Solnedgang på Nedre Kollsjø'n

Årets første tur til Nedre Kollsjø'n og to stykker som var kjempefornøyd med å få være med på tur aleine. De var ikke fult så fornøyde  med å posere til tider, det var jo så mye de skulle ha sjekket ut og undersøkt isteden for å stå rolig på steiner og stubber.

Hvem skulle trodd at disse her var 10 og 8 år? Virvelvind på tur, men Mounty begynner å ta det litt roligere. Akkurat det trenger han ikke, for han er jo så treg og lat fra han var valp egentlig. 

Da vi kom til "Hotellet" som hytta midt på vannet blir kalt, har de tatt vekk krakken som pleide å stå i solveggen. Akkurat det var litt synd, for utsikten ned til vannet er helt utrolig flott. Så det ble ikke noe stopp der annet enn for å få tatt et bilde. Da fikk vi brått litt god tid for å nyte solnedgangen i enden av vannet. 

Jeg fant ut at det var bare å finne blåmerka stien innover til Tjuvenborgen og ta av i neste stikryss så vi kom til enden av vannet.

Bekken var veldig liten og det var skikkelig tørt i lyngen. Det kråset under skoene når vi tråkket på mosen. Hadde mine tvil om hvor stor fossen var når det var forholdsvis lite vann i bekken.

Godt og varmt var det egentlig selv om det led mot kveld. Myggen hadde tatt plass, men den var ikke for innpåsliten ennå. Men det kommer nok når varmen kommer skikkelig.

Mounty skulle drikke litt, men der er det forholdsvis bratt fjell så han plumpet ut i vannet. Da fikk han seg en svømmetur i samme slengen.

Men det var ikke bare bare å krafse seg opp på slett fjell for å komme på land.

Han syntes nok jeg brukte i overkant lang tid på å knipse noen bilder av han før jeg hjalp han opp på land igjen. Vannet var overraskende varm til å være så tidlig på året. Ikke det at det fristet for en svømmetur altså.

Vi fortsatte nedover til fossen, for jeg hørte buldringen lang vei. Ergo var den ikke så liten heller.

Det var ikke fuktigere nedover i lyngen, så jeg håper virkelig det blir noe mer regn framover så vi får skikkelig bløyte til det som gror. Ikke er det trivelig med stor skaubrannfare til enhver tid heller.

Hundene ble bundet, for jeg ofrer ikke livet med dem i bånd på tuppen for å få tatt et bra bilde av fossefallet.

Mange liter i minutter som renner utfor her.

Men ikke mange meterne unna så ser det ut som en stillfaren liten bekk som renner ut av vannet.

Over brua tilbake til stien for å gå til andre siden av juvet. Må jo se rett på fossen når en først har så god tid og venter på at sola skal gå ned.

Når en har sett dette noen ganger så blir en ikke veldig imponert over Djevelens punsjebolle i Åsa.

Skulle vel egentlig vært i bunnen av fossen en gang, spørs om jeg må se om jeg kan få det til en gang. Kan bli fine bilder midt i fossen når det er litt mindre med vann der.

God utsikt til et magisk skue

Motsol er ikke det beste utgangspunktet, men jeg får prøve å få til en morgensol her en gang i sommer.

Det er vel ikke noe sted en koser seg mer enn ute i naturen.

Litt usikker kant mot fossen og ikke minst stup bratt ned. Så hundene har best i å bli bunnet langt fra kanten. De var ikke særlig fornøyde denne gangen heller, men satte seg nå ned for å vente til jeg var ferdig med å ta bilder.

Neste års juletre, slipper barnåler som ligger strødd etterhvert da.

De rødlige fargene uteble denne kvelden, men det er et flott skue og nyte uansett.