Regnbuen - håpets symbol

 

I går åpenbarte det seg en regnbue på ettermiddagen. Jeg var huslig av meg etter jobb., og når jeg hang ut tepper på verandaen så var det en stor regnbue som strakk seg fra den ene siden av dalen til den andre. Regnbuen blitt et symbol på håp: Alt blir bra! Barna har tegnet regnbuer og vist dem fram i vinduer, i sosiale medier, langs turstier. Vi trenger kanskje regnbuer nå for tiden?

Jeg er ikke bekymret, jeg bekymrer meg aldri. Det er rett og slett bortkastet energi. På jobben i går satte jeg på talen til Russeren. Jeg var spent på hva han egentlig kom til å si i den timen. Jeg er ikke den som sitter å ser nyheter eller hører på nyheter på radio annet enn når de tilfeldigvis er på radioen om jeg kjører bil. Men jeg har en runde eller to på nettaviser i løpet av dagen. Jeg visste han skulle tale klokka 14, så da måtte jeg liksom bare.

Jeg må jo si at alt han kunne klare å vrenge ut av seg i fult alvor og argumentasjonen holdt jo ikke vann. Han var fryktelig opptatt av gamledager, ikke bare gamledager, men eldgamledager. Jeg hadde egentlig tenkt å bare titte innom denne talen, men jeg ble sittende og se og kjente jeg fikk hakeslepp. Det er heller ikke noen hverdags begivenhet. 

Jeg er litt betenkt over hvordan verden er blitt. Er det mange milliarder folk som bare sitter som nikkedukker fordi en liten mann er litt lei at sandkassa si er blitt litt liten med årene. Det ble filmet ut over salen også, der var det en haug med grav alvorlige pyntede folk som klappet på de riktige stedene. Hadde det ikke vært logisk og vært jublende glade for å få tilbake deler av landet sitt? Burde det ikke vært trampeklapp og vill jubel?

Isteden var de grav alvorlige, blanke i øyene og noen tørket seg diskre i øyekroken. Var de tvangsplassert som et spill for galleriet? Det mest betenkelige er hvor lite resten av verden gjør for å stoppe han. Det som er minst overraskende er den norske statsministernes uttalelser. "Det er nødvendig nå at vi forholder oss rolige og ikke gjør noe annet enn å følge nøye med på utviklingen" Det er det eneste svaret han har om det dreier seg om matvarepriser, strømpriser, drivstoffpriser, eller en liten mann som vil ha større sandkasse å leike i. 

Hvordan vil dette gå, hvordan vil verden bli? På en måte er jeg glad jeg ikke er ung i dag. Jeg er glad jeg ikke bor i byen, jeg er glad jeg ikke bor nært noe militært mål. Jeg er betenkt over at jeg har ei datter i militæret stasjonert i Kirkenes. 

Kommer jeg til å få gjennomført neste års ferietur til Island? Hotell er fikset, leiebil er fikset, flybilletter er fikset, ferie fra jobben er godkjent... Helt klart en irrelevant problemstilling i det store perspektivet, men det er en stor ting for meg og min glede for sommeren.

Fræddasparty

 

Jeg vet vi har mange tilhengere ute i verden som koser seg med noen pusekatter sitt dagligliv. Er du interessert i andre katters helgestart kan du kikke inn på Feline Friday og sjekke ut. Jeg for min del tar helga nå og skal nyte fridager. Håper bare Hr Yr spiller på lag så jeg får noen turer i terrenget.

Det blir nok flere slike bilder av pusekatter som koser seg utover vinteren. Katter sover utrolig mange timer i døgnet, og det blir kaldere og kaldere etter hver nå. Klart kattene er ikke overbegeistret over regnvær heller. Så da oppholder de seg mye mer inne enn vanlig.

Gutter er som gutter flest og vil gjerne ha ut litt energi. Alle kattene fikk markekur i helga, så nå skal de være klare for en muserik høst. Daisey og Lurven slukte tabletten i litt våtmat, men Oliver spyttet de ut enda så små de var da jeg  hadde delt de opp. Men med litt frivillig tvang så skal han ha fått i seg dosa si også.

Stort sett alle kattemyter er basert på gammel overtro. Katter er jo litt mytiske dyr. Vi blir fremdeles forundret av dem, og er ikke alltid sikre på hva de egentlig vil eller føler. Sterilisering hjelper mot en rekke sykdommer, blant annet kreft. Derfor er dette en god idé uansett. For ikke å snakke om hvor mange kattunger som blir født hvert år som ingen mennesker ønsker å ta seg av… Å føde er forbundet med stor risiko for moren. Det er ingen støtte for teorien om at de bør føde før sterilisering. Vi vil heller si at det bare øker risikoen for at noe galt skal skje med katten din. Å få kattunger virker kanskje søtt og noe alle vil oppleve, men vi vet jo alle at det er mer enn nok katter som trenger et hjem.

Er du typen som snur og går en omvei hvis en svart katt krysset gaten foran deg? Slapp av. Dette er bare gammel overtro som trolig stammer fra tiden hvor vi fryktet hekser. Ryktet sa at hekser kunne forvandle seg selv om til svarte katter. Logisk tankegang på den tiden var derfor at svarte katter var forhekset. Nå vet vi at hekser kan bli katter i akkurat den fargen de vil.Katter er kjøttetere, og et vegansk eller vegetariansk kosthold har potensiale til å være virkelig skadelig for den. Fakta er at det er umulig for katten å få i seg all næring, vitaminer og mineraler den trenger gjennom mat uten kjøtt. Du kan selv være lykkelig som veganer, men ikke prøv å tvinge katten over på samme kosthold.

Katter lander alltid på beina. Dette er faktisk helt sant! Katter har en innebygget refleks som gjør at de kan snu seg i luften og lande på beina. Imponerende, eller hva? Men de kan skade seg likevel. Fall på 3-4 meter kan forårsake skader, selv om føttene berører bakken først. Det høyeste fallet en katt har overlevd sies å være 18 etasjer, men dette er et unikum.

God helg! 

Tømmeråsen på Noresund

 

Vil du være med på skikkelig utsiktstur i dag? Skue utover Krøderen?

Jeg kom over noen bilder på facebook, der ei hadde vært på en tur på Noresund. Flott utsikt og morsomme innslag langs veien fristet, så jeg måtte jo spørre etter utgangspunktet for denne turen. Jeg ble advart om at det ikke var lange turen, for jeg pleier å bli borte noen timer når jeg har fri en dag og drar ut på tur. Kort tur passer bra for Ingrid og Kenneth, så på søndag hadde de ingen planer. Da tok vi bilen opp til skiheisen i bunnen av Norefjell.

Vi gikk opp veien bak kraftstasjonen og hadde ikke gått mange meterne før første overraskelsen dukket opp. Det viste seg at de bildene jeg hadde sett på facebook var tatt på toppen. Resten av veien var også full av overraskelser.

Om du vil gjemme overraskelsene til du skal ta turen selv, så må du slutte å lese, for jeg tok bilde av dem og kommer til å vise fra hver eneste en. I allefall de vi så. En litt kjedelig vei ble spennende, for stislutt var nydelig med både bålpanne og flott utsikt.

Vi gikk først opp en annen grusvei på andre siden av kraftverket, tenkte ikke at veien var så flott å gå på. Der møtte vi ei dame med hund og siden vi var lettere usikre så spurte vi like godt om vi hadde rett kurs. Vi hadde bommet litt om vi ikke var så kjent, for den veien vi hadde startet på var ikke godt merket. Vi hadde kommet fram, men hun anbefalte annet utgangspunkt for all enkelhets skyld. 

Tenk på alt vi hadde gått glipp av med feil utgangspunkt.

Det var ikke lange stykket vi hadde gått før vi fikk litt utsikt over Krøderen når vi snudde oss.

Kenneth var vel den som så flest overraskelser. 

Det var opptil flere bekker som krysset veien, så hundene hadde nok å slukke tørsten med.

Rart det ikke var flere som var ute for å nyte båtlivet på en sånn dag.

Om du er litt usikker på hvor du skal, så var det nok av oppklarende skilt.

Etter en liten sjekk med hun som hadde lagt ut bildene, så viste det seg at det var en veldig enkel snarvei som kom igjen litt høyere opp på veien. Helt greit at vi ikke valgte den med andre ord.

Pink hadde litt maur i rumpa, så hun fikk noen intervall løp mellom Ingrid og Kenneth.

Pink løp som om livet sto på spill.

Kenneth og Pink var reale da, de ventet på at vi skulle komme etter.

Synes vi holdt bra fart oppover jeg. Når vi snudde og gikk ned igjen så virket det mye brattere enn vi hadde følelsen av oppover. 

Man ble litt som unger igjen, ventet bare på neste oppmuntring. Fint om noen andre som har gått denne veien sier fra om vi gikk glipp av en oppmuntring. Det var ikke mange i såfall.

Vi valgte ikke stien til Høgli heller.

Når man har med border collie på tur så blir sauene samlet.

Når veien slutter så er det bare å fortsette stien noen hundre meter.

Smilet satt løst innover langs denne veien. Utrolig hvor lite som skal til for å glede.

Om du var i tvil om du var på rett vei...

På toppen er kjærlighetsbjørka som er full av hjerter.

Kjærligheten blomstrer

Imponerende all jobben som er lagt ned for å lage stedet så koselig for de som tar turen.

Vi prøvde oss alle i "Ønske porten" og var godt fornøyde, helt til vi leste i turboka når vi spiste nista vår. Der var det nemlig ei som hadde ønsket seg en bever, og hilste fra seg og sin fremtidige bever. Det er ikke mye som skal til før en må trekke på smilebåndet og finne ut at noen har bedre fantasi enn en selv. Bever var ikke i mine tanker å ønske meg, for å si det sånn.

Ingenting er vel mer oppmuntrende enn trivelige kryllinger...

Alltid spennende med steder som har postkasse med turbøker i.

Og forresten, utsikten var slett ikke ille.

Bare sette seg på krakken og nyte bålpanna.

Gleder meg til å ta turen om et par år for å sjekke om dama har fått seg bever...

Med slik utsikt må man ha litt poseringer.

Ronja var turfølget denne søndagen. Det er ikke så ofte hun er med på tur, for langtur orker hun ikke lenger. Men hun setter stor pris på å få være med. Ikke noe tull når hun satt ved siden av Pink bak i bilen heller. Begge slappet av og la seg ned med en tynn netting mellom. Imponerende av to som ikke liker andre firbeinte noe særlig.

Pink venter på neste etappe.

Pink tar litt av når jeg kommer for å plukke dem opp. Når hun ser jeg har turbukse på meg så bærer det ut og så setter hun seg ved bilen. Er ei dør åpen så hopper hun inn.

Greit å ha noe å sitte på etter å gått opp alle bakkene. Det kom en like etter oss også, han hadde nok tenkt å ta seg en hvil på krakken. Men der satt vi tre og blomstret. Han stresset fram og tilbake på kanten tre fire ganger før han forsvant igjen. 

Tusen takk for turen, alltid like trivelig på tur med dere.