Kalver i Karivika

 

Det gikk lang tid før det ble noen kalver i Karivika i år. Men godt ut i juli dukket de opp. En dag jeg hadde kamera med meg i bilen, svingte jeg innom og stoppet i veikanten etter jobb.

Her er det ingen mamma'r å passe seg for, for dette er kalver av melkekyr. De er på egenhånd innen veldig kort tid. Egentlig burde de gått sammen med noen gavmilde ammekuer så de fikk litt kos og støtte i livet.

Litt nysgjerrige, men samtidig litt skeptiske.

Jeg satte meg ned jeg så de kunne ta seg en tur bort om de følte for det, men de holdt seg helt rolig i elvekanten. Så da ble det ikke til at jeg gikk nærmere.

De gikk litt fram og tilbake og kikket på meg. Jeg småsnakket litt til dem, men fikk ikke noe respons på det nei.

Ingen fare om at disse skal gå tomme for vann med det første.

Later som de ikke er interesserte i meg, men jeg ser de følger med.

Jeg kunne bli med pappa en torsdag når jeg har ferie, da han forer dem med mjøl. Da hadde de nok kommet løpende.

En svart kalv der

Glatt fjell er ikke det beste for kalveklauer.

Halvmåne i panna

Bare den eldste hadde bjelle på seg, de regner nok med at de holder seg samlet om de skulle stikke av.

Ikke godt å vite hva disse pønsker på...

Ingen grunn til å stresse seg opp.

Kutitt som bondekone

 

Når bonden og bondekona er på ferie så hører det med en liten runde blant kuene i utmark også. Jeg går ikke bort for å klappe dem når de er ute, jeg vet ikke om jeg er på riktig side av kua og hennes kalv. For kalvene vaser mellom mødrene og da kan jeg fort ende opp i midten. Da er det kjekt å ha med kamera. Da kan jeg zoome inn og sjekke de på avstand. 

Første dagen jeg skulle sjekke dem hadde de selskap av en bønsj hvite store saker, så da utsatte jeg oppsynet til dagen etter. Jeg hadde med meg kamera på jobb og fulgte med på noFence appen på telefonen før jeg dro fra jobb. Om de var langt til skogs kunne jeg dra hjem og spise før jeg så om de nærmet seg veien. Det viste seg at de gikk langs veien når jeg var på vei hjem, så da ble det stopp for å sjekke.

I appen så har hver ku sin dings på skjermen, så da er det enkelt å se om en har fått sett alle sammen. De gikk litt spredt, så desto enklere å sjekke at en ikke hadde oversett noen. 

Kalvene er ganske freidige og slett ikke avhengig av mamma'n sin. Jeg skulle se spesielt på en kalv, så da ble det fokus på øremerkene. Ikke alltid like enkelt, men han hadde det bra den det gjaldt. Så da var det bare å følge med neste gang også. Når de går der det er kvist og stubber så er det fort gjort å rispe seg. Sår og fluer er lite tess på sommeren.

Jeg koser meg med dyra, så det hender jeg stikker innom om jeg ikke skal se etter dem også. Setter stor pris på at jeg er velkommen både for kos og bilder.

Det så ut til at dyra hadde tenkt seg langs veien, så da trakk jeg litt opp i skråningen så de kunne passere.

Dyr er vel det eneste jeg har tålmodighet med, så etterhvert ble dyra ganske samlet. De hadde nok en plan på hvor de hadde tenkt seg.

Når man står slik å knipser så blir det brått mange bilder. Ikke alle blir like fine, men mange blir bra.

En pit stopp for påfyll for kalven.

Brått er det gått en time før en får sukk for seg.

De holdt øye med meg, men fortsatte å spise. Kikket opp når det klikket i kamera til de skjønte at det ikke skjedde noe om lyden kom. Da fortsatte de med sitt. 

Kalvene var mer nysgjerrig på meg enn mødrene sine.

Sola steiket ganske bra, så det var svalere i skyggen.

Kjekt med slike stubber for meg, om jeg klatrer opp på en så ser jeg brått litt lenger. Buskene på denne gruppa har vokst mye på kort tid.

Det virker ikke som mødrene er særlig opptatt av hvor kalvene er til enhver tid heller.

For å være helt ærlig så var de ganske gavmilde mot alle som ville ha en melkesup.

Jeg tror hun skjønte at dette ikke var kalven hennes, egentlig ikke noe kalv i det heletatt. Mer ei kvige.

Etterhvert kom kalven også, så da sto de å drakk samtidig. Tålmodig denne kua her.

Bare å forskyne seg om du er tørst. Også så lenge som hun sto rolig.

En stund var det litt barnehage der, da hadde denne tålmodige kua 5 kalver og denne bjellekviga rundt seg og alle de andre holdt på med sitt.

Dem er nå pene da synes jeg.

Like glad hver gang de spør om pass jeg.

Tankefullt sjarmtroll.

Det er ikke mye vann i bekken nå

De må spise utrolig mye, for det er ikke ofte en ser de ligger å drøvtygger. Som regel går de rundt og spiser.

Ber om kos når du ser slik ut

De spiste seg nærmere og nærmere og ringet meg inn, så jeg fant ut at jeg skulle gå mot bilen. Jeg hadde jo sjekket alle jeg skulle sjekke.

Til dagens ungdom

Lik det eller ikke, men dette er sannheten. De tenker kanskje aldri på det, men de som nå er bestemødre gikk med superkorte miniskjørt, stramme bukser, høye støvler og mange gikk ikke engang med bh (ikke truse heller) De hørte på ABBA, Led zeppelin, The who, The beatles, The rolling stones, Jimi hendrix og Janis joplin. De kjørte Mini Cooper og kraftige motorsykler. De røyka, drakk gin og tonic, whisky og hvem vet hva annet. De dro på musikkfestivaler, satt i gjørma, og festivalen varte i 3 dager, og kanskje til og med danset nakne i mengden (de gjorde det). De levde, og levde livet, de var sammen hele tiden fordi de ikke hadde internett, smarttelefoner eller sosiale nettverk, og de fulgte ikke mye med på TV heller. De kom hjem klokken fem og gikk på jobb den morgenen. Lær dette: Du blir aldri så kul som bestemora de var. 

Nei det er ikke min generasjon jeg sikter til, så gammel er jeg ikke. Men jeg vokste heller ikke opp med mobiltelefon og internett. Jeg har heller ikke vært på musikkfestival i tre dager til ende og sitti i leira. Det nærmeste jeg kommer musikkfestival er Hallingmarken. Det er det tre år siden jeg var på.

En har grunn til å tenke litt over generasjonsskiftene. Er det mine foreldre som gikk glipp av mye i oppveksten eller er det mine barn som har hatt den beste oppveksten? Mine foreldre måtte tenke selv og ta stilling til mye i ung alder. Min onkel dro på sjøen som matros når han var 14 år. Jeg hadde ikke sendt min sønn til sjøs som 14 åring. Når jeg var ung kunne man få jobb etter 9-klasse, i dag får du knapt jobb uten fagbrev eller høyskole. 

Hvordan blir livet til de som er unge i dag? Blir livet en dans på roser, eller blir det tunge mørke skyer som henger over dem... Hvor selvstendige er dagens unge mot det vi var, eller det våre foreldre var når de var unge? 

 

Rabarbra

Kjenner du planten med de store, grønne bladene og en lang, rød stilk? Rabarbra (Rheum officinale Baillon) er en svært lite krevende flerårig grønnsak. Rabarbra blir ofte feilaktig regnet blant fruktslagene. Dette skyldes den sure, fruktlignende smaken, og det at den i hovedsak brukes til desserter.

Rabarbra kommer opprinnelig fra Sentral-Asia og kom til Europa på 1700-tallet. I Norge dyrkes rabarbra i hager, i veksthus og på friland. Rabarbra er egentlig en grønnsak, men blir brukt som en frukt. Dette fordi dens kjøttfulle og saftige stilker er ideell til kompotter, safting og sylting. Planten består av flere lange, kraftige og saftige stilker som vokser ut fra en rotstokk.

Grønnsaken krever svært lite stell. Men stedet må vurderes nøye. Den flerårige planten kan ikke plantes på nytt i de første årene. Røttene til den frostmotstandige grønnsaken må etableres godt. Rabarbra bør ikke høstes før i det andre året. Det ideelle stedet for rabarbra er sol til delvis skygge. Jorden må være fuktig og porøs. Siden rabarbra forblir i jorden i lang tid, må jorden være godt bearbeidet. Fjern alt ugress, bland kompost og organisk gjødsel i jorden og vend den godt. Så lar du jorden hvile i to eller tre uker.

Så er det på tide å sette ned grønnsaken. Den enkleste måten å gjøre dette på er å bruke rotstokker som du får fra spesialforretning, gjør det selv-butikker eller hagesentre. Plant roten 2-5 cm dypt og hold en avstand mellom plantene på 70 til 100 cm. Frø fra rabarbra anbefales ikke, fordi de er vanskelige å få til.

Når du høster av rabarbraen, så kommer det stadig nye skudd på planten. Det er de nye skuddene vi ønsker å bruke, og ikke de som har stått lenge og blitt trælete. Kutt ned blomsterstengelen så tidlig som mulig, slik at planten ikke bruker opp næringen til å blomstre. Rabarbra har en syrlig smak som skyldes et høyt innhold av oksalsyre og eplesyre. Det finnes flere sorter rabarbra og de med røde stilker har lavere syreinnhold enn de grønne.

Rabarbra bør renses før bruk. Kutt av topp og bunn og del opp i passe biter. Rabarbra kan spises naturell, men da gjerne med litt sukker. Den er frisk og syrlig i smak og passer godt til grøt, suppe og kompott. Brukes til saft, sylting og hjemmelaget vin, og er også god til fyll i kaker og pai. Rabarbra kan fryses. Kutt opp i ønskelige biter og frys ned.

Den spiselige rabarbrastilken inneholder aktive ingredienser som kalium, som sies å være dehydrerende. Innholdsstoffer som magnesium, jern, fosfor og jod sies å ha positiv virkning på det kardio-vaskulære systemet. Tannin, glykosid, eteriske oljer, eple- og sitronsyrer.Rabarbra har lavt energi - og fettinnhold, samt et høyt innhold av kostfiber som er gunstig for fordøyelsen. Egenskapene gjelder ved inntak av minst 100 g vare.

Rabarbra skal være hel, fast, spenstig og ren, uten skader eller slim. Den skal ikke være for lett å knekke, men heller ikke slapp. Drivhusdyrket rabarbra er noe tynnere enn frilandsdyrket. Du kan bare spise stengelen på rabarbra. Fjern bladene straks, og kast dem i komposten. De inneholder den giftige oksalsyren som kan føre til nyresvikt eller fordøyelsessykdommer.

Lagres ved 0 - 2°C . Rabarbra har ganske god holdbarhet og kan holde seg i uker ved lav temperatur og riktig luftfuktighet. Holdbarheten kan også forlenges ved å pakke rabarbra inn i plast.

Blomsten skal helst tas bort, men om den får vokse fritt så blir den fort 2-3 meter høy.