Alle fantastiske ting

 

Som overskriften sier så har dette vært en helt utrolig nydelig uke. Det startet på torsdag egentlig da Siv som jeg jobbet sammen med tidligere, fikk jobb hun skal starte i på onsdag, Det måtte feires med biff og dessert på Pampas. Pampas har liksom blitt vår restaurant, det er jo biff som gjelder når en skal spise ute.

På fredag hadde jeg og Kjersti billetter til en forestilling på Edderkoppen. Det var en helt annerledes forestilling enn vi forventet, veldig gripende og han spilte med publikum ikke mot dem på en måte.

Kan du nevne hundre ting som gjør livet fantastisk? Tusen? Hva med en million? Mamma er på sykehus. Pappa sier at hun har «gjort noe dumt». Så jeg lager en liste. En liste over alle fantastiske ting i verden. Ting som gjør livet verdt å leve.

Alle fantastiske ting er historien om gutten på sju år som får en idé på sykehusets venteværelse etter at moren prøvde å ta livet sitt. I et forsøk på å hjelpe sin kronisk deprimerte mor, lager sønnen en liste over ting som gjør livet verdt å leve. Listen blir til et livslangt prosjekt. Mange år og tusen bidrag senere har den fått sitt eget liv, og fulgt gutten gjennom vanskelige og lykkelige perioder i hans liv. Dette annerkjente enmannsshowet er en hyllest til det tilsynelatende ubetydelige, som å sykle i nedoverbakke.

Gjennom improvisasjon, humor og i samspill med publikum inviterer den prisbelønte skuespilleren Henrik Mestad deg med inn i historien. En historie som har sjarmert publikum verden over; en varm, morsom og oppløftende historie om alle fantastiske ting som gjør livet verdt å leve, og som berører oss alle. Regi Bjarte Hjelmeland

Det er litt spesielt når publikum sitter på scenen og omgir skuespilleren. Noen medvirker som statister og noen får korte replikker.  Fasinerende konsept. 

Når forestillingen var slutt så måtte vi sjekke ut "Grass Roots Square", det kommer det et eget innlegg om en annen dag. Har du ikke hørt om dette sier du? Det hadde ikke jeg heller før jeg tilfeldig kom over det på en blogg for en stund siden.

Vi måtte litt forbi der vi parkerte bilen for å komme til Teatergata og krysset Munch gate. Så nå har jeg gått opp den berømte Hotel Cæsar trappa. Det er faktisk en god del år siden den serien ble tatt av tv-skjermen. Men bedre seint enn aldri.

Klok av erfaring så er det vanskelig å få bord på restaurant i Oslo en kveld i helga. Så da dro vi rett til Sandvika på Egon. Der er det alltid et ledig bord. Men på fredag var det nesten fult. Innen vi hadde fått maten og begynt å spise så hadde endel gått.

Så det ble biff for andre kvelden på rad fredag. Vi ble fort mette, så ingen dessert da, selv om vi godt kunne feire at Kjersti akkurat har startet i ny jobb også. Heldige disse venninnene mine som har fått nye utfordringer jobbmessig.

Når vi fant det for godt å dra hjem så var det så si tomt der. Lørdag var jeg på skautur i ukjent terreng med Inger Synnøve og søndag var det Fønhustur med Wenche Lill. Mandag var det kino med Ingrid, så de siste dagene har hatt fult opplegg. Så jeg kan nesten føye til alle fantastiske ting for egen del også.

Lunsj ved Nedre Kollsjø'n

 

Etter at vi hadde plukket blåbær så ble det en liten biltur opp til Nedre Kollsjø'n for å spise nista. Vet ikke helt om jeg tør å dit noe mer, for der ble jeg jammen gjenkjent gitt.

Vi kjørte bort til Hotellet for å parkere der da Ingrid ikke er i form til langtur etter at vi hadde tråkket rundt og plukket bær. Til en forandring så var det noen der. Det sto to hunder ute og når den ene kom bort så gikk jeg ut og hilste på den da.

Jegeren kom ut av hytta og fortalte at jaktkara hadde middagshvil og ladet opp til ettermiddagsrunden. Så spurte han om jeg hadde denne siden... Siden? Ja er det du som har denne siden. Jo jeg innrømmet at jeg hadde denne siden på nettet. Så ymtet han frampå at jeg var en smule freidig som hevdet at jeg ville ha hytta hans. Busted.

Godt og varmt, men jammen var det dårlig sti langs vannet iforhold til hva det pleier. Var det bare jeg som pleide å være der? Nå har jeg ikke vært der tidligere i år, og det virket ikke som mange andre hadde vært der heller i år.

Forholdsvis lite vann der også, så jeg var litt spent på hvor mye vann som rant i fossen.

Vi lempet av oss sekken og gikk over på andre siden for å sjekke ut fossen før vi skulle spise.

Fossen var ikke helt tørr, men det er alltid et skue synes jeg.

Noen uker fram nå så kommer høstfargene i tillegg.

Med slikt vær så var det bare å glede seg til å sette seg ned for å nyte mat og kakao.

Jentene er ikke med ned til kanten, så de satt stille og ventet til vi var tilbake.

Tyttebæra begynner å bli moden.

Vi ble sittende å nyte nista en drøy time.

Nista er borte, da er det på tide med kos mener de firbeinte.

I og med at det var så lite vann så gikk det greit å gå under brua for å titte på fossen fra riktige siden. Men der så det bare ut som det var rett ned i avgrunnen.

Man så litt, men Kenneth mente vi måtte over på andre siden av brua, kanskje vi så noe bedre da.

Her ser man virkelig hvor bratt det er.

Kenneth måtte jo teste hvordan det gikk med tømmeret nedover fossen, så han fant en kubbe borte i skaukanten som skulle sendes utfor stupet.

Pink var lettere skeptisk, for hun liker ikke vann. Så når vi hoppet over bekken ble hun stående igjen.

Den butta og ville ikke over kanten, så med en liten dytt av grinda som kan legges på brua da steina var litt glatte utpå kanten der.

Når vi så hvilken behandling stokken fikk nedover og ble slått til pinneved nær sagt. Da er det  helt greit å holde seg på land der.

Det var ikke noen stillferdig ferd nedover, du hørte godt den dundret inn i fjellet nedover.

I løpet av sekunder var det over

Dette er ikke stedet du går på date med en fremmed som kan lempe deg utfor fossen for å bli kvitt deg.

På vei ned i avgrunnen

Det var det siste vi så til den

Ingrid nyter høsten

Pink hadde suset seg på andre siden av bekken da hun fulgte etter Kenneth, og i og med at hun ikke liker vann så var hun ikke særlig høy i hatten.

Det var nok en anelse dypere enn hun hadde tenkt seg.

Det kom en sommerfugl seilende, den hadde god tid

Utpå ettermiddagen var det på tide å finne bilen igjen.

Et siste bad før det var hjemreise.

Blåbærturen

Når Hr Yr sier at det skal bli solskinn så må man ut på tur. På lørdagen var det regn nesten hele dagen, så da var det godt å ha en plan på søndag. Kenneth og Ingrid hadde planer om blåbærtur, så da ble jeg med.

Når frokosten var spist og nista laget så plukket jeg dem opp for å sette kursen mot Strømsoddbygda. Vi parkerte i skråningen bak Luserud, vippet sekken på ryggen og bærplukkeren i hånda. Hundene fikk hvert sitt tre de ble bundet i, så kunne de spise de blåbærene som fantes i nærheten.

De var ganske systematiske for å få med seg all bæra.

Jeg har egentlig ikke tålmodighet for bærplukking, men jeg er god på å ta bilder da. Noe må man jo finne på fram til nista skal spises. Jeg fikk plukket omtrent 3 liter i løpet av turen, så jeg var veldig fornøyd jeg. Da har jeg blåbær til å ha på isen i vinter. 

Bæra var stor og søt, så det gikk realt å få med seg noe.

Det var mange andre som var ute i samme æren som oss denne dagen, for det var flere biler som passerte og rumper i været i lyngen bortover.

Hailey skotter etter mer bær når de nærmeste var spist opp.

Kenneth og Ingrid var nok litt ivrigere enn meg til å plukke, men så var jo jeg mer med for turen sin skyld enn for bæra.

Bøtta fylles raskt opp når de er to som tømmer der.

Pink gjeter den andre bøtta så ingen skal stikke av med den.

Serverings tid

Virket som Pink forventet noe annet enn blåbær

Alle skal få...

Merkelig nok klarte Hailey å holde seg like hvit hele dagen, men Bella fikk en skikkelig blåbærflekk på hofta innen vi var ferdige med blåbærturen.

Min egen variant av visa til Alf Prøysen. Alf Prøysen hadde mange godmodige visesnutter og fortellinger. Dagens unger har virkelig gått glipp av mye, tror ikke mange kan disse sangene lenger. Eller har hørt om karakterene som vi vokste opp meg i vår ungdom. Verden har gått videre sier dem, men burde vi ikke tatt med oss det hyggelige?

Det var en deilig høstdag at Kenneth sa til Ingrid

Nå går vi ut i skauen for det er så mye bær

Så får vi med oss mamma og Bella og Hailey

For det er nok å ta av det er mange tuer der

Men vi må ha en plukkekopp og den må være stor

Så stormet alle sammen inn i kjøkkenet til mormor

Og Kenneth fikk et melkespann og Ingrid fikk et krus

Og jeg fikk en melkekopp og et kremmerhus

Så fløy vi opp i Strømsoddbygda i en glad og vilter flokk

Og Pink fløy sist og skulle plukke i et lokk

Så kom vi opp i skauen og så kom vi til ei slette

Der var det bare blått i blått så langt du kunne se

Så satte vi oss ende ned så spiste vi oss mette

Så fant vi oss en tue hver og ropte fritt for den

Nå ser vi hvem som først får fullt nå setter vi gang

Og over hele sletta sa det kling og pling og plang

Først sang det i et melkespann så klang det i et krus

Det danset i en kopp og raslet i et kremmerhus

Men fra den minste tua sa det plingeling i flokk

For oppi den satt Pink og plukket i et lokk

Men plutselig så hørte de det raslet bakom trærne

Jeg tror det er en bjørn sa Ingrid, jeg vil hjem uhu

Det er nok kanskje bjørn sa Kenneth ja okse er det gjerne

I hvert fall er det sikkert at det kanskje er ei ku

Det beste er sa jeg, og så seg listig om,

At vi går pent og stille ned den vegen hvor vi kom

Først gikk Kenneth med et melkespann og Ingrid med et krus

Og Bella med en kaffekopp og Hailey et kremmerhus

Men Pink som sistemann gikk ikke stille nok

Der ringlet det av tjuefire blåbær i et lokk

Så kom det no'bak Kenneth det braket så i kvisten

Så spratt det fram et loddent dyr fra blåbærlyng og bar

Og tenk så var det hytteeieren, du som ville leke sisten

Han hadde luktet sporet så han visste hvor vi var

Så lekte vi en stund og spiste hele koppen tom

Og siden gikk vi hjem og trommet trommelommelom

Ja' vi tok bilen fatt og spiste nista vår ved Nedre Kollsjø'n 

* *