrig uppnå men vi, som har förmågan att hitta glädje i de små sakerna, är förmodligen lyckligare än de som inte kan det. Du har dina djur och är lycklig med dem, även om någon fattas ;) Jag skulle också gärna ha något djur men vill inte binda upp mig och en hund orkar jag inte sköta och aktivera som den förtjänar. Då skulle det vara egoistiskt av mig att skaffa en ny hund. Men jag tar chansen om jag träffar en hund som vill hälsa när jag är ute :D
SvarSlett