Påskeegg kan være flere ting, som for eksempel kokte egg som spises påskemorgen med eller uten dekorerte skall. Malte eggeskall kan også brukes til pynt og kalles påskeegg. Andre former for påskeegg er godterier formet som egg eller egg av papp eller plastikk som brukes som emballasje til søtsaker. Det er vanlig at barna får påskeegg med smågodt til påsken og at de voksne gjemmer påskeegg som barna skal lete opp. Da blir det gjerne sagt at det er påskeharen som har lagt ut eggene.
Easter Egg (påskeegg) kalles også hemmelige beskjeder, morsomheter, bilder eller lignende, som er skjult i dataprogram. Det kan være programskapernes ønske om å bli kreditert for sitt arbeid eller en humoristisk beskjed. Leting etter slike påskeegg i en programvare har blitt sammenlignet med å lete etter fysiske påskeegg.
Forestillingen om påskeharen som legger ut egg som barna skal prøve å finne, er først dokumentert i Tyskland på 1600-tallet. Denne skikken spredte seg raskt i andre halvpart i andre halvpart av 1800-tallet, da produsenter av leketøy og søtsaker så de kommersielle mulighetene i å lage og omsette påskeharer og påskeegg. Påskeharen er en fremstilling av en hare brukt som dekorasjon eller symbol i forbindelse med påskefeiringen. Det ble sagt at det var påskeharen som kom med påskeeggene til barna. I mange familier har man skikken med å gjemme påskeegg med godterier som barna skal lete opp. Som symbol på påsken har likevel ikke påskeharen fått noen fremtredende plass i Norge.
Den moderne forestillingen om haren som legger ut egg går etter alt å dømme tilbake til Pfalz, Elsass og tilgrensende områder i Tyskland. I 1682 publiserte Georg Franck von Franckenau en avhandling på latin, De ovis paschalibus (Om påskeegg). Det heter her at påskeharen legger egg som den gjemmer i gress og kratt i hagen. De voksne moret seg over barna som lette etter eggene. Tradisjonen knyttet til påskeharen var lenge ukjent i store deler av Tyskland, men spredte seg raskt da leketøys- og godteriindustrien begynte å produsere harer som påskesymboler etter 1850. Nå begynte man også å lage postkort med påskeharen som motiv.
Harens (og kaninens) store forplantningsevne har gjort den til et symbol for fruktbarhet. Når fuglene la egg og harene fødte mange unger om våren, ble de symboler for livet som våknet opp etter vinterdvalen om våren. Haren var også et populært motiv i kirkelig kunst. En forestilling om at haren kunne reprodusere seg uten å miste jomfrudommen, gjorde at jomfru Maria i noen illuminerte manuskripter er fremstilt sammen med harer. Et velkjent motiv er også tre harer med felles ører, som skal symbolisere Treenigheten. Da påskeharen bringer gaver til barna kvelden før en stor høytid, har den også noe til felles med julenissen.
Egg har imidlertid en lang historisk tradisjon knyttet til feiringen av påske. Tidlig i middelalderen ble egget brukt som et bilde på Jesu oppstandelse og anvendt i påskeforkynnelsen. På bilder av jomfru Maria er egg i noen tilfeller avbildet i bakgrunnen som et symbol på jomfrufødselen. I høymiddelalderen innførte kirken en benedictio ovorum, der man ba Herren velsigne egg. Fortsatt bringer noen katolikker egg og andre matvarer til kirken påskesøndag for å få maten velsignet. I Nikosia på Kypros holder erkebiskopen en mottagelse etter messen påskesøndag hvor han velsigner rødmalte egg som deles ut til de tilstedeværende. Han holder et egg i hånden, som gjestene slår sine egg mot (se nedenfor om kamping i Norge). Eggene er et symbol på Jesu blod. Det å male påskeegg er en svært gammel kristen tradisjon som i Tyskland kan føres tilbake til 1200-tallet.
I mange norske hjem er egg en vanlig rett på frokostbordet påskemorgen. Mye tyder på at denne skikken de fleste steder ikke går lenger tilbake i tid enn til cirka 1900. Det kan ha en viss sammenheng med at hønsehold ikke var så vanlig i eldre tider. En avisartikkel fra 1770 viser imidlertid at man spiste egg til påske i Trondhjem. Det kan ha en sammenheng med at en stor del av det ledende borgerskap her var innvandrere fra Danmark og Tyskland.
I Vest-Agder og Rogaland pleide gifteferdige ungdommer å gi hverandre påskeegg i gave. På 1800-tallet ble det også praktisert en påskeskikk på Sør-Vestlandet som gir assosiasjoner til en fruktbarhetskultus. Da jentene gikk til kirken, tok de med seg et kokt egg som de plasserte mellom brystene og bar dem der hele dagen. Egget ga hun siden til den gutten hun likte best.
Uansett bruk var det vanlig å fargelegge eller dekorere eggene. Ville man ha brune egg, kunne man koke dem i kaffe. Ville man ha gule egg, kunne man koke dem sammen med høy eller løk. Nå for tiden er det mest vanlig å dekorere eggene med vannfarger eller tusj. Før var det vanlig å dekorere hardkokte egg, men man kunne også blåse ut innholdet og dekorere eggeskallet. Skikken med å dekorere egg kom trolig til Norge med innflyttere omkring 1800. I Sverige blir påskeegg med farger omtalt for første gang i 1775.
I mange land har det blitt arrangert leker eller konkurranser der påskeegg har vært det sentrale element. Det kunne være kappspising, eggerulling eller såkalt kamping. Kamping ville si at to personer støtte hvert sitt rå egg mot hverandre. Den som fikk en bunk eller stekk i sitt egg, var taper og måtte gi fra seg et egg til motparten. I Norge ble det drevet kamping i byene i Telemark og på Lista. Spesielt i Skien var dette en populær sport, som kunne samle hundrevis av gutter i tiden før påske. Kampingen dabbet av omkring 1900, og var helt borte omkring 1910. Denne skikken må utvilsomt ha blitt innført til denne regionen fra utlandet.
I mange land har man utviklet dekorasjonen av påskeegg til en egen kunstart. De mest berømte påskeeggene er likevel de juvelbesatte påskeeggene som ble laget hos juvelérfirmaet Fabergé for de russiske tsarene Aleksander 3 og Nikolaj 2 mellom 1885 og 1917. Av disse er 57 bevart. Eggene ble gitt som påskegaver til tsarenes koner og mødre.
